Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpende felt


Huldra

Recommended Posts

Driver og trener løpende felt med Aynï. I det siste har hun blitt så "morsom", noe hun ikke var før. Det er tydelig hun syns det er gøy, men hun har lagt seg til en stygg uvane - nemlig å sprette bortover "planken" i stedet for å løpe. Eller, hun løper, men det er en veldig sprett i henne; skikkelig leken løping - boing boing - dette er skikkelig gøy-løping. Når hun løper raskt, slik hun gjorde før (vi har hatt en liten pause), så la hun sjelen i å komme raskest mulig over planken. Nå er det gøy bare å få løpe på planken, og det er tydeligvis ikke såå viktig å komme raskest mulig over, selv om det likevel går ganske raskt.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan få bort "spretten løping"? Må jeg på med bånd og holde igjen farten for å på den måten kontrollere måten hun løper på? Dette har jeg prøvd, og hun løper da mer normalt. Eller kanskje jeg burde ha en medhjelper som står på andre siden som hun dras mot, og som dermed gjør at hun løper mer hensiktsmessig? Har også fundert på om jeg rett og slett bør høyne planken, siden jeg tror at en høyere planke vil føre til mer forsiktig løping (man tør liksom ikke helt å sprette himmelhøyt når man allerede er et stykke over bakken), men uten at dette går utover farten, heller tvert imot. På den andre siden er vi jo ikke klare for det enda, siden feltene tross alt ikke er på plass.. Å bare la henne løpe over og kun klikke når hun løper korrekt har jeg liten tro på; det er nemlig så gøy å løpe på denne planken at løpingen i seg selv er forsterkende. Stort sett begynner hun også bra, men ender opp med å sprette seg bortover de siste metrene. Da gjør hun jo noe riktig deler av tiden, men fullfører i en annen stil..

Det hele blir jo selvsagt et større problem, siden denne spretne galoppen fører til at hun oftere velger å hoppe av hele planken ved slutten; ergo ingen felt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du løpende felt egentlig? Det finnes jo mange ulike metoder, og vanskelig å si noe når man ikke vet hvilken av dem du benytter deg av :blink:

Jeg er inspirert av Siliva Trkman, men har ikke kommet så langt enda. Har lagt ut stigen på bakken (den må bittelitt opp for å ikke være humpete), og så løper hun over den. Har video i siste blogginnlegget, de to nederste filmene er av Aynï på felt. På den første kan du se hun tar en sprett ca midt på "hinderet", på den andre spretter hun generelt litt hele tiden, og langer mer ut enn hun krøller seg sammen i skikkelig hurtig galopp. (Klikkene du hører er ikke nødvendigvis fra en klikker, men jeg er litt usikker på hva lyden er, mulig det er grus eller annen støy pga dårlig kvalitet.) Hva skal jeg gjøre for å få bort disse sprettene? :D

Her har du en film av innlæring av springende felt.

Dette er Fanny Gott og Thomas Stokke. De driver Klickerklok.se

gå inn på hjemmesiden deres for flere filmer.

http://www.klickerklok.se/index.php

Det kommer nok ikke av balanseproblemer, heller tvert imot. Jeg tror ikke hun hadde "sprett-løpt" dersom hun var redd for å miste balansen.. Har de noe om sprett-behavior på sidene deres? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg gjøre for å få bort disse sprettene? :blink:

Har ikke cairn et sånt hoppe/sprett mønster når de løper da?

De fleste cairn jeg har sett på agilitybanen har et litt hoppende mønster når de løper, og da spesielt når de langer ut...

De er jo ikke så lang i beina, og får da gjerne et hoppende mønster i løpingen sin :D

Søkte litt på youtube på cairn og agility, og der ser jeg flere har den type løping, litt sånn hoppende :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør hvertfall være fullt mulig å lære en såpass liten hund fine løpende felt, hoppende løpestil eller ikke :blink: Jeg er ingen ekspert, men det jeg ville forsøkt er følgende:

- Ha en som sitter med godbitskål/leke ca 5 meter etter hinderet for å få henne til å søke framover og ikke se på deg rett etter feltet.

