Gå til innhold
Hundesonen.no

blodspor - hvordan få farta ned og konsentrasjonen opp?


Slevedyret

Recommended Posts

Hei hei,

nå er jeg litt lost her, håper noen kan hjelpe!

Jeg har såvidt trent litt blodspor med slevedyret. Han er veeeeldig ivrig, men etter å ha prøvd oss på prøve i helga, skjønner jeg at jeg virkelig må gjøre noe med farta og konsentrasjonen. Han var vel på de fleste spora som var i omegn, raste fram og tilbake, med meg på slep, stresset seg opp til uante høyder, og alt var lettere kaotisk. At han i det hele tatt kom fram til skanken, er et under :)

Nå, dette må jo gjøres noe med. Jeg fikk råd om å holde igjen når han går utenfor sporet, og gjerne legge spor i bratt terreng for å få ned farta. Prøvde såvidt dette i går, og jeg får ikke helt greie på dette her. Det med oppoverbakke fungerte noenlunde, men det var nok ikke bratt nok, :rolleyes: , i tillegg blir han om mulig enda mere stresset og oppkavet når jeg holder han igjen, han trykker enda mer på når han møter motstand, og han er aldri rolig nok til at jeg får belønnet det med å gå framover. Det endte med at han Bykset seg framover i sporet, med meg på slep...

Noen gode tips? Belønne underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Stakkars gamle jegeren som må henge på da, og skal ha pust til å skyte når dere finner elgen... ;)

- holde igjen så han får tid til å bruke nesa...

- legge godbiter i sporet

- ikke starte på sporet før hunden selv er rolig, er den oppkavet å overivrig så utsett starten

- kanskje gå eldre spor så det faktisk blir en utfordring, men om den ikke er spornøye til å begynne med så..

Nei dette er vanskelig, vi plages med dette på Bustergutten også,

som et lokomotiv, men heldigvis er det bare å holde igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:-) så artig med blodspor! Også med clumber da - hadde faktisk en på kurs en gang som var kjempestilig! ;)

Kan du ikke fortelle litt mer om hvordan du trener, hvor mye blod du bruker på et spor, hvor langt du legger, hvor mange vinkler og hvor lenge du lar det hvile før du går det? Var det et nattgammelt spor du forsøkte på prøve eller et anleggspor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, så først nå at det var kommet svar :-) Tusen takk for råd!

Altså, prøvesporet var vel på 600 m, jeg har lagt spor på 200-600 meter i trening, med ca 2-3 dl blod. Har gått spor som har fått hvile et par timer, og opp til to dager gamle spor. Har hatt et par-tre vinkler og et avhopp. Han er ennå ikke spesielt spornøye på blodet, gikk et spor som sporlegger også hadde hatt med seg dattera si når ho la det, og han gikk litt innom blod, så ut til sporlegger, så ut til dattera, og tjolahopp tilbake igjen. Han er sterk og kjapp (eller så er jeg usannsynlig treg;-), og han gir bånn spiker til alle kanter, og jeg har problemer å se hva han egentlig holder på med, og har nok med å holde armene festet til skuldra :lol:

Jeg har mista litt motet, her, han blir så oppunder kokepunktet stressa og oppkavet. Jeg får prøve å få igjen litt motivasjon, og belønne masse i sporet, og vri hjernen min litt.

Jeg må jo på et vis holde igjen også, men jeg syns som sagt dette nesten virker mot sin hensikt,- jo mer jeg prøver å roe han ned, og bremse han, jo mer ryker det ut av øra hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme problem med labradoren min. Det er ingenting å si på motivasjonen og ivrigheten, men hun blir altfor ivrig. På godbitspor løser jeg dette ved å legge godbitene veldig tett og holde henne tilbake om hun slurver og hoppe over noen, men på blodspor trenger jeg også råd. Har meldt på blodsporkurs til våren i håp om å få hjelp, men det er leeenge til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg egentlig en hund som snuser hele tiden, så at han har nesen konstant nedi sporet er en selvfølge for han. Jeg har trent spor med mange "ferske" hunder som ikke har vært fult så konsentrerte og kanskje litt for ivrige. Det vi har gjort da (brukstreninger) er å ta noen slag med rundering slik at hun blir mer sliten til sporet. Samt holde lina igjen om hunden tar nese opp fra bakken. Når hunden vil spore igjen (putter nesen i bakken) slakker du linen slik at hunden får gå videre.

Jeg går jo menneskespor da, ikke blodspor. Ikke at det har så mye å si i denne settningen da men :lol:

Lykke til. Håper du får det til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar.

Det er nok mye matmor-trening som må involveres i dette her, tror jeg. :rolleyes: Jeg er ikke erfaren nok til å se hva som skjer i et sånt lite Clumber-hode, særlig ikke når jeg som sagt har mer enn nok med å holde armene fastskrudd til kroppen og begge bena noenlunde på fast mark :lol:

Jeg får bare komme meg ut i skogen og trene litt til. Jeg prøver å "tvinge" han til å ha snuta i bakken (stoppe når han går på overvær, der jeg vet det er blod), og klarer tidvis å se når han er på blod (lav nese) og når han holder på med gudene vet hva (nese overalt ellers). Foreløbig er det vel litt for tidvis iom at vi endte opp med å gå ca 2 km prøvespor i stedet for 600 m som sporet egentlig var..

Nei, jeg får ta opp noe rådyrbein og blod av frysern og prøve litt til,- den som gir seg er en ......... eller no..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren i den modusen du vil at han skal være i "resten av livet" ... Vil du ha en hund som "løper" igjennom sporet så trener du når han er høyt oppe. Vil du ha en hund som går rolig i sporet, så gå spor når hunden er mentalt og fysisk sliten - da er intensiteten lavere. På siden av dette igjen, så kan man bruke lina og holde igjen når de raser - men jeg tror at det kan gjøre mer skade enn nytte hvis man prøver det på en hund som er høyt oppe og "vil veldig mye" ... Da kan presset i lina bli en trigger til å gire seg enda mer opp, og man er i en vond sirkel.

En godt stimulert hund vil vanligvis ikke slå over i en høyere modus når lina strammer, ihvertfall ikke over lengre tid. Jeg har en hund som gjerne "prøver" å komme seg fremover et lite sekund før hun "kapitulerer" og konsentrerer seg mer om sporet enn å komme seg fremover fortest mulig.

Jeg har sett flere hunder som er veldig ivrige når de søker, og da nytter det lite hvor slitne de er på forhånd. Jeg går alltid lange turer med labradoren og passer på at hun er sliten før vi starter. Hun kan da være sliten og treg når vi trener lydighet, men med en gang det er snakk om søk er det som om hun glemmer at hun er sliten, og hun er høyt og lavt. Jeg lar henne ikke spore før hun er rolig, men med en gang hun går på blir det slurv og hun stresser.

Jeg tror det kan ha litt å si, at man trener når hunden er sliten altså, men jeg tror også det er mer enn det som må til for å løse problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...