Aggressiv hund?

[Wanderlust]

kanskje fordi man har erfaring med denne type adferd :closedeyes:

Og man vet alt om hunden etter et innlegg? Skulle tro man hadde en haug av eksperter her. Eller.... Jo det har vi jo

[AnnikenK]

Og man vet alt om hunden etter et innlegg? Skulle tro man hadde en haug av eksperter her. Eller.... Jo det har vi jo

Les det første innlegget til TS en gang til, hvor h*n beskriver gjentatte utfall mot mennesker. I tillegg kom det et nytt innlegg i går som beskriver lite hyggelige situasjoner. Hvis man en gang har levd med en problemhund (for det er det jo ikke tvil om at det er, eller?), så har man noen referanserammer å trekke konklusjoner ut fra. Jeg gjør det selv og jeg vet at jeg ikke hadde orket et sånt løp en gang til. Det er tidkrevende, frustrerende og ofte veldig, veldig trist og leit - pluss at det blir som regel j**** dyrt.

Jeg forstår at TS ønsker å prøve. All ære til h*n, men når man starter en tråd som dette kan man ikke forvente at man bare får klapp på skulderen og lykke til som svar. Her er det individer av alle slag med så mange ulike erfaringer at noen "klare" svar vil det komme. Ja, det er veldig sårt og trist, men hvis man ikke tåler det bør man gå andre steder med problemene sine.

[Turnip]

En hund som du beskriver anser jeg ikke for å være en som tripper avgårde i nervøsitet.

Nei, han er ikke det nå, men han var det før. Før vi begynte å ta tak i problemene... Prøver bare å få frem at det kan gi resultater med hardt arbeid...

[karik]

Uff, denne debatten er kommet på feil spor. Vi må ikke glemme at dette er hunder med de muligheter og begrensninger de gir. Jeg håper jeg misforstod ditt innlegg, cockerskrulle og at det ikke er sant at du har forlatt en mann for en hund som tydelig har store problemer. For meg er det helt uakseptabelt å bortforklare at en hund er så usikker i møte med mennesker at man velger bort kjærester og bytter bolig.

Vi må ikke glemme at enkelte cockere har et alvorlig gemytt problem. Dette kan holdes i sjakk med trening osv., men er det ikke komme utenom at disse hundene lider av sin usikkerhet.

Jeg har selv avlivet en cocker med dårlig gemytt, en vanskelig og tøff avgjørelse. Men vi må snakke sant om det gemyttproblemet vi har - og dessverre er det individer som må få slippe.

Cockerfan

[Vala]

Nei, han er ikke det nå, men han var det før. Før vi begynte å ta tak i problemene... Prøver bare å få frem at det kan gi resultater med hardt arbeid...

Ja, men jeg har jo ikke sagt noe om Mike? Har jeg vel? Slik jeg ser det, så er TS sin hund og din hund to forskjellige individer. Når TS har undersøkt det som kan undersøkes, så er det jo opp til vedkommende å bestemme seg for hva h*n vil. Det jeg helst ville få poengtere (som noen ofte glemmer) er at det er en grense for hvor lenge en skal prøve. Ofte trekker en denne grensen lengre enn hva som gagner hunden. Og DET er noe man helst ønsker å unngå.

[Turnip]

Uff, denne debatten er kommet på feil spor. Vi må ikke glemme at dette er hunder med de muligheter og begrensninger de gir. Jeg håper jeg misforstod ditt innlegg, cockerskrulle og at det ikke er sant at du har forlatt en mann for en hund som tydelig har store problemer. For meg er det helt uakseptabelt å bortforklare at en hund er så usikker i møte med mennesker at man velger bort kjærester og bytter bolig.

Dessverre er det sant at jeg byttet bolig og gikk fra min kjære. Men hunden min var ikke det avgjørende, men det hadde utrolig mye å si. Men nok om det egentlig. Jeg flyttet til et sted han ville trives bedre, da overgangen fra enebolig til blokk var noe han ikke taklet bra i den tilstanden han var i for et år tilbake.

