Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collien Fant


oljakvik

Recommended Posts

Skrevet

Vil fortelle om hunden til meg og samboeren min.

Han er en Border Collie på 7 år, fikk bekreftet her om dagen at han er en av de gode gamle. Sånn de var før i tiden.

Stor og kraftig og en utrolig hund.

han er født 14 mai 2001. Gjennomsnitts høyda på BC er 46-54 cm og vekta er 14-22 kg.

Fant er 62 cm høy og i overkant av 24 kg. Så han er en kraftig kar. Helt perfekt etter våres mening.

Fant blei "kjøpt" for ei flaske vin og noen blomster i august 2001. Av noen hyggelige folk nord for Røros.

Samboeren min Kristina kom hjem fra skolen den dagen og fant sin overraskelse som lå og sov i senga.

Og helt siden den dagen har de knyttet et utrolig sterkt bånd. Siden jeg kun har kjent Kristina og Fant i 1 år og nesten 7 mnd har ikke jeg opplevd alle de fantastiske øyeblikken med Fant.

Når Kristina var lei seg var alltid Fant der for og trøste henne, og når hun har vært glad har han alltid vært der for og dele gleden.

Men ting har ikke alltid vært like bra. Fant har hatt en del uheldige og nervepirrende episoder.

Første episoden skjedde en dag han var ute og løpte. Da hadde han sannsynligvis løpt på noe skarpt og fått et stort kutt over den store puta under poten.

Nr2

En dag han var ute og tusla på et jorde hørte plutselig Kristina et høyt pip og så at han bare knakk sammen. Hun sprang bort og så at han lå der og skumma ut av munnen. Det viste seg at han hadde blitt bitt av en baby hoggorm. Som mange vet er baby ormene farligere da de spruter ut all gifta si på en gang mens de voksne spruter ut i små mengder. Men han kom seg til dyrlegen fikk en sprøyte og kom helt fint ut av det. (Har nå alltid en hoggorm tabelett i halsbåndet)

Nr3

Da ville Fant hilse på en annen BC hann. Men den var ikke like vennlig og angrep Fant og det endte opp i slåsskamp.

Han fikk et bitehull rett igjennom kjinnet og et under haka. Han måtte sy 9 sting tilsammen.

Nr4

En morgen når Kristina skulle på skolen stod hun opp og reiste. Fant var helt fin og alt var bra. Når moren til kristina stod opp kom hun ut i gangen der Fant var og såg at hele gulvet var dekket av avføring og blod. Da var det rett til dyrlegen der de fant ut at han hadde fått en kraftig tarminfeksjon. Han fikk masse smertestillende og medisin.Det gjør vondt og se hunden din ha det sånn.

Den siste og verste episoden skjedde for bare noen dager siden.

Da fikk vi noen folk på besøk som ville hilse på Fant. Det vi ikke visste var at de hadde med en annen hannhund og en tispe.

Plutselig gikk den andre hannen til angrep. Og det var en Dogo Canario.

Den fikk tak i Fant nesten med en gang og låste kjeven ove hodet på han. Vi var seks stk som var der og prøvde og få fjerna den hunden(monsteret), mens vi måtte høre på de hjerteskjærende skrikene til Fant. Den slapp til slutt når en vridde og klemte på testiklene og en fikk kvelertak med halsbåndet så den ikke fikk luft. Bare sekunder ifra at jeg hadde begynnt og sparka og slått alt jeg hadde makta på den hunden.

Fant sprang heldigvis rett inn i huset, Når vi kom inn forventa vi og se en veldig skadd hund, men utrolig nok hadde han bare et hull i kjinnet og på toppen av hodet. Heldigvis fikk aldri den Dogo`n tatt et nytt grep. Da hadde Fant sannsynligvis ikke overlevd. Dyrlegen sa også at han hadde hatt veldig flaks.

Som dere andre også vet så blir man veldig glad i hunden sin og gjør alt for den. Og jeg har aldri i mitt liv følt et så intenst hat for et dyr eller menneske. Hadde Fant dødd den kvelden så at hadde eg tatt livet av den Dogo`n der og da, uten dårlig samvittighet. Og jeg har fortsatt lyst til og gjøre det.

Heldigvis så har Fant det helt bra igjen og er nesten seg selv igjen.

PS: For dere som har Dogo Canario så mener jeg ikke noe vondt mot den rasen, bare akkurat den hunden.

Det utrolige er at etter alle de episodene pluss noen andre voldsome møter med hunder så er han fortsatt en utrolig snill hund.

Han har aldri vist noen tegn på at han har tatt psykiske skader av det. Fortsatt glad i mennesker, spesiellt barn og andre dyr.

Jeg har aldri møtt en hund som er så sterk, snill og han har en fantastisk personlighet. Må oppleves.

Han er nok også klar for og videreføre genene sine :blink:

For dere som er litt lei av og lese :D så legger jeg ut noen bilder av tøffen selv.

post-4569-1220702677_thumb.jpg post-4569-1220708930_thumb.jpg

post-4569-1220708974_thumb.jpg post-4569-1220709005_thumb.jpg

post-4569-1220709058_thumb.jpg post-4569-1220709079_thumb.jpg

post-4569-1220709141_thumb.jpg

post-4569-1220709109_thumb.jpg

Skrevet

For en fin hund :blink:

Han har vært igjennom mye han, guri malla! Og for en ekkel episode med den dogo canarioen, rart at folk som har hunder som har tendenser til å fly på andre hunder ikke passer ekstra godt på, overrasker meg stadig.

Flere bilder! :D

Skrevet

ja han har gått igjennom mye.

Men han tåler tydligvis en hel del. :blink:

Har lagt ut noen fler bilder nå. Har noen fine ute-bilder også, må bare finne datakabelen til digital kameraet. :D

Skrevet

For en historie ja.. Har selv en "gammeldags bc-gutt" Og de er utrolig snille.. Han kan ligge ved siden av meg i timesvis når jeg er deppa. Og så er han Alltid klar for å være med der det skjer.

Glad i mennesker er han og.. Han har ikke hatt sånne opplevser som du beskriver her. Eneste var at en hest klikka sinnsykt på han uten grunn som valp.. Han gikk rundt og tusla og den "j**' hesten fant ut han skulle prøve å drepe han :blink: . Jeg var ikke tilstede da. Men hesten hadde visst trampa han rett over magen.. Sinnsykt.. Han fikk ikke en skramme engang av hendelsen. Nei, border collier tåler sinnsykt. Nesten som en katt i et nøtteskall :rolleyes: .

I tilegg så har han de mest forståelsesfulle øynene man kan tenke seg. Håper han lever i mange år til. Han er omtrent like gammel som din hund. Tror han er 6 år gammel og vi betalte 500 kr for han.. Ingenting for en så herlig hund.

Skrevet

Ja er fantastiske hunder.

Uff da, det hørtes ikke godt ut. En hest har jo rimlig mye kraft i beina.

Ja de tåler nesten overnaturlig mye. hehe

En ting vi er veldig glade for er at han ikke har de typiske "uvanene" til BC. sånn som og krype og løpe etter dekka på kjøretøy. Også har han stor respekt for katter, hunder, barn og voksne.

Hadde vært fint om han kunne levd like lenge som oss. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...