Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor - hvordan få farta ned og konsentrasjonen opp?


Slevedyret

Recommended Posts

Hei hei,

nå er jeg litt lost her, håper noen kan hjelpe!

Jeg har såvidt trent litt blodspor med slevedyret. Han er veeeeldig ivrig, men etter å ha prøvd oss på prøve i helga, skjønner jeg at jeg virkelig må gjøre noe med farta og konsentrasjonen. Han var vel på de fleste spora som var i omegn, raste fram og tilbake, med meg på slep, stresset seg opp til uante høyder, og alt var lettere kaotisk. At han i det hele tatt kom fram til skanken, er et under :)

Nå, dette må jo gjøres noe med. Jeg fikk råd om å holde igjen når han går utenfor sporet, og gjerne legge spor i bratt terreng for å få ned farta. Prøvde såvidt dette i går, og jeg får ikke helt greie på dette her. Det med oppoverbakke fungerte noenlunde, men det var nok ikke bratt nok, :rolleyes: , i tillegg blir han om mulig enda mere stresset og oppkavet når jeg holder han igjen, han trykker enda mer på når han møter motstand, og han er aldri rolig nok til at jeg får belønnet det med å gå framover. Det endte med at han Bykset seg framover i sporet, med meg på slep...

Noen gode tips? Belønne underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Stakkars gamle jegeren som må henge på da, og skal ha pust til å skyte når dere finner elgen... ;)

- holde igjen så han får tid til å bruke nesa...

- legge godbiter i sporet

- ikke starte på sporet før hunden selv er rolig, er den oppkavet å overivrig så utsett starten

- kanskje gå eldre spor så det faktisk blir en utfordring, men om den ikke er spornøye til å begynne med så..

Nei dette er vanskelig, vi plages med dette på Bustergutten også,

som et lokomotiv, men heldigvis er det bare å holde igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:-) så artig med blodspor! Også med clumber da - hadde faktisk en på kurs en gang som var kjempestilig! ;)

Kan du ikke fortelle litt mer om hvordan du trener, hvor mye blod du bruker på et spor, hvor langt du legger, hvor mange vinkler og hvor lenge du lar det hvile før du går det? Var det et nattgammelt spor du forsøkte på prøve eller et anleggspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, så først nå at det var kommet svar :-) Tusen takk for råd!

Altså, prøvesporet var vel på 600 m, jeg har lagt spor på 200-600 meter i trening, med ca 2-3 dl blod. Har gått spor som har fått hvile et par timer, og opp til to dager gamle spor. Har hatt et par-tre vinkler og et avhopp. Han er ennå ikke spesielt spornøye på blodet, gikk et spor som sporlegger også hadde hatt med seg dattera si når ho la det, og han gikk litt innom blod, så ut til sporlegger, så ut til dattera, og tjolahopp tilbake igjen. Han er sterk og kjapp (eller så er jeg usannsynlig treg;-), og han gir bånn spiker til alle kanter, og jeg har problemer å se hva han egentlig holder på med, og har nok med å holde armene festet til skuldra :lol:

Jeg har mista litt motet, her, han blir så oppunder kokepunktet stressa og oppkavet. Jeg får prøve å få igjen litt motivasjon, og belønne masse i sporet, og vri hjernen min litt.

Jeg må jo på et vis holde igjen også, men jeg syns som sagt dette nesten virker mot sin hensikt,- jo mer jeg prøver å roe han ned, og bremse han, jo mer ryker det ut av øra hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med labradoren min. Det er ingenting å si på motivasjonen og ivrigheten, men hun blir altfor ivrig. På godbitspor løser jeg dette ved å legge godbitene veldig tett og holde henne tilbake om hun slurver og hoppe over noen, men på blodspor trenger jeg også råd. Har meldt på blodsporkurs til våren i håp om å få hjelp, men det er leeenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig en hund som snuser hele tiden, så at han har nesen konstant nedi sporet er en selvfølge for han. Jeg har trent spor med mange "ferske" hunder som ikke har vært fult så konsentrerte og kanskje litt for ivrige. Det vi har gjort da (brukstreninger) er å ta noen slag med rundering slik at hun blir mer sliten til sporet. Samt holde lina igjen om hunden tar nese opp fra bakken. Når hunden vil spore igjen (putter nesen i bakken) slakker du linen slik at hunden får gå videre.

Jeg går jo menneskespor da, ikke blodspor. Ikke at det har så mye å si i denne settningen da men :lol:

Lykke til. Håper du får det til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar.

Det er nok mye matmor-trening som må involveres i dette her, tror jeg. :rolleyes: Jeg er ikke erfaren nok til å se hva som skjer i et sånt lite Clumber-hode, særlig ikke når jeg som sagt har mer enn nok med å holde armene fastskrudd til kroppen og begge bena noenlunde på fast mark :lol:

Jeg får bare komme meg ut i skogen og trene litt til. Jeg prøver å "tvinge" han til å ha snuta i bakken (stoppe når han går på overvær, der jeg vet det er blod), og klarer tidvis å se når han er på blod (lav nese) og når han holder på med gudene vet hva (nese overalt ellers). Foreløbig er det vel litt for tidvis iom at vi endte opp med å gå ca 2 km prøvespor i stedet for 600 m som sporet egentlig var..

Nei, jeg får ta opp noe rådyrbein og blod av frysern og prøve litt til,- den som gir seg er en ......... eller no..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Jeg har sett flere hunder som er veldig ivrige når de søker, og da nytter det lite hvor slitne de er på forhånd. Jeg går alltid lange turer med labradoren og passer på at hun er sliten før vi starter. Hun kan da være sliten og treg når vi trener lydighet, men med en gang det er snakk om søk er det som om hun glemmer at hun er sliten, og hun er høyt og lavt. Jeg lar henne ikke spore før hun er rolig, men med en gang hun går på blir det slurv og hun stresser.

Jeg tror det kan ha litt å si, at man trener når hunden er sliten altså, men jeg tror også det er mer enn det som må til for å løse problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...