Jeg bortforklarer meg ikke med at han er så usikker i møte med fremmede mennesker. Jeg vet hvorfor han er sånn, og det er faktisk av ting han har opplevd, og jeg som hundeeier som har gjort endel feil rett og slett. Han er min første hund, og det er ofte man gjør litt feil og prøver mye forskjellige treningemetoder.

Det er dessverre mye dårlig gemytt ute og går på cockerne...

Men hvordan vet man at problemet er så alvorlig at avlivning kommer inn i bildet?

[Vala]

*klippet*

Men hvordan vet man at problemet er så alvorlig at avlivning kommer inn i bildet?

Vel, når en forteller at hunden til stadighet angriper mennesker etter å ha hilst normalt på dem så ville det for meg vært noe som enten måtte kunne forklares medisinsk eller så ville det blitt avlivning. Om dette er overdrevent eller ei vet jeg ikke, men en ting jeg vet er at det MINSTE jeg skal kunne kreve av min hund er å IKKE angripe mennesker (i flertall).

Der hadde jeg trukket grensen såfremt det altså ikke forelå noe medisinsk bak oppførselen.

EDIT;: oppdaget nettopp at ts har nevnt i et overstående innlegg at hunden aldri har bitt, kun løpt på personene og knurret/bjeffet. Vet ikke om jeg har oversett dette eller om dette er endret. Men ja, til tross for dette- jeg ville fremdeles reagert SÆRS negativt på en slik oppførsel. En hund må gjerne si ifra at "dette liker jeg ikke", men da skal den fjerne seg. Ikke gå imot på denne måten.

[karik]

Problemet er alvorlig når man ikke kan leve et helt normalt hundeliv med hundene sine. Med et vanlig hundeliv mener jeg at hundene kan være med hvor som helst uten at det blir noe styr, at man kan gå på tur enten med hunden i bånd eller løs uten at man redd for at hunden skal angripe mennesker eller dyr.

Dessverre er det mange veter som anbefaler kastraksjon av hannhunder som ikke funker.Dette er forkastelig og man vil erfare at aggresjonen ikke ligger i testikelene men i hodet på hunden. Kastraksjon er i henhold til dyrevernloven bare lov av medisinske årsaker.

Du forteller at du trener mye med hunden din. Det er selvfølgelig kjempe bra. Men, du bør tenke gjennom følgenende problemstilling: Hvorfor trener jeg så mye? Er det fordi jeg og hunden min elsker det eller er det angsten for at hunden "klikker" uten denne treningen.

Cockerfam

[Cathrine og Killja]

Vel, når en forteller at hunden til stadighet angriper mennesker etter å ha hilst normalt på dem så ville det for meg vært noe som enten måtte kunne forklares medisinsk eller så ville det blitt avlivning. Om dette er overdrevent eller ei vet jeg ikke, men en ting jeg vet er at det MINSTE jeg skal kunne kreve av min hund er å IKKE angripe mennesker (i flertall).

Der hadde jeg trukket grensen såfremt det altså ikke forelå noe medisinsk bak oppførselen.

EDIT;: oppdaget nettopp at ts har nevnt i et overstående innlegg at hunden aldri har bitt, kun løpt på personene og knurret/bjeffet. Vet ikke om jeg har oversett dette eller om dette er endret. Men ja, til tross for dette- jeg ville fremdeles reagert SÆRS negativt på en slik oppførsel. En hund må gjerne si ifra at "dette liker jeg ikke", men da skal den fjerne seg. Ikke gå imot på denne måten.

enig . det er tildels akseptabelt at de i en ubehagelig situasjon trekker seg unna umiddelbart :closedeyes:

[Turnip]

Ok, så hvis du har en hund som ikke omgås med alle mennesker og som du ikke kan ha med overalt, den har ikke livets rett da? Veldig firkantet sagt av meg egentlig. Men det er det også å si at hunden burde avlives pga den har aggressive tendenser også.. Man må klare å se litt utenfor den firkantede boksen også...

Du forteller at du trener mye med hunden din. Det er selvfølgelig kjempe bra. Men, du bør tenke gjennom følgenende problemstilling: Hvorfor trener jeg så mye? Er det fordi jeg og hunden min elsker det eller er det angsten for at hunden "klikker" uten denne treningen.

