Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer


leon

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en leonbergervalp på 12 uker som av og til knurrer når hun blir løftet. Siden disse hundene ikke skal gå i trapper når de er så små må jeg løfte henne opp og ned. Nå må det sies at det er veldig sjelden mellom hver gang hun knurrer og hun har aldri bitt. Inntrykket jeg har er at hun blir av og til lei og trassig slik som små barn blir når hun ikke får viljen sin (Vil veldig gjerne løpe opp trappa selv) Jeg overser henne når hun knurrer og setter henne bare ned etter å ha løftet henne opp/ned trappen.

Eneste gangen hun knurrer ellers kan være under lek/valpebiting, da reiser jeg meg bare rett opp og går fra henne til hun har roet seg.

Flytter inn i leilighet uten trapper om kort tid så da blir det ikke så mye løfting som tidligere men fram til hun kan begynne å gå litt selv må jeg jo løfte henne innimellom når vi er på besøk ol. der hvor det er trapper.

Spørsmålet mitt er da : Er dette noe jeg bør bekymre meg for?

Noen som har noen råd å komme med eller beroligende ord så setter jeg pris på alle svar.

Skrevet

Ignorer det... Ikke oppmuntre henne... Det er nok som du sier, trass...

Min Roma har gjort det siden hun var 8 uker, og hun gjør det fremdeles når det er noe hun absolutt ikke vil.

Så lenge hun ikke biter og gjør utfall, så er det bare å overse det :P Hun er nok bare en "Prinsesse Vil Ikke"

Skrevet

Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

Skrevet
Antageligvis er dette to forskjellige måter å knurre på. Når hun knurrer under lek er det sannsynligvis, uten å ha sett hunden, leke-knurring. Dette er ikke farlig, og hunden er ikke sint. Den knurrer fordi den har det gøy, og det er helt normalt. Du trenger ikke å avbryte leken syns jeg, fordi knurringen ikke er noe tegn på aggresjon. At du derimot avbryter når hun valpebiter (i fingre og tær), er helt på sin plass, men da er det pga at hun biter dere fordi det klør i tennene, og ikke fordi hun knurrer.

Når hun knurrer når dere løfter henne er en annen type knurring. Hun liker nok ikke å bli løftet, og protesterer på det med å knurre. Du gjør helt rett i å overse knurringen og bare fortsette som vanlig med å gjøre de nødvendige løftene. Etterhvert vil hun forhåpentligvis finne ut at knurring ikke fører til noe - hun må bli løftet uansett hva hun mener om saken! Bare overse henne når hun knurrer i denne situasjonen; ikke gjør noe annet enn å fortsette å løfte henne som om ingenting har skjedd, ikke si noe til henne, bare løft og bær henne opp/ned trappen.

En leonbergervalp på tolv uker begynner vel å veie noen kilo, pass på at dere ikke holder henne på en måte som gjør vondt. Symra er veldig tander på det, hun må holdes på riktig måte, ellers sier hun fra.

Tenk også på at hvis knurringen gjør at dere nøler i tre sekunder, så har hun lært at knurring hjelper!

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på hvordan jeg løfter henne, kan nok godt være ubehagelig for henne ja, når jeg tenker etter knurrer hun ikke når jeg lar hennne sette forlabbene oppå første trinn så jeg får bedre løfteteknikk.

Skrevet

Et tips er at når dere skal sette henne ned igjen, la bakbeina nå bakken først. Hunder blir mer sikre når de vet hvor de har bakbeina. Du merker det ved at hun kanskje spreller litt hvis du setter henne ned med alle fire mer eller mindre samtidig, men hvis du lar bakbeina ta nedi bakken først i et lite sekund før frambeina settes ned, blir hunden mer rolig med en gang bakbeina når bakken. Når du skal løfte henne opp, løft frambeina opp fra bakken først, og hold godt under bakbeina så hun kjenner seg tryggere. Som Pippin&Symra også sier; pass også på å holde henne på en måte som ikke er ubehagelig for henne, finn deg en god løfteteknikk! :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...