Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund tråkket på sprøytespiss!


Linda Marie

Recommended Posts

Dette har jeg faktisk tenkt på før, fordi bikkja mi alltid går i de verste grøftekantene og langt inni buskas. Sånnt skulle **** ikke vært lov, det er mitt største mareritt. Ser jeg sprøyter i byen går jeg i en stor bue rundt dem, klarer ikke være i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan vel strengt tatt ikke få HIV siden H står for HUMAN immunodeficiency virus. Du har jo FIV (feline) immunodeficiency virus, men ikke noe hos hund. HIV og FIV er to forskjellige virus som ikke har mye med hverandre å gjøre. Men hunder kan sikkert få noe de og, gudene vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan vel strengt tatt ikke få HIV siden H står for HUMAN immunodeficiency virus. Du har jo FIV (feline) immunodeficiency virus, men ikke noe hos hund. HIV og FIV er to forskjellige virus som ikke har mye med hverandre å gjøre. Men hunder kan sikkert få noe de og, gudene vet.

:icon_confused: Tenkte ikke så veldig langt før jeg spurte hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med Sofus for mange år siden (rundt ca. 2 år eller mer kanskje?). Jeg må innrømme at jeg heller ikke tenkte så veldig langt og kontaktet veterinæren. Men ble fort beroliget etter den telefonsamtalen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
fvn.no kan en lese om en hund som tråkket på en sprøytespiss under den daglige turrunden. Huff!

....og jeg skjønner alvorlig talt ikke at dette er noe å hyle om - sånn med unntak av at det kanskje ikke hadde vært så bra om det var ett barn som tråkket på den......... og ja - kanskje at det er litt ekkelt å ta den ut igjen, den kan brekke osv. - men utover det så er vel ikke akkurat en sprøytespiss noe å skrive om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det hadde kanskje ikke vært så bra om et barn hadde tråkket på en.

Kanskje.

Det hadde kanskje bare vært greit om vi sluttet å behandle sprøytespisser som "biohazard".

Jeg vet ikke om du jobber i helsesektoren og dermed har fått deg ett veldig avslappet forhold til tilfeldige sprøytespisser rundt om på gata, men i såfall hadde jeg muliggens tatt en liten sjekk på hvilke sykdommer du kan få og hvordan du faktisk ikke snur livet tilbake igjen om DU får sykdommer av disse sprøytene.

Fader ass, hadde Luna tråkket på en sprøyte hadde jeg måttet ta den ut igjen med 5 cm tykke hansker som etterpå ble puttet i en biohazard-søppelboks. Andre menneskersbasselusker og virus, generelt andre menneskers BLOD, holder jeg meg faktisk for god for :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skremmende at samfunnet faktisk har kommet dit henn at en sprøytespiss ikke er noe å skrive om :icon_confused: Jeg kommer aldri til å bli vant til det, og kommer til å synes det er grusomt om noen av mine hunder tråkker på en. For ikke å snakke om jeg selv kommer borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt trist hvor redd man har blitt for alt mulig, jeg..

Man får IKKE HIV av å ta på en sprøyte med blod på. Heller ikke ved å snakke med Aids-syke, eller la hunden sin bli bedømt av en HIV-positiv dommer, liksom.

Hepatitt vil nok kunne smitte fra hund til menneske (jeg bare gjetter) men sykdommer kan man da få på så mange måter.

Joda, trist og vondt for en hund å trå på en sprøytespiss, såklart. Men noen stor nyhetssak er det vel ikke akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...