Cockerfam

Vet ikke om dette var til meg?

De fleste trener for å oppnå ting, de har et mål, et mål for hundeholdet...

Mitt mål er å ha en velfungerende hund, en hund jeg trives med..

Og ja, jeg liker treningen, og hunden min gjør også det. Vi trener mye variert, ikke bare på det med mennesker.. han bærer kløv, går spor, trener feltsøk, lydighet, vi jogger og vi koser oss med daglie lange turer...

Er ikke noen angst her, jeg er forberedt på tilbakefall når som helst. Og tar det den dagen det evt kommer.

Jeg regner ikke med at alle her inne har prikkfrie hunder selv om det virker sånn utfra det folk sier...

[cyanea]

Jeg er en av de som også har måttet avlive hund, som først var utagerende, og som senere bet.

Vi prøvde alt mellom himmel og jord; dyrlege, adferdsterapaut, trening i årevis sammen med andre problemhunder og kjemisk kastrering (vet anbefalte å prøve dette før full kastrering). I alle disse årene måtte vi ha øyne i nakken, for hvis det kom et barn, en syklist, en jogger, en gammel dame med briller eller stokk, så "våknet" villdyret, og han kastet seg mot dem. To ganger klarte han å bite fordi jeg ikke klarte å holde han igjen. Han måtte stenges inne hvis vi fikk besøk av voksne han ikke kjente, og hadde vi besøk av barn puttet vi han inn i buret i bilen, og parkerte bilen i garasjen. Vi flyttet fra rekkehus i byen til et hus langt fra naboer, venner, jobb osv. Vi kunne heller aldri gå tur der det var mulighet for å treffe andre mennesker. Vi kunne aldri reise på ferie med venner, vi feiret nyttårsaften alene, juleaften måtte hunden tilbringe i bur, ingen kunne komme på overraskende besøk til oss osv.

Nå, mange år senere, har jeg veldig delt forhold til at vi gjorde alt dette for hunden vår: 1. Jeg angrer for at jeg brukte flere år av livet mitt på å være redd for hva som kunne skje, og jeg kommer ALDRI til å gjøre det samme for en annen hund 2. Jeg er glad for at vi gjorde hva vi kunne, for da slipper vi å ha dårlig samvittighet for at vi ikke gjorde nok.

Jeg har egentlig ikke noe råd til TS, dette er noe h*n må finne ut av selv. Men vi er mange som ikke har/har hatt prikkfrie hunder, og det kan være en mager trøst når man står oppe i en sånn situasjon.

[Aya]

Ok, så hvis du har en hund som ikke omgås med alle mennesker og som du ikke kan ha med overalt, den har ikke livets rett da? Veldig firkantet sagt av meg egentlig. Men det er det også å si at hunden burde avlives pga den har aggressive tendenser også.. Man må klare å se litt utenfor den firkantede boksen også...

Ja, det synes jeg. Jeg ville avlivd en hund med aggressive tendenser, på flekken- jeg ville tatt ansvar for omgivelsene, og for min hund. Jeg tror ikke en hund med så store problemer ift fremmede mennesker har det noe fint i det hele tatt, med mindre man bor langt inne i skogen. Som regel er en hund nødt til å forholde seg til fremmede (om du ikke da isolerer deg totalt), og det vil innbære begrensninger i hundens liv om man alltid må unngå dette.

[Cathrine og Killja]

Ja, det synes jeg. Jeg ville avlivd en hund med aggressive tendenser, på flekken- jeg ville tatt ansvar for omgivelsene, og for min hund. Jeg tror ikke en hund med så store problemer ift fremmede mennesker har det noe fint i det hele tatt, med mindre man bor langt inne i skogen. Som regel er en hund nødt til å forholde seg til fremmede (om du ikke da isolerer deg totalt), og det vil innbære begrensninger i hundens liv om man alltid må unngå dette.

enig med deg..... lite stilig å ha et liv hvor man må begrense seg, eller isolere seg helt

[hellepelle]

Dessverre er det mange veter som anbefaler kastraksjon av hannhunder som ikke funker.Dette er forkastelig og man vil erfare at aggresjonen ikke ligger i testikelene men i hodet på hunden. Kastraksjon er i henhold til dyrevernloven bare lov av medisinske årsaker.

