Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collien Fant


oljakvik

Recommended Posts

Skrevet

Vil fortelle om hunden til meg og samboeren min.

Han er en Border Collie på 7 år, fikk bekreftet her om dagen at han er en av de gode gamle. Sånn de var før i tiden.

Stor og kraftig og en utrolig hund.

han er født 14 mai 2001. Gjennomsnitts høyda på BC er 46-54 cm og vekta er 14-22 kg.

Fant er 62 cm høy og i overkant av 24 kg. Så han er en kraftig kar. Helt perfekt etter våres mening.

Fant blei "kjøpt" for ei flaske vin og noen blomster i august 2001. Av noen hyggelige folk nord for Røros.

Samboeren min Kristina kom hjem fra skolen den dagen og fant sin overraskelse som lå og sov i senga.

Og helt siden den dagen har de knyttet et utrolig sterkt bånd. Siden jeg kun har kjent Kristina og Fant i 1 år og nesten 7 mnd har ikke jeg opplevd alle de fantastiske øyeblikken med Fant.

Når Kristina var lei seg var alltid Fant der for og trøste henne, og når hun har vært glad har han alltid vært der for og dele gleden.

Men ting har ikke alltid vært like bra. Fant har hatt en del uheldige og nervepirrende episoder.

Første episoden skjedde en dag han var ute og løpte. Da hadde han sannsynligvis løpt på noe skarpt og fått et stort kutt over den store puta under poten.

Nr2

En dag han var ute og tusla på et jorde hørte plutselig Kristina et høyt pip og så at han bare knakk sammen. Hun sprang bort og så at han lå der og skumma ut av munnen. Det viste seg at han hadde blitt bitt av en baby hoggorm. Som mange vet er baby ormene farligere da de spruter ut all gifta si på en gang mens de voksne spruter ut i små mengder. Men han kom seg til dyrlegen fikk en sprøyte og kom helt fint ut av det. (Har nå alltid en hoggorm tabelett i halsbåndet)

Nr3

Da ville Fant hilse på en annen BC hann. Men den var ikke like vennlig og angrep Fant og det endte opp i slåsskamp.

Han fikk et bitehull rett igjennom kjinnet og et under haka. Han måtte sy 9 sting tilsammen.

Nr4

En morgen når Kristina skulle på skolen stod hun opp og reiste. Fant var helt fin og alt var bra. Når moren til kristina stod opp kom hun ut i gangen der Fant var og såg at hele gulvet var dekket av avføring og blod. Da var det rett til dyrlegen der de fant ut at han hadde fått en kraftig tarminfeksjon. Han fikk masse smertestillende og medisin.Det gjør vondt og se hunden din ha det sånn.

Den siste og verste episoden skjedde for bare noen dager siden.

Da fikk vi noen folk på besøk som ville hilse på Fant. Det vi ikke visste var at de hadde med en annen hannhund og en tispe.

Plutselig gikk den andre hannen til angrep. Og det var en Dogo Canario.

Den fikk tak i Fant nesten med en gang og låste kjeven ove hodet på han. Vi var seks stk som var der og prøvde og få fjerna den hunden(monsteret), mens vi måtte høre på de hjerteskjærende skrikene til Fant. Den slapp til slutt når en vridde og klemte på testiklene og en fikk kvelertak med halsbåndet så den ikke fikk luft. Bare sekunder ifra at jeg hadde begynnt og sparka og slått alt jeg hadde makta på den hunden.

Fant sprang heldigvis rett inn i huset, Når vi kom inn forventa vi og se en veldig skadd hund, men utrolig nok hadde han bare et hull i kjinnet og på toppen av hodet. Heldigvis fikk aldri den Dogo`n tatt et nytt grep. Da hadde Fant sannsynligvis ikke overlevd. Dyrlegen sa også at han hadde hatt veldig flaks.

Som dere andre også vet så blir man veldig glad i hunden sin og gjør alt for den. Og jeg har aldri i mitt liv følt et så intenst hat for et dyr eller menneske. Hadde Fant dødd den kvelden så at hadde eg tatt livet av den Dogo`n der og da, uten dårlig samvittighet. Og jeg har fortsatt lyst til og gjøre det.

Heldigvis så har Fant det helt bra igjen og er nesten seg selv igjen.

PS: For dere som har Dogo Canario så mener jeg ikke noe vondt mot den rasen, bare akkurat den hunden.

Det utrolige er at etter alle de episodene pluss noen andre voldsome møter med hunder så er han fortsatt en utrolig snill hund.

Han har aldri vist noen tegn på at han har tatt psykiske skader av det. Fortsatt glad i mennesker, spesiellt barn og andre dyr.

Jeg har aldri møtt en hund som er så sterk, snill og han har en fantastisk personlighet. Må oppleves.

Han er nok også klar for og videreføre genene sine :blink:

For dere som er litt lei av og lese :D så legger jeg ut noen bilder av tøffen selv.

post-4569-1220702677_thumb.jpg post-4569-1220708930_thumb.jpg

post-4569-1220708974_thumb.jpg post-4569-1220709005_thumb.jpg

post-4569-1220709058_thumb.jpg post-4569-1220709079_thumb.jpg

post-4569-1220709141_thumb.jpg

post-4569-1220709109_thumb.jpg

Skrevet

For en fin hund :blink:

Han har vært igjennom mye han, guri malla! Og for en ekkel episode med den dogo canarioen, rart at folk som har hunder som har tendenser til å fly på andre hunder ikke passer ekstra godt på, overrasker meg stadig.

Flere bilder! :D

Skrevet

ja han har gått igjennom mye.

Men han tåler tydligvis en hel del. :blink:

Har lagt ut noen fler bilder nå. Har noen fine ute-bilder også, må bare finne datakabelen til digital kameraet. :D

Skrevet

For en historie ja.. Har selv en "gammeldags bc-gutt" Og de er utrolig snille.. Han kan ligge ved siden av meg i timesvis når jeg er deppa. Og så er han Alltid klar for å være med der det skjer.

Glad i mennesker er han og.. Han har ikke hatt sånne opplevser som du beskriver her. Eneste var at en hest klikka sinnsykt på han uten grunn som valp.. Han gikk rundt og tusla og den "j**' hesten fant ut han skulle prøve å drepe han :blink: . Jeg var ikke tilstede da. Men hesten hadde visst trampa han rett over magen.. Sinnsykt.. Han fikk ikke en skramme engang av hendelsen. Nei, border collier tåler sinnsykt. Nesten som en katt i et nøtteskall :rolleyes: .

I tilegg så har han de mest forståelsesfulle øynene man kan tenke seg. Håper han lever i mange år til. Han er omtrent like gammel som din hund. Tror han er 6 år gammel og vi betalte 500 kr for han.. Ingenting for en så herlig hund.

Skrevet

Ja er fantastiske hunder.

Uff da, det hørtes ikke godt ut. En hest har jo rimlig mye kraft i beina.

Ja de tåler nesten overnaturlig mye. hehe

En ting vi er veldig glade for er at han ikke har de typiske "uvanene" til BC. sånn som og krype og løpe etter dekka på kjøretøy. Også har han stor respekt for katter, hunder, barn og voksne.

Hadde vært fint om han kunne levd like lenge som oss. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...