Gå til innhold
Hundesonen.no

Etter fødsel...


Floke

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei.

Min bror har to engelske staffer, en hann og en tispe . Tispa har nett fått valper. (Hannen er forøvrig ikke far til valpene, da tispa var drektig da han kjøpte henne.)

Tispa er blitt litt aggressiv mot han etter fødsel, så når han blir for nærgående (noe som skjer hele tida da han prøver jukke på ho, slikker ho diverse steder osv) så flyger ho i han. Regner for så vidt med at det er normalt.

Det jeg lurte på er dette: Tispa har noe utflod lignede greier som kommer ut, det er litt slimaktig, noen ganger litt grønt i farge, og ene gangen såg det ut som det var blod miksa inn i "utfloden" (det var ikke rent blod). Er det normalt? Ho har det ennå, over 1 uke etter fødsel.

Hverken jeg eller min bror har noen erfaring med tisper som har født, så jeg er litt usikker.

Skrevet

Hei!

For det første - la tispen få fred for hannhunden. Steng dører, sett opp grinder mellom rommene eller hva-som-helst for at tispen skal få ro med valpene sine. Å ha en hannhund rekende oppi valpekassen hennes skaper bare stress, og kan lett lede til endel ekle konsekvenser.

Utflod - ganske normalt etter en fødsel, men samtidig må man være oppmerksom. Utfloden må absolutt ikke lukte noe som helst. Dessuten bør man ta tempen på en tispe som har dette - slik at man kanskje kan snappe opp om det er en livmorbetennelse på gang (eller evt en eller annen valp som sitter igjen).

Det beste er kanskje å ta en tur til veterinæren med henne, bare for å være helt sikker på at alt er som det skal.

Lykke til!

Susanne

Skrevet
Hei!

For det første - la tispen få fred for hannhunden. Steng dører, sett opp grinder mellom rommene eller hva-som-helst for at tispen skal få ro med valpene sine. Å ha en hannhund rekende oppi valpekassen hennes skaper bare stress, og kan lett lede til endel ekle konsekvenser.

Utflod - ganske normalt etter en fødsel, men samtidig må man være oppmerksom. Utfloden må absolutt ikke lukte noe som helst. Dessuten bør man ta tempen på en tispe som har dette - slik at man kanskje kan snappe opp om det er en livmorbetennelse på gang (eller evt en eller annen valp som sitter igjen).

Det beste er kanskje å ta en tur til veterinæren med henne, bare for å være helt sikker på at alt er som det skal.

Lykke til!

Susanne

Takk for svar.

Hannen og tispa holdes avskilt mesteparten av tida, og han blir naturligvis holdt unna valpekassen (den er på soverom). De treffes bare når ho får komme ut fra soverom, skal ut å tisse eller hilse på meg.

Det var det jeg også tenkte, men var litt usikker i og med at jeg aldri har vært borti en tispe med valper. Skal be han ta ho med til dyrlege for en sjekk jeg.

Skrevet
Er ille når andre uteforstående må råde deg til å ta med hunden til dyrlegen <_<

Du er litt av ei solstråle du, Jane :blink:

Les første innlegget en gang til, og legg merke til den setningen om hvem som eier disse staffene?

Skrevet

Det skrev hun sikkert fordi ts skrev dette "Skal be han ta ho med til dyrlege for en sjekk jeg. "

Det er jo han som altså må råde sin bror til å ta med hunden til vet.

Skal ikke være lett her på nett!:blink:

Skrevet
Det skrev hun sikkert fordi ts skrev dette "Skal be han ta ho med til dyrlege for en sjekk jeg. "

Det er jo han som altså må råde sin bror til å ta med hunden til vet.

Skal ikke være lett her på nett!:blink:

Det står også i start-innlegget at hverken han eller broren har erfaring med tisper som har valper, ikke sant? Og utflod er faktisk ikke uvanlig på tisper som har født, så hva med å droppe å være nedlatende?