Er det virkelig sant? Jeg har hørt massevis av historier der hannhunder roer gemyttet etter kastrasjon (iallefall hannund mot hannhund-agressjon). Jeg kan ikke ha hunden min løs fordi han da lett havner i potegemeng med ande hannhunder, og vurderer derfor å kastrere ham. Kan ikke dette være et alternativ mener du? Dessuten har han stukket av et par ganger. Og sjansen er der jo for at det skjer igjen, og kanskje finner seg en tispe å lage babyer med..

Helle og Villmunn

[Cathrine og Killja]

Er det virkelig sant? Jeg har hørt massevis av historier der hannhunder roer gemyttet etter kastrasjon (iallefall hannund mot hannhund-agressjon). Jeg kan ikke ha hunden min løs fordi han da lett havner i potegemeng med ande hannhunder, og vurderer derfor å kastrere ham. Kan ikke dette være et alternativ mener du? Dessuten har han stukket av et par ganger. Og sjansen er der jo for at det skjer igjen, og kanskje finner seg en tispe å lage babyer med..

Helle og Villmunn

kastrering kan hjelpe, men trenger ikke gjøre det. kommer an på hvor problemet sitter, pluss hvor innlært atferden er..... servicehunder, og førerhunder er kastrert, og de er stort sett meget vennlige mot folk, og dyr jeg kjenner mange hanner som er kastrert. noen av disse har blitt myyyye bedre, mens andre ikke

[Turnip]

Er det virkelig sant? Jeg har hørt massevis av historier der hannhunder roer gemyttet etter kastrasjon (iallefall hannund mot hannhund-agressjon). Jeg kan ikke ha hunden min løs fordi han da lett havner i potegemeng med ande hannhunder, og vurderer derfor å kastrere ham. Kan ikke dette være et alternativ mener du? Dessuten har han stukket av et par ganger. Og sjansen er der jo for at det skjer igjen, og kanskje finner seg en tispe å lage babyer med..

Helle og Villmunn

Min snudde tvert om, var på ingen måte hannhund agressiv før jeg kastererte han, ca 2 måneder etter kastereringen, så tåte han svært lite hannhuner.

Måtte dessverre kasterere han da han sleit i flere dager hvis en løpe tispe var i nærheten, markerte ned hele leiligheten, spiste ikke og hadde alt for høyt testosteron i kroppen (Det ble målt)

[Martine]

Nå er vi hjemme fra dyrlegen igjen.

Dyrlegen kunne gjøre hva hun ville mot han uten at han reagerte. Kunne sjekke tenner, ører, testikler, rett og slett ta på hele hunden uten at han gjorde noe. Vi slapp han løs på gulvet og han satte seg faktisk ved siden av henne når han ikke fikk oppmerksomhet. Dyrlegen kunne med en gang si at han var en dominant hund, som ble bekreftet da han markerte der inne hele to ganger.

Vi fikk flere tips om hvordan vi skal trene. Han skal aldri få hilse først på gjester, aldri gå ut først, ikke få noe så lenge han ber om det, og vi skal kun la fremmede (for han) hilse på han hvis de tør å stå stille selv om han skal skremme. I slike situasjoner er det "ikke lenger min hund". Jeg skal altså ikke støtte han. Hun sa at han helt sikkert tenker at han har tennene, og jeg er smart så da er vi liksom et team. Vi skal heller ikke kreve så mye av han slik at det blir mas, men det vi krever skal vi fullføre 100%.

[Huldra]

Nå er vi hjemme fra dyrlegen igjen.

Dyrlegen kunne gjøre hva hun ville mot han uten at han reagerte. Kunne sjekke tenner, ører, testikler, rett og slett ta på hele hunden uten at han gjorde noe. Vi slapp han løs på gulvet og han satte seg faktisk ved siden av henne når han ikke fikk oppmerksomhet. Dyrlegen kunne med en gang si at han var en dominant hund, som ble bekreftet da han markerte der inne hele to ganger.

