Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor - hvordan få farta ned og konsentrasjonen opp?


Slevedyret

Recommended Posts

Skrevet

Hei hei,

nå er jeg litt lost her, håper noen kan hjelpe!

Jeg har såvidt trent litt blodspor med slevedyret. Han er veeeeldig ivrig, men etter å ha prøvd oss på prøve i helga, skjønner jeg at jeg virkelig må gjøre noe med farta og konsentrasjonen. Han var vel på de fleste spora som var i omegn, raste fram og tilbake, med meg på slep, stresset seg opp til uante høyder, og alt var lettere kaotisk. At han i det hele tatt kom fram til skanken, er et under :)

Nå, dette må jo gjøres noe med. Jeg fikk råd om å holde igjen når han går utenfor sporet, og gjerne legge spor i bratt terreng for å få ned farta. Prøvde såvidt dette i går, og jeg får ikke helt greie på dette her. Det med oppoverbakke fungerte noenlunde, men det var nok ikke bratt nok, :rolleyes: , i tillegg blir han om mulig enda mere stresset og oppkavet når jeg holder han igjen, han trykker enda mer på når han møter motstand, og han er aldri rolig nok til at jeg får belønnet det med å gå framover. Det endte med at han Bykset seg framover i sporet, med meg på slep...

Noen gode tips? Belønne underveis?

  • 1 month later...
Skrevet

Stakkars gamle jegeren som må henge på da, og skal ha pust til å skyte når dere finner elgen... ;)

- holde igjen så han får tid til å bruke nesa...

- legge godbiter i sporet

- ikke starte på sporet før hunden selv er rolig, er den oppkavet å overivrig så utsett starten

- kanskje gå eldre spor så det faktisk blir en utfordring, men om den ikke er spornøye til å begynne med så..

Nei dette er vanskelig, vi plages med dette på Bustergutten også,

som et lokomotiv, men heldigvis er det bare å holde igjen...

Skrevet

Hei:-) så artig med blodspor! Også med clumber da - hadde faktisk en på kurs en gang som var kjempestilig! ;)

Kan du ikke fortelle litt mer om hvordan du trener, hvor mye blod du bruker på et spor, hvor langt du legger, hvor mange vinkler og hvor lenge du lar det hvile før du går det? Var det et nattgammelt spor du forsøkte på prøve eller et anleggspor?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei, så først nå at det var kommet svar :-) Tusen takk for råd!

Altså, prøvesporet var vel på 600 m, jeg har lagt spor på 200-600 meter i trening, med ca 2-3 dl blod. Har gått spor som har fått hvile et par timer, og opp til to dager gamle spor. Har hatt et par-tre vinkler og et avhopp. Han er ennå ikke spesielt spornøye på blodet, gikk et spor som sporlegger også hadde hatt med seg dattera si når ho la det, og han gikk litt innom blod, så ut til sporlegger, så ut til dattera, og tjolahopp tilbake igjen. Han er sterk og kjapp (eller så er jeg usannsynlig treg;-), og han gir bånn spiker til alle kanter, og jeg har problemer å se hva han egentlig holder på med, og har nok med å holde armene festet til skuldra :lol:

Jeg har mista litt motet, her, han blir så oppunder kokepunktet stressa og oppkavet. Jeg får prøve å få igjen litt motivasjon, og belønne masse i sporet, og vri hjernen min litt.

Jeg må jo på et vis holde igjen også, men jeg syns som sagt dette nesten virker mot sin hensikt,- jo mer jeg prøver å roe han ned, og bremse han, jo mer ryker det ut av øra hans...

Skrevet

Jeg har samme problem med labradoren min. Det er ingenting å si på motivasjonen og ivrigheten, men hun blir altfor ivrig. På godbitspor løser jeg dette ved å legge godbitene veldig tett og holde henne tilbake om hun slurver og hoppe over noen, men på blodspor trenger jeg også råd. Har meldt på blodsporkurs til våren i håp om å få hjelp, men det er leeenge til.

Skrevet

Nå har jeg egentlig en hund som snuser hele tiden, så at han har nesen konstant nedi sporet er en selvfølge for han. Jeg har trent spor med mange "ferske" hunder som ikke har vært fult så konsentrerte og kanskje litt for ivrige. Det vi har gjort da (brukstreninger) er å ta noen slag med rundering slik at hun blir mer sliten til sporet. Samt holde lina igjen om hunden tar nese opp fra bakken. Når hunden vil spore igjen (putter nesen i bakken) slakker du linen slik at hunden får gå videre.

Jeg går jo menneskespor da, ikke blodspor. Ikke at det har så mye å si i denne settningen da men :lol:

Lykke til. Håper du får det til :-)

Skrevet

Takker for svar.

Det er nok mye matmor-trening som må involveres i dette her, tror jeg. :rolleyes: Jeg er ikke erfaren nok til å se hva som skjer i et sånt lite Clumber-hode, særlig ikke når jeg som sagt har mer enn nok med å holde armene fastskrudd til kroppen og begge bena noenlunde på fast mark :lol:

Jeg får bare komme meg ut i skogen og trene litt til. Jeg prøver å "tvinge" han til å ha snuta i bakken (stoppe når han går på overvær, der jeg vet det er blod), og klarer tidvis å se når han er på blod (lav nese) og når han holder på med gudene vet hva (nese overalt ellers). Foreløbig er det vel litt for tidvis iom at vi endte opp med å gå ca 2 km prøvespor i stedet for 600 m som sporet egentlig var..

Nei, jeg får ta opp noe rådyrbein og blod av frysern og prøve litt til,- den som gir seg er en ......... eller no..

Skrevet

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Skrevet
Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Jeg har sett flere hunder som er veldig ivrige når de søker, og da nytter det lite hvor slitne de er på forhånd. Jeg går alltid lange turer med labradoren og passer på at hun er sliten før vi starter. Hun kan da være sliten og treg når vi trener lydighet, men med en gang det er snakk om søk er det som om hun glemmer at hun er sliten, og hun er høyt og lavt. Jeg lar henne ikke spore før hun er rolig, men med en gang hun går på blir det slurv og hun stresser.

Jeg tror det kan ha litt å si, at man trener når hunden er sliten altså, men jeg tror også det er mer enn det som må til for å løse problemet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...