NKK-kontrakt

[mushi]

Hvis man kjøper en valp og skriver under på en standard nkk-kjøpskontrakt, hvor gyldig er det hvis oppdretter skriver at han skal ha forkjøpsrett på hunden hvis den skal selges? Eller f.ex. skriver at han skal ha en parring eller to i samme feltet.

[BDD Girl]

Når hunden er betalt og overørt på deg, så er den din. Du gjør akkurat hva du vil med den, selger den til hvem du vil og parrer den med hvem du vil. Du kan velge å la oppdretter få en parring eller to, men du trenger ikke gjøre dette. Du kan la oppdretter kjøpe hunden tilbake, du trenger ikke dette.

Hunder omhandles av kjøpsloven, hunder er å betrakte som en vare. Det vil si at en oppdretter ikke kan sette krav på slik måte. De kan skrive de ønsker å ha forkjøpsretten og at de ønsker en eller to parringer, selvsagt mot markedsprisen. Men, dersom oppdretter skal ha hevd på parringer, så skal også prisen på varen/hunden settes ned slik at du ikke betaler full pris for den. For betaler du full pris og oppdretter krever parringer, så kommer du dårligere ut ved kjøp enn hva den som kjøper et søsken av din hund og som ikke har dette med parring.

En oppdretter kan skrive side opp og side ned med krav og betingelser, men papiret er ikke verd mer enn seg selv og blekket. Man vil jo komme til det punkt i en tvistesak at an vil hevde en atale er en avtale, sant nok det, men allikevel har en oppdretter brutt kjøpsloven ved å kreve ting som fører til ulemper/dårligere utganspunkt for kjøper.

Man kan ikke som oppdretter kree røntging av hundene heller, siden dette medfører økte kostnader for kjøper.

Det er ikke uten grunn at NKK skriver på sine kontrakter at de ikke bidrar i eventuelle tvistesaker.

[2_ne]

Hva er egentlig poenget med å bruke en kontrakt i det hele tatt?

Trodde at når man skrev under en kontrakt så var man enig om hva som faktisk sto på den, er man ikke enig så la vær å skriv under.

[SusanneL]

Enig 2_ne - hvis man går inn i et kjøp av et levende vesen med innstillingen "jeg hare rett å drite i kontrakten" - bør man heller ikke signere.

Kjøp av hund vil jeg si er hovedsakelig en tillitssak mellom to personer, begge parter må kunne stole på hverandre. For enkelhetsskyld (når man har blitt enig om noe) fører man det på kontrakten. Å først si seg enig i kontrakten (dvs signere) for så å etterpå påberope seg kjøpsloven og andre ting er ikke noe mindre enn kjeltringaktig, selv om loven helt klart ER slik.

Kjøpekontrakten synes JEG er moralsk bindende - man har jo blitt enige om dette FØR man kjøpte valpen/hunden.

Jeg synes det er vel og bra at vi har en sterk kjøpslov her i landet, på mange måter. Men at den sidestiller en hund og et kjøleskap kommer av og til litt "feil" ut, da..

Susanne

[Siri]

Når man leser hva NKKs jurist skriver i sine svar på en del spørsmål i Hundesport, så ER det visst ikke så enkelt som at forbrukerkjøpsloven uansett gjelder når "varen" er kjøpt og betalt. Jeg ser i grunnen ikke hva som skal være en ulempe for valpekjøper at det står i en kontrakt at selger har rett til å få hunden tilbake om den skal omplasseres eller noe ? Ved vanlig forbrukskjøp skriver man ikke under på en kontrakt når man handler (har noen opplevd å skrive KONTRAKT ved kjøp av en PC f eks ?). Skriver man under på en kontrakt, så ER man faktisk bundet til det man skriver under på - og er man så idiotisk at man faktisk skriver under på at oppdretter har parringsrett - og likevel betaler full pris - så er det da ikke noe ulovlig i det ? At det kanskje er moralsk forkalstelig å selge en vare for full pris og i TILLEGG gi seg selv fordeler er vel ikke ulovlig så lenge BEGGE PARTER er enige i avtalen (= begge har signert kontrakten).

