Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collien Fant


oljakvik

Recommended Posts

Vil fortelle om hunden til meg og samboeren min.

Han er en Border Collie på 7 år, fikk bekreftet her om dagen at han er en av de gode gamle. Sånn de var før i tiden.

Stor og kraftig og en utrolig hund.

han er født 14 mai 2001. Gjennomsnitts høyda på BC er 46-54 cm og vekta er 14-22 kg.

Fant er 62 cm høy og i overkant av 24 kg. Så han er en kraftig kar. Helt perfekt etter våres mening.

Fant blei "kjøpt" for ei flaske vin og noen blomster i august 2001. Av noen hyggelige folk nord for Røros.

Samboeren min Kristina kom hjem fra skolen den dagen og fant sin overraskelse som lå og sov i senga.

Og helt siden den dagen har de knyttet et utrolig sterkt bånd. Siden jeg kun har kjent Kristina og Fant i 1 år og nesten 7 mnd har ikke jeg opplevd alle de fantastiske øyeblikken med Fant.

Når Kristina var lei seg var alltid Fant der for og trøste henne, og når hun har vært glad har han alltid vært der for og dele gleden.

Men ting har ikke alltid vært like bra. Fant har hatt en del uheldige og nervepirrende episoder.

Første episoden skjedde en dag han var ute og løpte. Da hadde han sannsynligvis løpt på noe skarpt og fått et stort kutt over den store puta under poten.

Nr2

En dag han var ute og tusla på et jorde hørte plutselig Kristina et høyt pip og så at han bare knakk sammen. Hun sprang bort og så at han lå der og skumma ut av munnen. Det viste seg at han hadde blitt bitt av en baby hoggorm. Som mange vet er baby ormene farligere da de spruter ut all gifta si på en gang mens de voksne spruter ut i små mengder. Men han kom seg til dyrlegen fikk en sprøyte og kom helt fint ut av det. (Har nå alltid en hoggorm tabelett i halsbåndet)

Nr3

Da ville Fant hilse på en annen BC hann. Men den var ikke like vennlig og angrep Fant og det endte opp i slåsskamp.

Han fikk et bitehull rett igjennom kjinnet og et under haka. Han måtte sy 9 sting tilsammen.

Nr4

En morgen når Kristina skulle på skolen stod hun opp og reiste. Fant var helt fin og alt var bra. Når moren til kristina stod opp kom hun ut i gangen der Fant var og såg at hele gulvet var dekket av avføring og blod. Da var det rett til dyrlegen der de fant ut at han hadde fått en kraftig tarminfeksjon. Han fikk masse smertestillende og medisin.Det gjør vondt og se hunden din ha det sånn.

Den siste og verste episoden skjedde for bare noen dager siden.

Da fikk vi noen folk på besøk som ville hilse på Fant. Det vi ikke visste var at de hadde med en annen hannhund og en tispe.

Plutselig gikk den andre hannen til angrep. Og det var en Dogo Canario.

Den fikk tak i Fant nesten med en gang og låste kjeven ove hodet på han. Vi var seks stk som var der og prøvde og få fjerna den hunden(monsteret), mens vi måtte høre på de hjerteskjærende skrikene til Fant. Den slapp til slutt når en vridde og klemte på testiklene og en fikk kvelertak med halsbåndet så den ikke fikk luft. Bare sekunder ifra at jeg hadde begynnt og sparka og slått alt jeg hadde makta på den hunden.

Fant sprang heldigvis rett inn i huset, Når vi kom inn forventa vi og se en veldig skadd hund, men utrolig nok hadde han bare et hull i kjinnet og på toppen av hodet. Heldigvis fikk aldri den Dogo`n tatt et nytt grep. Da hadde Fant sannsynligvis ikke overlevd. Dyrlegen sa også at han hadde hatt veldig flaks.

Som dere andre også vet så blir man veldig glad i hunden sin og gjør alt for den. Og jeg har aldri i mitt liv følt et så intenst hat for et dyr eller menneske. Hadde Fant dødd den kvelden så at hadde eg tatt livet av den Dogo`n der og da, uten dårlig samvittighet. Og jeg har fortsatt lyst til og gjøre det.

Heldigvis så har Fant det helt bra igjen og er nesten seg selv igjen.

PS: For dere som har Dogo Canario så mener jeg ikke noe vondt mot den rasen, bare akkurat den hunden.

Det utrolige er at etter alle de episodene pluss noen andre voldsome møter med hunder så er han fortsatt en utrolig snill hund.

Han har aldri vist noen tegn på at han har tatt psykiske skader av det. Fortsatt glad i mennesker, spesiellt barn og andre dyr.

Jeg har aldri møtt en hund som er så sterk, snill og han har en fantastisk personlighet. Må oppleves.

Han er nok også klar for og videreføre genene sine :blink:

For dere som er litt lei av og lese :D så legger jeg ut noen bilder av tøffen selv.

post-4569-1220702677_thumb.jpg post-4569-1220708930_thumb.jpg

post-4569-1220708974_thumb.jpg post-4569-1220709005_thumb.jpg

post-4569-1220709058_thumb.jpg post-4569-1220709079_thumb.jpg

post-4569-1220709141_thumb.jpg

post-4569-1220709109_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en historie ja.. Har selv en "gammeldags bc-gutt" Og de er utrolig snille.. Han kan ligge ved siden av meg i timesvis når jeg er deppa. Og så er han Alltid klar for å være med der det skjer.

Glad i mennesker er han og.. Han har ikke hatt sånne opplevser som du beskriver her. Eneste var at en hest klikka sinnsykt på han uten grunn som valp.. Han gikk rundt og tusla og den "j**' hesten fant ut han skulle prøve å drepe han :blink: . Jeg var ikke tilstede da. Men hesten hadde visst trampa han rett over magen.. Sinnsykt.. Han fikk ikke en skramme engang av hendelsen. Nei, border collier tåler sinnsykt. Nesten som en katt i et nøtteskall :rolleyes: .

I tilegg så har han de mest forståelsesfulle øynene man kan tenke seg. Håper han lever i mange år til. Han er omtrent like gammel som din hund. Tror han er 6 år gammel og vi betalte 500 kr for han.. Ingenting for en så herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er fantastiske hunder.

Uff da, det hørtes ikke godt ut. En hest har jo rimlig mye kraft i beina.

Ja de tåler nesten overnaturlig mye. hehe

En ting vi er veldig glade for er at han ikke har de typiske "uvanene" til BC. sånn som og krype og løpe etter dekka på kjøretøy. Også har han stor respekt for katter, hunder, barn og voksne.

Hadde vært fint om han kunne levd like lenge som oss. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...