Vi fikk flere tips om hvordan vi skal trene. Han skal aldri få hilse først på gjester, aldri gå ut først, ikke få noe så lenge han ber om det, og vi skal kun la fremmede (for han) hilse på han hvis de tør å stå stille selv om han skal skremme. I slike situasjoner er det "ikke lenger min hund". Jeg skal altså ikke støtte han. Hun sa at han helt sikkert tenker at han har tennene, og jeg er smart så da er vi liksom et team. Vi skal heller ikke kreve så mye av han slik at det blir mas, men det vi krever skal vi fullføre 100%.

Okei, for det første: en hund som markerer inne er ikke dominant. For det andre ville jeg vært EKSTREMT skeptisk til å la en dyrlege komme med atferdsråd. De har ca 8 timer totalt i løpet av hele veterinærstudiet, som går på atferd, og det er ikke kun hund det er snakk om da nei..

Derfor: ta hunden med til en skikkelig atferdsterapeut i stedet, og slutt å tenk på hunden din som dominant.

Årsaken til at han tisser inne, kan være så mangt. Det er mange, mange hunder som tisser inne hos dyrlegen, fordi det lukter så mye der inne, at de "tror" de kan tisse der. I tillegg har jo som sagt andre hunder tisset inne der, noe som øker sannsynligheten for at andre hunder tisser. Noen hunder tisser inne fordi de er litt stresset, og det å tisse er "en ting å gjøre når de ikke helt vet hva annet de kan gjøre". Man kan se samme type atferd på hundepensjonat; det lukter MYE hund, noen hunder har tisset der før, hunden blir litt stresset fordi den ikke helt skjønner situasjonen, og vips har den tisset inne. Det har nada med dominans å gjøre.

Fint at dyrlegen kunne håndtere hunden din, men det eneste det tyder på, er at han skiller mellom folk han gjør utfall mot. Var dyrlegen mann eller dame? Er det kun menn hunden din pleier å utagere mot, eller har han gjort det mot kvinner og barn også? Har han opplevd noe ekkelt med menn en gang, kanskje når han var liten?

Ellers er det bra for alle hunder å ha faste regler å forholde seg til. Det gjør at de lærer seg hva som forventes av de i forskjellige situasjoner, og gjør at hunden får større selvtillit siden han ikke blir usikker på hva han skal gjøre da og da.

Personlig ville jeg likt å sett hunden når den gjør utfall, for å kunne si noe om dette stammer fra frykt, eller om det er irrasjonelt, og kanskje rent aggressivt. Likevel mener jeg at det meste av aggresjon (mot mennesker/hunder) stammer fra frykt. Kanskje er det noe du ikke ser, som andre med et mer trent øye vil klare å se? Kanskje kan de se tegn til når hunden vil gjøre utfall, se hva som utløser det, og på den måten kunne si hva dere bør gjøre/ikke gjøre for å unngå utfall, og hvordan dere evt kan trene på dette. Jeg har nemlig aldri selv sett en cocker med såkalt "cocker-rage", som er ymtet frempå her at kan være tingen, og det er også veldig få cockere som har dette. Derimot er det flere cockere som har gemyttproblemer, og dette er IKKE det samme! Man skal ikke unnskylde en "sint cocker" med at det er cocker-rage, for dette rage-syndromet er MYE mer omfattende enn "litt" sinne. De som har virkelig opplevd det, sier at det ser ut som om hunden får et anfall, og at anfallet kommer uventet. Øynene blir helt rare, hunden er utilgjengelig, og det virker ikke som om den husker hva som har skjedd etter anfallet. Det virker som om hunden "blir borte" under anfallet, og at den "plutselig våkner igjen". En cocker som derimot er skeptisk til visse folk, eller som har lært seg en ufin måte å hilse på, er noe HELT annet!