[mushi]

Greia er at i kontrakten min står det at oppdretter har rett på ett kull, i bytte mot at jeg får en valp. Fikk 1000 kr i avslag på hunden. Oppdretter virka veldig hyggelig og seriøs, men det motsatte ble fort bevist. Hun tar ikke tlf eller svarer på mail engang, og er redd for at hun kommer og forlager kull når bikkja blir 1,5 år.

Er en vanlig kjøpskontrakt fra nkk og hunden står i mitt navn.

[TollerRetriver]

Kan oppdretter kreve røntging hvis oppdretter betaler?

[2_ne]

Greia er at i kontrakten min står det at oppdretter har rett på ett kull, i bytte mot at jeg får en valp. Fikk 1000 kr i avslag på hunden. Oppdretter virka veldig hyggelig og seriøs, men det motsatte ble fort bevist. Hun tar ikke tlf eller svarer på mail engang, og er redd for at hun kommer og forlager kull når bikkja blir 1,5 år.

Er en vanlig kjøpskontrakt fra nkk og hunden står i mitt navn.

Hun kan ikke sette valper på hunden før den er fylt 2 år, hun må faktisk følge NKK/raseklubbens avls restriksjoner. Men at hun kan ha ett kull på tispen har du jo allerede sagt ja til, tilogmed redusert pris... og avtalen synes jeg ikke var dårlig hverken for deg eller oppdretter.

Kan oppdretter kreve røntging hvis oppdretter betaler?

Selvsagt kan oppdretter kreve hva den vil.. er jo opptil deg om du vil godta kravene eller ikke.. Dersom du synes kravene er urimelig, så kjøp valp ett annet sted:-)

Dersom oppdretter betaler ser jeg ingen grunn for at du ikke skal la oppdretter gjøre det. Har kanskje noe med dens videre avls arbeid.

[BDD Girl]

Joda, oppdretter kan sette valper på tispen før hun er fylt 2 år. Oppdretter må ikke følge raseklubbens avlsrestriksjoner/kriterier, men NKK skriver at man bør følge raseklubbens avlskrav.

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

7. Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. - Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet.

Ut fra det som står her, så kan man parre en tispe på dens andre løpetid og få valpene registrert. Noen tisper får løpetid tidlig og kan få løpetid nr. 2 kort tid etterpå. Det er parret tisper som ikke er halvannet år en gang og so har sin andre løpetid.

Man burde ikke skrive under på papirer med mindre man er enig i hva som står på dem. Helt enig i dette. Men mange gjør det og saker er trukket for forbrukerrådet og oppdretter har tapt. Desverre i mange saker.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Ser ikke noe negativt i at oppdretter skal ha førsteretten til å kjøpe tilbake hunden dersom man ikke lenger kan eller vil ha den, men mange oppdrettere skriver at de har rett til å kjøpe hunden tilbake for 50% av kjøpesummen om hunden er under 1 år, 30% om den er under 3 år osv. Det er ikke alltid dette er så gunstig for kjøperen når kjøper kan få markedspris for hunden, er hunden røntget og premiert vil jo hundes verdi også være (ofte) mer enn de f.eks 30% som oppdretter skal betale.

Slik det er i dag stiller oppdretter svakt hva gjelder rettigheter og krav. Men som oppdretter har man også valget om hvem man skal selge hund til.

[Caligula]

Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

[Guest Kåre Lise]

Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

Hvis du har kjøpt hunden som privatperson av oppdretter som selger/næringsdrivende kommer det under forbrukerkjøpsloven og da kan ikke oppdretter stille klausuler. Alle tillegg til kontrakten utover det rent formelle skal da gå til kjøpers fordel, ikke selger. Hvis en sånn klausul skal være gyldig skal altså du ha fått en fordel med den, som f.eks ved avslag i pris.

