Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit faktor på sheltie ønsket eller uønsket?!


mariath90

Recommended Posts

Hei!

Jeg har akkurat fått meg en sheltiegutt som er nå 11 uker. Han har en svak "hvit faktor".

Men noen oppdrettere sier det ikke er ønskelig, mens noen sier det er svært ønskelig. På hannhund listen står det en sheltie som er hvit faktor også.

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Vil ha svar fra de som er ganske sikker på dette :lol:

post-4503-1219684514_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Det stemmer, det er langt ifra alle som er overtegnet som blir døve eller blinde. Men risioken er større, spesielt for at hørsel/syn blir redusert. Men å parre to hunder som har stor sjanse for å gi overtegnede avkom er jo unødvendig uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan forklare et litt dumt hode hva "hvit faktor" egentlig vil si?

Det er vanskelig å skrive om farger uten å nevne hvitfaktoren. Denne kan påvirke utseendet i både positiv og negativ grad, og er en viktig faktor i fargeavl.

Man bør merke seg forskjellen på «hvit-faktor» og overtegnede hunder. «Hvit-faktor» er tillatt, mens en overtegnet hund er uønsket eksteriørmessig i følge rasebeskrivelsen.

Hvite markeringer på kroppen kan forekomme i alle fargevarianter.

En «ikke-hvit-faktor» hund vil teoretisk sett aldri produsere en valp med fremtredende hvitt på kroppen, mens to «hvit-faktor» foreldre (normalt farget, men bærere av gener for «hvit-faktor») har 25% sjanse for å produsere en overtegnet hvit valp, altså en hund med for store partier av hvitt (se bildet under).

Man tror at en «ikke-hvit-faktor» sheltie er delvis dominant over en som har «hvit-faktor».

Krage, bryst, føtter og haletipp kan være hvitt, uten at det behøver å være indikasjon på «hvit-faktor». Altså merk dere: Disse hvite markeringene er ikke det vi snakker om når vi sier at en hund har hvitfaktor som kan forårsake hvite flekker på kroppen. Vi snakker her om "Irish spotting" eller "Collietegninger", altså en annen type hvitfaktor enn det som lager overtegnigner på kroppen. Riktignok kan en hvit krage bli for stor, og av den grunn krabbe for langt nedover ryggen. Det er selvsagt ikke ønskelig, men det er snarere fargemønsteret her som blir for stort.

Hvordan ser man hvit-faktoren?

Den enkleste måten å merke seg at en hund er bærer av hvitfaktor, er at hunden har synlige hvite lårbuer. Det kan dreie seg om små hvite lårbuer og store hvite lårbuer. Virkningen blir den samme, hunden er da bærer. Det letteste tidspunktet å konstantere hvit-faktor er når valpene er nyfødt. Da syns det best. Den hvite lårbuen har nemlig den egenskapen at den blir mindre, hundens hovedfarge «gror» inn i det hvite og gjør at den hvite lårbuen blir mindre markert ettersom hunden vokser.

Er det hvite svært lite, er det lettest å se på innsinen av låret om det hvite fortsetter inn mot magen. Da har man en sikker indikasjon på hvitfaktor.

--------------------------------------------------------------------------------

Man må imidlertid skille på:

a) En overtegnet hund forårsaket av dobbel hvitfaktor.

En overtgenet hund t.h. Resultat av dobling med to soble foreldre med hvitfaktor.

b) En overtegnet hvit hund forårsaket av merle x merle.

Her er det merlegenet som slår igjennom, og en dobling av dette kan gi delvis hvite hunder. Dersom en slik hund også får et hvitt hode, er den både døv og blind. Har den derimot sorte partier rundt øynene og rundt ørene, vil den kunne se og høre. Det er viktig å vite at vi ikke skal doble blue merle, da merlegenet i seg selv er et defekt gen. En slik kombinasjon kan også gi misdannelser.

Det er lett å skylde på blue merlen, men det vi har lært av fargeavl, sier at en tricolour ikke har andre fargegener enn tricolour. Den kan da ikke dra med seg det defekte genet som gir hvitt på kroppen fra merle-genet.

Altså: Den overtegnede valpen er et resultat av to foreldre som begge er bærere av «hvit-faktor».

--------------------------------------------------------------------------------

Ønsker vi så hunder brukt i avl som er bærere av «hvit-faktor»?

Svaret er definitivt ja, ettersom et visst antall hunder med «hvit-faktor» må finnes i avlen - det være seg hvitfaktor som fargemønster (krage, bryst osv.) og hvitfaktor som lårbuer. Uten dette vil de glamorøse markeringene bli borte, og vi vil kun sitte igjen med farge-messige «kjedelige» hunder. Det hvite tilfører sheltien stor helhetlig skjønnhet.

Vi har sett at noen hunder som har synlig «hvit-faktor» er svært lite dominant for hvitt, mens andre igjen gir oftere valper med mye eller for mye hvitt. Dette er kun

noe en testparing viser.

Kilde : http://home.online.no/~toonieh/Farger.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, personlig står jeg litt midt mellom tror jeg.

På en måte er det jo et problem, da man må trå forsiktig i avl for ikke å dobble det, samtidig så plager det ikke hundene på noen måte, så dermed får oppdrettere egentlig bare gjøre som de føler for for min del.

Altså mener jeg ikke at det er ønskelig med hvit faktor(Som i at man favoriserer det i avl), men jeg syns ikke de bør ekskluderes i avlen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :P

Det er en helt ny oppdretter. Faren er Blackside The Moon Des Romarins De Mayerling " Gizmo ". Og moren heter Mellsjøhøgda's Secret Wish "Mira".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...