Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne til katt og hund


EliseKathinka

Recommended Posts

Vi har 2 britisk korthår katter, og denne rasen er kjent for å være rolig og litt reservert. Vi tenker på en valp i hus, men problemet er jo kattene. Den ene katta er en hannkatt på 3-4 år og er helt enormt redd for hunder. Han har bare møtt på store voksne hunder og har ikke god erfaring. faktisk så ble han så redd at han klatret opp veggen :) *stakkars

Den eldste katta er en hunne på 6-7 år og er litt tøffere i maska. Hun er ikke ett spesielt stort problem da. Men er redd for at hun skal slå valpen for det gjorde hun når vi fikk teodor (hannkatta) Tinka (Ho katta) eller hun slo oss og det var utrolig hard. Tinka, etter en stund med furting så ble hun glad i Teodor :lol:

Vi er bare redde for at Teodor skal utsettes for enormt stress og vil komme til å rømme.

Skal vi bare vente, eller er dette en helt normal situasjon og at begge vil akseptere valpen?

Vi vurderer Engelsk cockerspaniel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :lol:

Vi hadde 4 katter når vi fikk Bonnie (Border Collie) som valp.

Hun har fra dag 1 jaget kattene men de har løst problemet på hver sin måte.

En av kattene vil gjerne være i nærheten av Bonnie og stikker ikke av selv om hun blir veldig voldsom med ham.

Vi må passe på en del der.

Den katten som er reddest har gitt henne ett par rapp på snuta så hun har rimelig respekt for ham.

Jeg stenger av til 2 etage med en trappegrind så kattene får være i fred der.

Man vet jo aldri hvordan kattene vil reagere. De er sære dyr som kan velge sine egne veier men det går som regel bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde ikke være noe stort problem. Er bare å passe på at valpen ikke løper etter kattene eller ellers plager dem.

Ha gjerne valpen i bånd under første møte, slik at kattene kan undersøke den i sitt eget tempo.

Uansett blir det nok litt fresing, og kattene kommer sikkert til å daske til bikkja noen ganger, men det går seg nok til etterhvert, bare ikke forvent at de blir perlevenner den første dagen..

Og, jeg ville ikke latt kattene gå ut den første tiden, de kan fort blir fornærmet pga det nye dyret, eller redd også stikker de av og blir borte lenge.

Ja, og det kan være lurt å ha et rom eller annet sted som hunden ikke kommer seg til, slik at kattene har et sted å være ifred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men jeg er egentlig fremdeles skeptisk, Teodor stikker av å gjemmer seg med en gang en hund er nermere enn 20 meter.

Men det ville jo vært så gøy å hatt en hund å kunne gått tur med osv.

Kanskje jeg må begynne å være litt realistisk? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt har fått bott hos oss i 3 år i ensom majestet, för vi skaffet oss Kia. Förste mötet var da vi var ute på gresset med hunden, og katten kom luskene som om igenting hadde skjedd :lol:

Hunden snuste selfölgelig og begynte å bjeffe, men katten brydde seg ikke i det hele tatt! Vel inne i hus, så springer hunden etter katten, men katten er hakket "smartere" enda, og kommer seg i sikkerhet i badstuen (ja vi bor i Finland), hvor den har sin mat, og kan gå inn og ut vinduet som den önsker. Den har også tilgang til ene enden i huset hvor vi har hundegrind, slik at katten kan få väre i fred.

Tror at når alt kommer til alt, så er det viktigeste at katten faktisk har ett sted hvor den kan väre i fred, hvor den föler seg trygg, og at hunden faktisk forstår at katten lar vi väre i fred (lettere sagt enn gjort men) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men jeg er egentlig fremdeles skeptisk, Teodor stikker av å gjemmer seg med en gang en hund er nermere enn 20 meter.

Men det ville jo vært så gøy å hatt en hund å kunne gått tur med osv.

Kanskje jeg må begynne å være litt realistisk? :thumbs:

Det er svært, svært få katter som liker hunder før de blir vandt til de. Og de aller fleste katter vil gjemme seg o.l. når de møter ukjente hunder.(Hunder er ikke akkurat en naturlig venn for katter, så det er jo bare naturlig at katten stikker om den ser en hund)

Alle mine katter har vært utrolig skeptisk til bikkjene, men det har alltid gått seg til og jeg har ikke hørt om særlig mange tilfeller hvor katten ikke har godtatt hunden tilslutt. Så jeg ville ikke bekymret meg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...