Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collien Fant


oljakvik

Recommended Posts

Vil fortelle om hunden til meg og samboeren min.

Han er en Border Collie på 7 år, fikk bekreftet her om dagen at han er en av de gode gamle. Sånn de var før i tiden.

Stor og kraftig og en utrolig hund.

han er født 14 mai 2001. Gjennomsnitts høyda på BC er 46-54 cm og vekta er 14-22 kg.

Fant er 62 cm høy og i overkant av 24 kg. Så han er en kraftig kar. Helt perfekt etter våres mening.

Fant blei "kjøpt" for ei flaske vin og noen blomster i august 2001. Av noen hyggelige folk nord for Røros.

Samboeren min Kristina kom hjem fra skolen den dagen og fant sin overraskelse som lå og sov i senga.

Og helt siden den dagen har de knyttet et utrolig sterkt bånd. Siden jeg kun har kjent Kristina og Fant i 1 år og nesten 7 mnd har ikke jeg opplevd alle de fantastiske øyeblikken med Fant.

Når Kristina var lei seg var alltid Fant der for og trøste henne, og når hun har vært glad har han alltid vært der for og dele gleden.

Men ting har ikke alltid vært like bra. Fant har hatt en del uheldige og nervepirrende episoder.

Første episoden skjedde en dag han var ute og løpte. Da hadde han sannsynligvis løpt på noe skarpt og fått et stort kutt over den store puta under poten.

Nr2

En dag han var ute og tusla på et jorde hørte plutselig Kristina et høyt pip og så at han bare knakk sammen. Hun sprang bort og så at han lå der og skumma ut av munnen. Det viste seg at han hadde blitt bitt av en baby hoggorm. Som mange vet er baby ormene farligere da de spruter ut all gifta si på en gang mens de voksne spruter ut i små mengder. Men han kom seg til dyrlegen fikk en sprøyte og kom helt fint ut av det. (Har nå alltid en hoggorm tabelett i halsbåndet)

Nr3

Da ville Fant hilse på en annen BC hann. Men den var ikke like vennlig og angrep Fant og det endte opp i slåsskamp.

Han fikk et bitehull rett igjennom kjinnet og et under haka. Han måtte sy 9 sting tilsammen.

Nr4

En morgen når Kristina skulle på skolen stod hun opp og reiste. Fant var helt fin og alt var bra. Når moren til kristina stod opp kom hun ut i gangen der Fant var og såg at hele gulvet var dekket av avføring og blod. Da var det rett til dyrlegen der de fant ut at han hadde fått en kraftig tarminfeksjon. Han fikk masse smertestillende og medisin.Det gjør vondt og se hunden din ha det sånn.

Den siste og verste episoden skjedde for bare noen dager siden.

Da fikk vi noen folk på besøk som ville hilse på Fant. Det vi ikke visste var at de hadde med en annen hannhund og en tispe.

Plutselig gikk den andre hannen til angrep. Og det var en Dogo Canario.

Den fikk tak i Fant nesten med en gang og låste kjeven ove hodet på han. Vi var seks stk som var der og prøvde og få fjerna den hunden(monsteret), mens vi måtte høre på de hjerteskjærende skrikene til Fant. Den slapp til slutt når en vridde og klemte på testiklene og en fikk kvelertak med halsbåndet så den ikke fikk luft. Bare sekunder ifra at jeg hadde begynnt og sparka og slått alt jeg hadde makta på den hunden.

Fant sprang heldigvis rett inn i huset, Når vi kom inn forventa vi og se en veldig skadd hund, men utrolig nok hadde han bare et hull i kjinnet og på toppen av hodet. Heldigvis fikk aldri den Dogo`n tatt et nytt grep. Da hadde Fant sannsynligvis ikke overlevd. Dyrlegen sa også at han hadde hatt veldig flaks.

Som dere andre også vet så blir man veldig glad i hunden sin og gjør alt for den. Og jeg har aldri i mitt liv følt et så intenst hat for et dyr eller menneske. Hadde Fant dødd den kvelden så at hadde eg tatt livet av den Dogo`n der og da, uten dårlig samvittighet. Og jeg har fortsatt lyst til og gjøre det.

Heldigvis så har Fant det helt bra igjen og er nesten seg selv igjen.

PS: For dere som har Dogo Canario så mener jeg ikke noe vondt mot den rasen, bare akkurat den hunden.

Det utrolige er at etter alle de episodene pluss noen andre voldsome møter med hunder så er han fortsatt en utrolig snill hund.

Han har aldri vist noen tegn på at han har tatt psykiske skader av det. Fortsatt glad i mennesker, spesiellt barn og andre dyr.

Jeg har aldri møtt en hund som er så sterk, snill og han har en fantastisk personlighet. Må oppleves.

Han er nok også klar for og videreføre genene sine :blink:

For dere som er litt lei av og lese :D så legger jeg ut noen bilder av tøffen selv.

post-4569-1220702677_thumb.jpg post-4569-1220708930_thumb.jpg

post-4569-1220708974_thumb.jpg post-4569-1220709005_thumb.jpg

post-4569-1220709058_thumb.jpg post-4569-1220709079_thumb.jpg

post-4569-1220709141_thumb.jpg

post-4569-1220709109_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en historie ja.. Har selv en "gammeldags bc-gutt" Og de er utrolig snille.. Han kan ligge ved siden av meg i timesvis når jeg er deppa. Og så er han Alltid klar for å være med der det skjer.

Glad i mennesker er han og.. Han har ikke hatt sånne opplevser som du beskriver her. Eneste var at en hest klikka sinnsykt på han uten grunn som valp.. Han gikk rundt og tusla og den "j**' hesten fant ut han skulle prøve å drepe han :blink: . Jeg var ikke tilstede da. Men hesten hadde visst trampa han rett over magen.. Sinnsykt.. Han fikk ikke en skramme engang av hendelsen. Nei, border collier tåler sinnsykt. Nesten som en katt i et nøtteskall :rolleyes: .

I tilegg så har han de mest forståelsesfulle øynene man kan tenke seg. Håper han lever i mange år til. Han er omtrent like gammel som din hund. Tror han er 6 år gammel og vi betalte 500 kr for han.. Ingenting for en så herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er fantastiske hunder.

Uff da, det hørtes ikke godt ut. En hest har jo rimlig mye kraft i beina.

Ja de tåler nesten overnaturlig mye. hehe

En ting vi er veldig glade for er at han ikke har de typiske "uvanene" til BC. sånn som og krype og løpe etter dekka på kjøretøy. Også har han stor respekt for katter, hunder, barn og voksne.

Hadde vært fint om han kunne levd like lenge som oss. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...