Det er en kjent sak at cockere, og tildels andre spaniels, kan ha tendenser til ressursforsvar. Noen forsvarer eier, liggeplass, mat, leke, dører osv. Noen vil kalle dette en dominant hund, og jeg er mer enig i at dette er dominans, enn at det å fly på vilt fremmede er dominans. Ser du forskjellen? Noen spaniels er betydelig skarpere enn hva folk flest vet, dessverre. Og de skal ikke være slik! Har selv opplevd meget ufine spaniels, og det er trist å se hva avl kan gjøre med raser som ellers er så trivelige. Det er ikke normalt, og det er ikke korrekt i forhold til rasestandarden. Hvis man ser på hva de ble brukt til før i tiden, kan man også se at slik atferd er uforenelig med praktisk fuglearbeid; støtende og apporterende, gjerne sammen med flere hunder. Siden avl i det siste har blitt peilet inn på utstilling, har mye av dette gått i glemmeboka, dessverre.

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, men vær så snill: kontakt en skikkelig atferdsterapeut. Kanskje den samme som hjalp Silje med Mike kan hjelpe dere? De har jo tross alt fått fin fremgang, høres det ut som.

[AnnikenK]

Bare for å ha sagt det: Hvis hunden har fryktaggresjon vil denne adferden sannsynligvis forsterkes ved kastraksjon.

[Turnip]

Bare for å ha sagt det: Hvis hunden har fryktaggresjon vil denne adferden sannsynligvis forsterkes ved kastraksjon.

Signerer denne!

Mike ble mye mye verre med fryktaggresjon, den ble bare forsterket når han ble kasterert. Han ble mye mer usikker når han ble kasterert også.. Men nå hadde han en ganske dramatisk kasterering som gjorde at han sleit mye i ettertid.

Det at han markerte hos veterinæren kan kombineres med at han er dominant, er bare tull...

Mike er en så lite dominant hund som det går ann å bli, og han tisser inne hos de fleste veterinærer pga han er usikker der, stress, "alle andre har tisset der"

Jeg kan virkelig anbefale adferdstreneren min sterkt.. Hun har jobbet mye med Mike, og har erfaring med cockere generelt da hun også har/hatt et par av de den siste tiden. Du kan evt sende meg en PM så kan du få navn og nr.. Men det er ikke hun som gjør "alt" hun står bak og "dytter" er du som gjør jobben.

[Martine]

Har merket selv at de som viser han at de er sjefen gjør han ingenting mot. Det er heller de som ikke gjør noe særlig ut av det, lar han hoppe opp og slikt han reagerer på. Og jeg merker at han gjør ingenting så lenge jeg ikke er der (har skjedd en gang når bare kjæresten min var der). Er han ute i hagen alene, eller inne i boksen i stallen alene så tør han ikke å gjøre noe så lenge det ikke er andre hunder i nærheten som "girer" han opp.

Fikk telefonnummeret til han Espen fra Dyrisk, han er visst veldig flink. Noen som har erfaring med han?

Santo har "angrepet" både kvinner og menn, men jeg tror egentlig det er fordi han ble skremt hos dyrlegen forrige gang. Men da skulle man trodd han hadde vært redd i dag også...Dyrlegen ga han godis for så å sjekke om han reagerte når hun rørte han, noe han ikke gjorde.

Vi har også merket at han er rimelig dominant. Han prøver seg på det meste, men når han vet hvem som er sjefen gir han seg.

Utenom dette er han en helt super hund! Lettlært, glad og snill. Halen går konstant, og han gjør alt for å få tak i fotballen sin...Håper han blir bedre nå når vi har fått tips, og skal ringe Espen.

[Cathrine og Killja]

en dominant hund , prøver seg ikke på noe..... den er selvsikker, og stabil ...... trenger ikke tulle , da den vet sin posisjon

[karik]

Hva skjer?? Er det vanlig å la hunder tisser/markerer inne????

[PsychoLynx]

Hva skjer?? Er det vanlig å la hunder tisser/markerer inne????

Nei, ingen har vel sagt heller det. Men det er derimot HELT vanlig at hunder markerer inne hos veterinæren...

[Cathrine og Killja]

mine hunder har ALDRI tisset inne hos dyrlegen........