[2_ne]

Hvis du har kjøpt hunden som privatperson av oppdretter som selger/næringsdrivende kommer det under forbrukerkjøpsloven og da kan ikke oppdretter stille klausuler. Alle tillegg til kontrakten utover det rent formelle skal da gå til kjøpers fordel, ikke selger. Hvis en sånn klausul skal være gyldig skal altså du ha fått en fordel med den, som f.eks ved avslag i pris.

hvorfor er det så dårlig klausul at oppdretter vil ha forkjøps rett dersom kjøper ikke vil/kan ha hunden lenger?

Trodde faktisk at det var til kjøpers fordel jeg at selger var interessert i å ta"varen" tilbake dersom de ikke kunne ha den lengre.

[Guest Kåre Lise]

hvorfor er det så dårlig klausul at oppdretter vil ha forkjøps rett dersom kjøper ikke vil/kan ha hunden lenger?

Trodde faktisk at det var til kjøpers fordel jeg at selger var interessert i å ta"varen" tilbake dersom de ikke kunne ha den lengre.

Er det så vanskelig og forstå ?

[2_ne]

Hadde vel ikke spurt dersom jeg forstå det vel?

[Tøfflus]

Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

Hvis eier av hunden dør går faktisk hunden inn i boet. Altså, det er arvingene som avgjør hva som skal gjøres med denne.

Slik var det iaf da jeg overtok en hund fra et dødsbo. Det måtte bekreftes fra arvinger/bobestyrer at jeg fikk overta hunden da jeg ikke var en arving.

Så vidt jeg vet råder du over 1/3 av formuen din som du kan testamentere til hvem du vil, resten er lovpålagt skal gå til arvingene. Vil du vite helt sikkert bør du ta en tlf til en advokat, de vet hva som må gjøres og om du evt kan testamentere hunden til din samboer.

Men man får jo håpe at evt arvinger gjør hva som er hundens beste og også respekterer dine ønsker.

[Guest Gråtass]

Hvis eier av hunden dør går faktisk hunden inn i boet. Altså, det er arvingene som avgjør hva som skal gjøres med denne.

Slik var det iaf da jeg overtok en hund fra et dødsbo. Det måtte bekreftes fra arvinger/bobestyrer at jeg fikk overta hunden da jeg ikke var en arving.

Så vidt jeg vet råder du over 1/3 av formuen din som du kan testamentere til hvem du vil, resten er lovpålagt skal gå til arvingene. Vil du vite helt sikkert bør du ta en tlf til en advokat, de vet hva som må gjøres og om du evt kan testamentere hunden til din samboer.

Men man får jo håpe at evt arvinger gjør hva som er hundens beste og også respekterer dine ønsker.

Litt OT; Men det med 1/3 arv gjelder kun for de som har livsarvinger, altså ektefelle og/eller barn. OM du er ugift og barnløs kan du selv bestemme hvem som skal arve deg. Om det blir et hjem for hjemløse katter eller sambo eller hva enn.. Om du ikke har testamente går arven til nærmeste slektninger (foreldre, søsken, nevøer/nieser, etc)

[Guest Kåre Lise]

Hadde vel ikke spurt dersom jeg forstå det vel?

Det er like klinkende klokkeklart som at du kan selge bilen din til hvem du vil uten at forrige eier kan kreve den tilbake.

[ingerlise]

Da burde man kanskje sette alle valpen sine ut på for da så man kan ha kontrol over dem live ut da? Nei velger å tro på at valpekjøpere er erlige. Tror di fleste er vilige til å holde oppdretter opdatert på hunden di kjøper.

[2_ne]

Det er like klinkende klokkeklart som at du kan selge bilen din til hvem du vil uten at forrige eier kan kreve den tilbake.

