Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor - hvordan få farta ned og konsentrasjonen opp?


Slevedyret

Recommended Posts

Hei hei,

nå er jeg litt lost her, håper noen kan hjelpe!

Jeg har såvidt trent litt blodspor med slevedyret. Han er veeeeldig ivrig, men etter å ha prøvd oss på prøve i helga, skjønner jeg at jeg virkelig må gjøre noe med farta og konsentrasjonen. Han var vel på de fleste spora som var i omegn, raste fram og tilbake, med meg på slep, stresset seg opp til uante høyder, og alt var lettere kaotisk. At han i det hele tatt kom fram til skanken, er et under :)

Nå, dette må jo gjøres noe med. Jeg fikk råd om å holde igjen når han går utenfor sporet, og gjerne legge spor i bratt terreng for å få ned farta. Prøvde såvidt dette i går, og jeg får ikke helt greie på dette her. Det med oppoverbakke fungerte noenlunde, men det var nok ikke bratt nok, :rolleyes: , i tillegg blir han om mulig enda mere stresset og oppkavet når jeg holder han igjen, han trykker enda mer på når han møter motstand, og han er aldri rolig nok til at jeg får belønnet det med å gå framover. Det endte med at han Bykset seg framover i sporet, med meg på slep...

Noen gode tips? Belønne underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Stakkars gamle jegeren som må henge på da, og skal ha pust til å skyte når dere finner elgen... ;)

- holde igjen så han får tid til å bruke nesa...

- legge godbiter i sporet

- ikke starte på sporet før hunden selv er rolig, er den oppkavet å overivrig så utsett starten

- kanskje gå eldre spor så det faktisk blir en utfordring, men om den ikke er spornøye til å begynne med så..

Nei dette er vanskelig, vi plages med dette på Bustergutten også,

som et lokomotiv, men heldigvis er det bare å holde igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:-) så artig med blodspor! Også med clumber da - hadde faktisk en på kurs en gang som var kjempestilig! ;)

Kan du ikke fortelle litt mer om hvordan du trener, hvor mye blod du bruker på et spor, hvor langt du legger, hvor mange vinkler og hvor lenge du lar det hvile før du går det? Var det et nattgammelt spor du forsøkte på prøve eller et anleggspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, så først nå at det var kommet svar :-) Tusen takk for råd!

Altså, prøvesporet var vel på 600 m, jeg har lagt spor på 200-600 meter i trening, med ca 2-3 dl blod. Har gått spor som har fått hvile et par timer, og opp til to dager gamle spor. Har hatt et par-tre vinkler og et avhopp. Han er ennå ikke spesielt spornøye på blodet, gikk et spor som sporlegger også hadde hatt med seg dattera si når ho la det, og han gikk litt innom blod, så ut til sporlegger, så ut til dattera, og tjolahopp tilbake igjen. Han er sterk og kjapp (eller så er jeg usannsynlig treg;-), og han gir bånn spiker til alle kanter, og jeg har problemer å se hva han egentlig holder på med, og har nok med å holde armene festet til skuldra :lol:

Jeg har mista litt motet, her, han blir så oppunder kokepunktet stressa og oppkavet. Jeg får prøve å få igjen litt motivasjon, og belønne masse i sporet, og vri hjernen min litt.

Jeg må jo på et vis holde igjen også, men jeg syns som sagt dette nesten virker mot sin hensikt,- jo mer jeg prøver å roe han ned, og bremse han, jo mer ryker det ut av øra hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med labradoren min. Det er ingenting å si på motivasjonen og ivrigheten, men hun blir altfor ivrig. På godbitspor løser jeg dette ved å legge godbitene veldig tett og holde henne tilbake om hun slurver og hoppe over noen, men på blodspor trenger jeg også råd. Har meldt på blodsporkurs til våren i håp om å få hjelp, men det er leeenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig en hund som snuser hele tiden, så at han har nesen konstant nedi sporet er en selvfølge for han. Jeg har trent spor med mange "ferske" hunder som ikke har vært fult så konsentrerte og kanskje litt for ivrige. Det vi har gjort da (brukstreninger) er å ta noen slag med rundering slik at hun blir mer sliten til sporet. Samt holde lina igjen om hunden tar nese opp fra bakken. Når hunden vil spore igjen (putter nesen i bakken) slakker du linen slik at hunden får gå videre.

Jeg går jo menneskespor da, ikke blodspor. Ikke at det har så mye å si i denne settningen da men :lol:

Lykke til. Håper du får det til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar.

Det er nok mye matmor-trening som må involveres i dette her, tror jeg. :rolleyes: Jeg er ikke erfaren nok til å se hva som skjer i et sånt lite Clumber-hode, særlig ikke når jeg som sagt har mer enn nok med å holde armene fastskrudd til kroppen og begge bena noenlunde på fast mark :lol:

Jeg får bare komme meg ut i skogen og trene litt til. Jeg prøver å "tvinge" han til å ha snuta i bakken (stoppe når han går på overvær, der jeg vet det er blod), og klarer tidvis å se når han er på blod (lav nese) og når han holder på med gudene vet hva (nese overalt ellers). Foreløbig er det vel litt for tidvis iom at vi endte opp med å gå ca 2 km prøvespor i stedet for 600 m som sporet egentlig var..

Nei, jeg får ta opp noe rådyrbein og blod av frysern og prøve litt til,- den som gir seg er en ......... eller no..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Jeg har sett flere hunder som er veldig ivrige når de søker, og da nytter det lite hvor slitne de er på forhånd. Jeg går alltid lange turer med labradoren og passer på at hun er sliten før vi starter. Hun kan da være sliten og treg når vi trener lydighet, men med en gang det er snakk om søk er det som om hun glemmer at hun er sliten, og hun er høyt og lavt. Jeg lar henne ikke spore før hun er rolig, men med en gang hun går på blir det slurv og hun stresser.

Jeg tror det kan ha litt å si, at man trener når hunden er sliten altså, men jeg tror også det er mer enn det som må til for å løse problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...