Gå til innhold
Hundesonen.no

Border Collien Fant


oljakvik

Recommended Posts

Vil fortelle om hunden til meg og samboeren min.

Han er en Border Collie på 7 år, fikk bekreftet her om dagen at han er en av de gode gamle. Sånn de var før i tiden.

Stor og kraftig og en utrolig hund.

han er født 14 mai 2001. Gjennomsnitts høyda på BC er 46-54 cm og vekta er 14-22 kg.

Fant er 62 cm høy og i overkant av 24 kg. Så han er en kraftig kar. Helt perfekt etter våres mening.

Fant blei "kjøpt" for ei flaske vin og noen blomster i august 2001. Av noen hyggelige folk nord for Røros.

Samboeren min Kristina kom hjem fra skolen den dagen og fant sin overraskelse som lå og sov i senga.

Og helt siden den dagen har de knyttet et utrolig sterkt bånd. Siden jeg kun har kjent Kristina og Fant i 1 år og nesten 7 mnd har ikke jeg opplevd alle de fantastiske øyeblikken med Fant.

Når Kristina var lei seg var alltid Fant der for og trøste henne, og når hun har vært glad har han alltid vært der for og dele gleden.

Men ting har ikke alltid vært like bra. Fant har hatt en del uheldige og nervepirrende episoder.

Første episoden skjedde en dag han var ute og løpte. Da hadde han sannsynligvis løpt på noe skarpt og fått et stort kutt over den store puta under poten.

Nr2

En dag han var ute og tusla på et jorde hørte plutselig Kristina et høyt pip og så at han bare knakk sammen. Hun sprang bort og så at han lå der og skumma ut av munnen. Det viste seg at han hadde blitt bitt av en baby hoggorm. Som mange vet er baby ormene farligere da de spruter ut all gifta si på en gang mens de voksne spruter ut i små mengder. Men han kom seg til dyrlegen fikk en sprøyte og kom helt fint ut av det. (Har nå alltid en hoggorm tabelett i halsbåndet)

Nr3

Da ville Fant hilse på en annen BC hann. Men den var ikke like vennlig og angrep Fant og det endte opp i slåsskamp.

Han fikk et bitehull rett igjennom kjinnet og et under haka. Han måtte sy 9 sting tilsammen.

Nr4

En morgen når Kristina skulle på skolen stod hun opp og reiste. Fant var helt fin og alt var bra. Når moren til kristina stod opp kom hun ut i gangen der Fant var og såg at hele gulvet var dekket av avføring og blod. Da var det rett til dyrlegen der de fant ut at han hadde fått en kraftig tarminfeksjon. Han fikk masse smertestillende og medisin.Det gjør vondt og se hunden din ha det sånn.

Den siste og verste episoden skjedde for bare noen dager siden.

Da fikk vi noen folk på besøk som ville hilse på Fant. Det vi ikke visste var at de hadde med en annen hannhund og en tispe.

Plutselig gikk den andre hannen til angrep. Og det var en Dogo Canario.

Den fikk tak i Fant nesten med en gang og låste kjeven ove hodet på han. Vi var seks stk som var der og prøvde og få fjerna den hunden(monsteret), mens vi måtte høre på de hjerteskjærende skrikene til Fant. Den slapp til slutt når en vridde og klemte på testiklene og en fikk kvelertak med halsbåndet så den ikke fikk luft. Bare sekunder ifra at jeg hadde begynnt og sparka og slått alt jeg hadde makta på den hunden.

Fant sprang heldigvis rett inn i huset, Når vi kom inn forventa vi og se en veldig skadd hund, men utrolig nok hadde han bare et hull i kjinnet og på toppen av hodet. Heldigvis fikk aldri den Dogo`n tatt et nytt grep. Da hadde Fant sannsynligvis ikke overlevd. Dyrlegen sa også at han hadde hatt veldig flaks.

Som dere andre også vet så blir man veldig glad i hunden sin og gjør alt for den. Og jeg har aldri i mitt liv følt et så intenst hat for et dyr eller menneske. Hadde Fant dødd den kvelden så at hadde eg tatt livet av den Dogo`n der og da, uten dårlig samvittighet. Og jeg har fortsatt lyst til og gjøre det.

Heldigvis så har Fant det helt bra igjen og er nesten seg selv igjen.

PS: For dere som har Dogo Canario så mener jeg ikke noe vondt mot den rasen, bare akkurat den hunden.

Det utrolige er at etter alle de episodene pluss noen andre voldsome møter med hunder så er han fortsatt en utrolig snill hund.

Han har aldri vist noen tegn på at han har tatt psykiske skader av det. Fortsatt glad i mennesker, spesiellt barn og andre dyr.

Jeg har aldri møtt en hund som er så sterk, snill og han har en fantastisk personlighet. Må oppleves.

Han er nok også klar for og videreføre genene sine :blink:

For dere som er litt lei av og lese :D så legger jeg ut noen bilder av tøffen selv.

post-4569-1220702677_thumb.jpg post-4569-1220708930_thumb.jpg

post-4569-1220708974_thumb.jpg post-4569-1220709005_thumb.jpg

post-4569-1220709058_thumb.jpg post-4569-1220709079_thumb.jpg

post-4569-1220709141_thumb.jpg

post-4569-1220709109_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en historie ja.. Har selv en "gammeldags bc-gutt" Og de er utrolig snille.. Han kan ligge ved siden av meg i timesvis når jeg er deppa. Og så er han Alltid klar for å være med der det skjer.

Glad i mennesker er han og.. Han har ikke hatt sånne opplevser som du beskriver her. Eneste var at en hest klikka sinnsykt på han uten grunn som valp.. Han gikk rundt og tusla og den "j**' hesten fant ut han skulle prøve å drepe han :blink: . Jeg var ikke tilstede da. Men hesten hadde visst trampa han rett over magen.. Sinnsykt.. Han fikk ikke en skramme engang av hendelsen. Nei, border collier tåler sinnsykt. Nesten som en katt i et nøtteskall :rolleyes: .

I tilegg så har han de mest forståelsesfulle øynene man kan tenke seg. Håper han lever i mange år til. Han er omtrent like gammel som din hund. Tror han er 6 år gammel og vi betalte 500 kr for han.. Ingenting for en så herlig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er fantastiske hunder.

Uff da, det hørtes ikke godt ut. En hest har jo rimlig mye kraft i beina.

Ja de tåler nesten overnaturlig mye. hehe

En ting vi er veldig glade for er at han ikke har de typiske "uvanene" til BC. sånn som og krype og løpe etter dekka på kjøretøy. Også har han stor respekt for katter, hunder, barn og voksne.

Hadde vært fint om han kunne levd like lenge som oss. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...