Jeg hadde forøvrig blitt grinete om jeg hadde blitt holdt ansvarlig for hundeholdet til familie/venner - voksne folk må faktisk ta ansvar for sånt sjøl, og det eneste man kan gjøre når det ikke er ens egne hunder det gjelder, er å prøve å gi råd og hjelpe til. Da er det vel ikke overdrevent hyggelig at folk kommer med sånne kommentarer? Sånn med tanke på hvor ****** viktig det er at man er hyggelig her inne støtt, liksom?

Skrevet

Har bedt han ta tispen med til dyrlege, men vet ikke om det har blitt gjort ennå.

Hvor lenge er det egentlig normalt at en tispe har utflod forresten, om noen vet det?

Takk for svar forresten ^^

Skrevet

Hundesonen bør være et sted hvor en får svar på alle utenkelige og tenkelige spørsmål, og den gode, gammle regla om at det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar - ser ut til å holde seg meget godt :blink: Kan være greit å huske på at alle har vi vert ung og uerfaren engang.... :blink:

Skrevet

Ja ikke sant. Det blir jo sånn at man kvier seg for å spørre etterhvert, og det vil jo muligens forverre en situasjon istedenfor at man bruker muligheten man har til å hjelpe.

Skrevet
Du er litt av ei solstråle du, Jane :ahappy:

Les første innlegget en gang til, og legg merke til den setningen om hvem som eier disse staffene?

Fullstendig klar over at trådstarter ikke er eier, min kommentar var myntet på broren hans, og jeg syns fremdeles det er ille at andre uteforstående må fortelle deg at nå bør du dra til dyrlegen.

Som regel er jeg solstråle, men noen ganger blir man bare oppgitt :icon_confused:

Greit at det sitter mange mennesker her med mye nyttig info om hundehold, men vi har dyrleger overalt i dette landet av den enkle grunn for at de er der for å hjelpe, en telefon til dyrlegen er enkel å ta¨dersom man lurer på noe og når det er valper med i bilde så bør man ta det alvorlig syns jeg da.

Skrevet
Det står også i start-innlegget at hverken han eller broren har erfaring med tisper som har valper, ikke sant? Og utflod er faktisk ikke uvanlig på tisper som har født, så hva med å droppe å være nedlatende?

:icon_confused: jeg var ikke nedlatende...Jeg bare skrev at du nok misforsto Jane liksom... :ahappy:

Skrevet

Takk for den linken :icon_confused: Har lest og videresendt den til bror min.

Ja, er enig med det at dyrlege er der for å hjelpe men her hvor jeg bor er det ikke alltid like lett å få tak i dem. Kommer ofte til tlf svarer når man ringer, og klinikken er bare åpen ca 2 timer for dagen (og det er ikke hver dag heller tror jeg).

Skrevet

Boken "Obsterikk hos hund og katt" av Astrid Indrebø - kjøpt hos Canis, gir god informasjon fra hunden er parret til valpene gis videre til sine nye eiere. Denne inneholder også en del informasjon om ulike former for komplikasjoner som kan skje underveis, medisinering osv.

Et annet alternativ er også boken "The Boerboel - Sotth Africas own", som selv om den bruker Boerboelen som eksempel hele tiden, inneholder all informasjon en trenger fra utvelgelse av valp, til oppdragelse, avl, oppbyggning av kennel osv :icon_confused:

En annen ting, er at en del Veterinærer ikke har noe annet en teoretisk erfaring på ulike emner, og har langt mindre erfaring en oppdrettere og hunde - personer med noen år på baken.

Skrevet

Hundebøker kan kjøpes hos valige bokhandlere også. Kjøpte en på Ark for fire måneder siden. Har ikke angret, pluss at jeg slipper porto og venting :whistle:

Skrevet

Forskjellen på å kjøpe en hundebok hos bokhandleren og hos canis, nkk osv er vell kanskje at muligheten for at en får tak i en bok som faktisk lærer deg noe, som erfarne hundeeiere, oppdrettere og veterinærer også synes er en god bok - stiger betraktelig. Så hvis en ikke helt vet hva en skal kjøpe, er canis og nkk sitt utvalg et meget bra sted å starte:closedeyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...