Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksende hjerte


Ingidano

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på snart fem år som har fått påvist voksende hjerte etter en utredning. Ene forkammeret som vokser. Ho ble født med hull i hjertet, så dette er vel noe som har utviklet seg fra dette. Akkurat nå går ho på tabletter for det, og etter ei uke så ser eg negative virkninger av medisinen. Ho er mye mer urolig om kveldene, selv etter tur, og matlysta har gått ned. Ho har også hovna opp i ansiktet. (Det med matlysta stod i pakningsvedlegget til mediinen at kunne skje). Har i grunnen sagt at den dagen eg merker at ho sliter med hjertefeilen, så vil eg avlive. Har også snakka med andre folk i hundemiljøet om hunden og sykdom, og får mye pepper fordi eg tenker avlivning i stedet for behandling.

Skal sies at dette var en veldig aktiv hund, har trent/konkurrert i agiliy uten problemer, før for ca et halvt år siden. Da begynte formen å dette. Nå går eg maks en halv time for dagen, og da er ho godt utslitt...

Oppsøkte veterinær for ca 2 1/2uke siden, pga ekstrem drikkelyst, og det ble påvist urinveisinfeksjon. Dette har ho fått behandling for. Eg tenker litt på at immunsystemet begynner å få nok, siden ho nå begynner å få infeksjoner? Tenker også på at dette i grunnen er en tilstand som ikkje kan reverseres, bare bremses... Er det verdt den tiden som er igjen, plager det hunden unødvendig?

Spørsmålet eg kommer med er i grunnen, hva ville du gjort om det var din hund?

Skrevet

Slik du forklarer saken hadde det ikke vært tvil i min sjel om at hunden må få slippe.

Du er den eneste som kan avgjøre dette,og at du vet selv hva som er best for din hund..

Skrevet

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å dømme deg for din avgjørelse,og er nesten sikker på at du vil få støtte her inne hva enn du velger.Det skal ikke være slik at man føler seg dum som lar en syk hund slippe.Tenker kanskje at dem som dømmer deg ikke vet hva det vil si og ha en syk hund,og se den visne foran deg.

Det er vondt,men i enkelte tilfeller kan det være en lettelse å vite at du har gjort det du kan..og det beste for hunden..

Skrevet

Er bedre å la hunden slippe litt for tidlig enn litt for seint. Du vet hva som er best for din hund, og slik du skriver her inne virker det ikke akkurat som at det er en hasteavgjørelse, men at du har tenkt nøye gjennom det. Skikkelig trist blir det uansett, men jeg tror du gjør det rette :icon_confused:

Skrevet

Dette er din hund, det er du som kjenner henne best, og det er du som vet hvordan livskvaliteten hennes er. Som du sier, så er dette en tilstand som ikke kan reverseres - den kan, i beste fall, bremses. Hvordan syns du livskvaliteten til hunden din er? Etter innlegget ditt å dømme, så syns du ikke den er så bra som hunden fortjener.

Jeg har selv avlivet flere unge hunder, hvor av den siste sikkert kunne levd lenge enda som "sofahund" med nok tilrettelegging og medisiner. "Alle" andre så en aktiv, fornøyd, liten, hund. Men de så ikke hunden jeg tok med meg hjem etter turer og kurs, de så ikke det skjelvende lille knøttet som ikke klarte å roe seg fordi det var vondt, ikke ville ut fordi det var vondt, ikke kunne løpe og leke som hun ville uten vondt. Lille, livsglade, hunden som noen dager ikke ville stå opp, fordi det var vondt å hoppe ned fra senga, og så videre. Dette var det kun jeg som så. Så helt ærlig, hva mange andre hundefolk som ser hunden din kun på trening mener, det hadde jeg ikke brydd meg noe om. Det er du som lever med hunden, det er ditt valg, og slik jeg ser det du skriver, så virker det som du har hodet på riktig plass, og tenker på hundens beste.

Lykke til med en utrolig vond avgjørelse.

Skrevet

Min venn hadde også en hund med voksende hjerte. Han var ikke i tvil om at avliving var det beste. Utrolig trist, men veterinæren vår sa at det var det eneste rette.

*klem til du*

Skrevet

Jeg var gjennom akkurat det samme for 1,5år siden. Hunden min hadde også voksende hjerte og fikk etterhvert mye væske i lungene. Medisinene hadde mye bi-virkninger og siden jeg visste at han aldri ville bli bedre, bare verre så valgte jeg å la han slippe mer. Han hadde hatt ett lykkelig og godt liv til tross for hjertefeilen. Han ble 7år, men jeg hadde gjort samme valget om han hadde blitt dårlig da han var 3år. Jeg har savnet han veldig og det er vondt å miste de, men tross alt bedre å miste de litt før og slippe å la de lide unødvendig fordi vi kommer til å savne de..

Lykke til med valget ditt, det er ikke lett, men bare du kan se hva som er best for din hund. *trøste klem*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...