- Trene bare på midtgangen på stigen og ha den liggende helt flatt til å begynne med. Det er jo slutten du skal trene på, ikke hele hinderet. Eventuelt trene på en helt flat planke sånn at høydeforskjellen på slutten ikke oppmuntrer henne til å hoppe av.

- Stramme inn på kriteriene dine så du ikke belønner de hvor hun hopper nederst på stigen. Syntes feltet på den første filmen er veldig tynt. Du ser etter et jevnt løpemønster (eventuelt at hun korter seg litt inn). Bedre å være litt for streng og bruke lengre tid enn motsatt syntes hvertfall jeg :D Det går også ann å starte henne i enden på planken og så øke avstanden hun må løpe gradevis, slik at du gjør det lettere for henne å lykkes.

- Til slutt vil jeg anbefale deg å se på filmer av andre som trener løpende felt. Det gjør det lettere for deg å vite hva som var en bra repetisjon og ikke. Har hvertfall hjulpet meg masse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke cairn et sånt hoppe/sprett mønster når de løper da?

De fleste cairn jeg har sett på agilitybanen har et litt hoppende mønster når de løper, og da spesielt når de langer ut...

De er jo ikke så lang i beina, og får da gjerne et hoppende mønster i løpingen sin :blink:

Søkte litt på youtube på cairn og agility, og der ser jeg flere har den type løping, litt sånn hoppende :rolleyes:

Godt mulig de fleste spretter, men jeg vet at tøtta mi kan løpe på flere måter. Hun kan beine avgårde som en liten rund ball man knapt ser beina på, eller hun kan lange ut og sprette bortover. Førstnevnte går sinnsykt mye raskere, og det var slik hun løp i begynnelsen.

Karine: jepp, skal prøve å gå tilbake til å bruke medhjelper. Har tenkt på planke, men da må jeg virkelig kjøpe en skikkelig planke. Å kun legge ett av elementene av stigen på bakken fungerer ikke, da disse er noen cm høy i seg selv. Det har vi prøvd, og da er det også en tydelig stopp, i motsetning til nå. Men det er altså godt mulig jeg må kjøpe en planke hvis det ikke bedrer seg når jeg får med en medhjelper.. (gid jeg var to personer noen ganger..)

Synes det generelt er fryktelig vanskelig å se når hun berører feltet og ikke, og når hun har tenkt å hoppe. Det går så utrolig fort, at vips har jeg klikket feil. Men da prøver jeg å rette opp i det med å gi en "feil-klikk-godis" (noe må hun jo tross alt få for et klikk), men anyways - det er veldig vanskelig å skulle løpe, observere, klikke og belønne nesten samtidig. Sånn sett gjør en medhjelper stor forskjell, men det hjelper jo også at hun generelt blir flinkere og fortsetter fremover selv om jeg står/går et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei!

Har hatt STOOOORE proplemer med hopping på min mudi angående løpende felt. Det kan være en fordel å trene på bakke først, uten planke, og bare belønne jevn galopp uten jumping. I tilleg kan man proofe med å bruke leken eller godbiter over hodet og få den til å løpe etter uten å hoppe. Belønn ned mot bakken

Ta deretter frem planken og gjør det samme. Kombiner dette med å trene mye på planken, og belønn heller en gang hunden løper jevnt, men bommer på feltet, enn de gangene den hopper og lander på feltet. En jevn galopp er jo målet, og gjør det tryggere senere på konkurranser.

Etter å ha trent mye på planken, og belønnt jevn løping over denne kan du begynne å kreve at den skal treffe feltet der du ønsker.

Det som skjedde med Susi var at hun hadde mange mange fine treff på planken over flere økter, jeg begynte å sette opp planken, men det er tydelig at hun tror hun skal hoppe av planken. Dvs hun treffer feltet kjempefint, men hopper av etterpå. Når jeg nå har begynt å heve planken mer har hun begynt å hoppe enda høyere opp. Jeg har klikket for dette hoppet kjempemange ganger, og har nå begynt å belønne å løpe jevnt på bakken uten å hoppe og såvidt begynt å få det til på flat planke. Proofer med leken opp i lufta for å forsikre meg om at hun senker hodet på slutten av planken.

Har enda ikke fått det til selv... Men filmer og blogger om det hele tiden :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...