Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit faktor på sheltie ønsket eller uønsket?!


mariath90

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har akkurat fått meg en sheltiegutt som er nå 11 uker. Han har en svak "hvit faktor".

Men noen oppdrettere sier det ikke er ønskelig, mens noen sier det er svært ønskelig. På hannhund listen står det en sheltie som er hvit faktor også.

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Vil ha svar fra de som er ganske sikker på dette :lol:

post-4503-1219684514_thumb.jpg

Skrevet
Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Skrevet
Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Det stemmer, det er langt ifra alle som er overtegnet som blir døve eller blinde. Men risioken er større, spesielt for at hørsel/syn blir redusert. Men å parre to hunder som har stor sjanse for å gi overtegnede avkom er jo unødvendig uansett.

Skrevet
Noen som kan forklare et litt dumt hode hva "hvit faktor" egentlig vil si?

Det er vanskelig å skrive om farger uten å nevne hvitfaktoren. Denne kan påvirke utseendet i både positiv og negativ grad, og er en viktig faktor i fargeavl.

Man bør merke seg forskjellen på «hvit-faktor» og overtegnede hunder. «Hvit-faktor» er tillatt, mens en overtegnet hund er uønsket eksteriørmessig i følge rasebeskrivelsen.

Hvite markeringer på kroppen kan forekomme i alle fargevarianter.

En «ikke-hvit-faktor» hund vil teoretisk sett aldri produsere en valp med fremtredende hvitt på kroppen, mens to «hvit-faktor» foreldre (normalt farget, men bærere av gener for «hvit-faktor») har 25% sjanse for å produsere en overtegnet hvit valp, altså en hund med for store partier av hvitt (se bildet under).

Man tror at en «ikke-hvit-faktor» sheltie er delvis dominant over en som har «hvit-faktor».

Krage, bryst, føtter og haletipp kan være hvitt, uten at det behøver å være indikasjon på «hvit-faktor». Altså merk dere: Disse hvite markeringene er ikke det vi snakker om når vi sier at en hund har hvitfaktor som kan forårsake hvite flekker på kroppen. Vi snakker her om "Irish spotting" eller "Collietegninger", altså en annen type hvitfaktor enn det som lager overtegnigner på kroppen. Riktignok kan en hvit krage bli for stor, og av den grunn krabbe for langt nedover ryggen. Det er selvsagt ikke ønskelig, men det er snarere fargemønsteret her som blir for stort.

Hvordan ser man hvit-faktoren?

Den enkleste måten å merke seg at en hund er bærer av hvitfaktor, er at hunden har synlige hvite lårbuer. Det kan dreie seg om små hvite lårbuer og store hvite lårbuer. Virkningen blir den samme, hunden er da bærer. Det letteste tidspunktet å konstantere hvit-faktor er når valpene er nyfødt. Da syns det best. Den hvite lårbuen har nemlig den egenskapen at den blir mindre, hundens hovedfarge «gror» inn i det hvite og gjør at den hvite lårbuen blir mindre markert ettersom hunden vokser.

Er det hvite svært lite, er det lettest å se på innsinen av låret om det hvite fortsetter inn mot magen. Da har man en sikker indikasjon på hvitfaktor.

--------------------------------------------------------------------------------

Man må imidlertid skille på:

a) En overtegnet hund forårsaket av dobbel hvitfaktor.

En overtgenet hund t.h. Resultat av dobling med to soble foreldre med hvitfaktor.

b) En overtegnet hvit hund forårsaket av merle x merle.

Her er det merlegenet som slår igjennom, og en dobling av dette kan gi delvis hvite hunder. Dersom en slik hund også får et hvitt hode, er den både døv og blind. Har den derimot sorte partier rundt øynene og rundt ørene, vil den kunne se og høre. Det er viktig å vite at vi ikke skal doble blue merle, da merlegenet i seg selv er et defekt gen. En slik kombinasjon kan også gi misdannelser.

Det er lett å skylde på blue merlen, men det vi har lært av fargeavl, sier at en tricolour ikke har andre fargegener enn tricolour. Den kan da ikke dra med seg det defekte genet som gir hvitt på kroppen fra merle-genet.

Altså: Den overtegnede valpen er et resultat av to foreldre som begge er bærere av «hvit-faktor».

--------------------------------------------------------------------------------

Ønsker vi så hunder brukt i avl som er bærere av «hvit-faktor»?

Svaret er definitivt ja, ettersom et visst antall hunder med «hvit-faktor» må finnes i avlen - det være seg hvitfaktor som fargemønster (krage, bryst osv.) og hvitfaktor som lårbuer. Uten dette vil de glamorøse markeringene bli borte, og vi vil kun sitte igjen med farge-messige «kjedelige» hunder. Det hvite tilfører sheltien stor helhetlig skjønnhet.

Vi har sett at noen hunder som har synlig «hvit-faktor» er svært lite dominant for hvitt, mens andre igjen gir oftere valper med mye eller for mye hvitt. Dette er kun

noe en testparing viser.

Kilde : http://home.online.no/~toonieh/Farger.html

Skrevet

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :lol:

Skrevet

Tja, personlig står jeg litt midt mellom tror jeg.

På en måte er det jo et problem, da man må trå forsiktig i avl for ikke å dobble det, samtidig så plager det ikke hundene på noen måte, så dermed får oppdrettere egentlig bare gjøre som de føler for for min del.

Altså mener jeg ikke at det er ønskelig med hvit faktor(Som i at man favoriserer det i avl), men jeg syns ikke de bør ekskluderes i avlen heller.

Skrevet
Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :P

Det er en helt ny oppdretter. Faren er Blackside The Moon Des Romarins De Mayerling " Gizmo ". Og moren heter Mellsjøhøgda's Secret Wish "Mira".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...