Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags katt er dette? Burmeser?


AnneM.

Recommended Posts

Noen venner av oss fikk en voksen katt på ca. 1 1/2 år, av en venn av dem.

Katten kom til ham på hytta hans, og siden han er mye på reisefot, kunne han ikke beholde den selv.

De sjekket med dyreforeninger i distriktet, og så etter i avisene, men ingen meldt den savnet.

Det er tydelig at det er en rasekatt, og min vennindes mann påsto at han hadde funnet maken på nettet, og at det er en Burmeser Tiffany! Men nå har jeg sjekket selv, og det viser seg at B.T. ikke har blå øyne! Ellers kan den ligne på en brunmasket Siameser, men den er rundere i ansiktet. Og ikke så mager som Siameseren heller. Den er veldig søt og kjælen mot folk, og maler så det durer! :-) Men ikke så høylydt til å "prate" som min H. Birma er.

Noen her som har peiling? Kan enkelte Burmesere ha blå øyne? Eller finnes det blanding av Burmeser og Siameser som kan se slik ut? Har dessverre ikke bilde av ham å vise frem her...

Har sjekket på Rasekatter.no, men ikke funnet noen som ser helt lik ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burmesere har aldri blå øyne, men det finnes en blanding av burmeser og siameser som kommer i tre farger: som burmeser, som siameser, og noe midt mellom som kalles tonkineser (eller er det tonkaneser på norsk, tro), og som kan ha litt varierende øyenfarge - helst noe som kalles "aqua" - en slags lyseblå/turkis farge. Tror ikke tonkaneseren er godkjent i Norge. Ellers finnes det britisk korthår i maskefarger - kan det være en slik? http://www.dkimages.com/discover/previews/861/15851.JPG

Det har også hendt at siamesere har spredt sine gener i huskattstammen slik at det har dukket opp maskede huskatter - tror dog ikke dette er særlig utbredt her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant et bilde av en nesten maken katt på Akvaforum, men vedkommende som hadde lagt inn bildet trodde det var en blanding av h. Birma og Siameser. Katten kom til dem da en var ca. 5 år.

Denne katten jeg beskrev her, som mine venner har, kan faktisk minne meg om en korthåret H. Birma. Med litt hvitt på forpotene og mere hvitt på bakpotene..

Men jeg må jo si at min H. Birma er vakrere da! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å få tatt et bilde av den, men er ikke sikker på om jeg klarer å få lagt det inn her! For har erfart at det er vanskeligere enn på f.eks. Akvaforum, Gullfisken.net og Nettakvariet! Men kan jo sende bildet på mail til deg! ;-)

Selv foretrekker jeg klart langhårskatter! Har en halvt Skogskatt også.

Men det er som du skriver: godt vi har forskjellig smak! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...