Når jeg kjøper bil så skriver jeg ikke under på en kontrakt hvor det står at dersom jeg ikke kan /vil ha bilen så skal selger har forkjøps rett.

Forskjell på "kreve"og ha forskjøpsrett..

I borettslag f.eks så har medlemmer i borettslag forkjøps rett på leiligheter/boliger tilknyttet borettslaget.

[Guest Kåre Lise]

Når jeg kjøper bil så skriver jeg ikke under på en kontrakt hvor det står at dersom jeg ikke kan /vil ha bilen så skal selger har forkjøps rett.

Forskjell på "kreve"og ha forskjøpsrett..

I borettslag f.eks så har medlemmer i borettslag forkjøps rett på leiligheter/boliger tilknyttet borettslaget.

Hva du syns og mener er for meg klinkende likegyldig. Trådstarter spør om noe og jeg svarer. Siden du fremdeles har problemer med dette så kopierer jeg inn fra side 4 i NKK kontrakten:

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt

kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den

hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller

omgangskrets. I og med at selger tar betaling for valpene i et kull, vil han måtte

regne med å bli ansett som yrkesselger.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Går kjøpet ikke inn under reglene for forbrukerkjøp, går kontraktens bestem-

melser foran lovens ordlyd.

[2_ne]

Hva du syns og mener er for meg klinkende likegyldig. Trådstarter spør om noe og jeg svarer. Siden du fremdeles har problemer med dette så kopierer jeg inn fra side 4 i NKK kontrakten:

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt

kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den

hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller

omgangskrets. I og med at selger tar betaling for valpene i et kull, vil han måtte

regne med å bli ansett som yrkesselger.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Går kjøpet ikke inn under reglene for forbrukerkjøp, går kontraktens bestem-

melser foran lovens ordlyd.

Skjønner fortsatt ikke hvordan kjøper stilles dårligere enn kjøpsloven med at selger skal ha forkjøpsrett dersom kjøper ikke lenger kan/vil ha "varen"?

beklager er blond <_<

[bazzin]

Det at selger skal ha forkjøpsrett på valpen/hunden er jo en sak som kan gå begge veier. Har man en oppdretter man har et godt forhold til så er det jo greit. Har man en oppdretter man ikke er fornøyd med ville det vært uaktuelt å sende hunden tilbake dit. Man kan ha hatt et bra forhold til oppdretter i utgangspunktet, men ting forandrer seg.

I mitt tilfelle ville det overhodet ikke kommet på tale å sende hundene mine tilbake til oppdretterne. På tross av at dette var en avtale som ble inngått i kontrakten så er ikke det noe jeg tar hensyn til. For meg er det viktigst at hunden får det så godt som mulig. Er det hos oppdretter er det en bonus. Får den det bedre en annen plass, så er oppdretters "forkjøpsrett" overhodet ikke relevant. Ville jeg gjort oppdretter oppmerksom på at hunden ville bli solgt/omplassert til noen andre? Det kommer helt an på situasjonen.

Når jeg betaler fullpris for en valp, så forventer jeg at "varen" er kjøpt og betalt og 100% min til å gjøre hva jeg vil med den. Det er faktisk mye opp til oppdretter hvordan et evt forhold blir videre. Det er oppdretter som selger valpene til "fremmede" og har ansvaret for at de kommer til gode hjem. I den grad det er mulig selvsagt (det begrenser seg jo noe hvor godt kjent man blir).

En kontrakt er jo i utgangspunktet en formalisering av et kjøp. Jeg kjøper denne varen hos deg, og det innebærere at man har kjøpt en renraset hund, registrert i NKK, den er vaksinert, etc, etc. og jeg har betalt f.eks kr 10000 for den. viser det seg at valpen ikke er renraset, full av sykdom, og ikke registrert i NKK så vil vel kontrakten ha sin funksjon. "Varen" man kjøpte viste seg å være full av "feil og mangler".