Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit faktor på sheltie ønsket eller uønsket?!


mariath90

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har akkurat fått meg en sheltiegutt som er nå 11 uker. Han har en svak "hvit faktor".

Men noen oppdrettere sier det ikke er ønskelig, mens noen sier det er svært ønskelig. På hannhund listen står det en sheltie som er hvit faktor også.

Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Vil ha svar fra de som er ganske sikker på dette :lol:

post-4503-1219684514_thumb.jpg

Skrevet
Eneste man skal passe på med hvit faktor er å ikke parre to med hvit faktor med hverandre. For da blir de overtegnet (noe som ikke er godkjent), og hvis de blir overtegnet på hodet er de blinde og døve.

Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Skrevet
Det er ikke sikkert de blir døve selvom de blir overtegnet på hodet, er det vel? Kun en høyere risiko for det.

Det stemmer, det er langt ifra alle som er overtegnet som blir døve eller blinde. Men risioken er større, spesielt for at hørsel/syn blir redusert. Men å parre to hunder som har stor sjanse for å gi overtegnede avkom er jo unødvendig uansett.

Skrevet
Noen som kan forklare et litt dumt hode hva "hvit faktor" egentlig vil si?

Det er vanskelig å skrive om farger uten å nevne hvitfaktoren. Denne kan påvirke utseendet i både positiv og negativ grad, og er en viktig faktor i fargeavl.

Man bør merke seg forskjellen på «hvit-faktor» og overtegnede hunder. «Hvit-faktor» er tillatt, mens en overtegnet hund er uønsket eksteriørmessig i følge rasebeskrivelsen.

Hvite markeringer på kroppen kan forekomme i alle fargevarianter.

En «ikke-hvit-faktor» hund vil teoretisk sett aldri produsere en valp med fremtredende hvitt på kroppen, mens to «hvit-faktor» foreldre (normalt farget, men bærere av gener for «hvit-faktor») har 25% sjanse for å produsere en overtegnet hvit valp, altså en hund med for store partier av hvitt (se bildet under).

Man tror at en «ikke-hvit-faktor» sheltie er delvis dominant over en som har «hvit-faktor».

Krage, bryst, føtter og haletipp kan være hvitt, uten at det behøver å være indikasjon på «hvit-faktor». Altså merk dere: Disse hvite markeringene er ikke det vi snakker om når vi sier at en hund har hvitfaktor som kan forårsake hvite flekker på kroppen. Vi snakker her om "Irish spotting" eller "Collietegninger", altså en annen type hvitfaktor enn det som lager overtegnigner på kroppen. Riktignok kan en hvit krage bli for stor, og av den grunn krabbe for langt nedover ryggen. Det er selvsagt ikke ønskelig, men det er snarere fargemønsteret her som blir for stort.

Hvordan ser man hvit-faktoren?

Den enkleste måten å merke seg at en hund er bærer av hvitfaktor, er at hunden har synlige hvite lårbuer. Det kan dreie seg om små hvite lårbuer og store hvite lårbuer. Virkningen blir den samme, hunden er da bærer. Det letteste tidspunktet å konstantere hvit-faktor er når valpene er nyfødt. Da syns det best. Den hvite lårbuen har nemlig den egenskapen at den blir mindre, hundens hovedfarge «gror» inn i det hvite og gjør at den hvite lårbuen blir mindre markert ettersom hunden vokser.

Er det hvite svært lite, er det lettest å se på innsinen av låret om det hvite fortsetter inn mot magen. Da har man en sikker indikasjon på hvitfaktor.

--------------------------------------------------------------------------------

Man må imidlertid skille på:

a) En overtegnet hund forårsaket av dobbel hvitfaktor.

En overtgenet hund t.h. Resultat av dobling med to soble foreldre med hvitfaktor.

b) En overtegnet hvit hund forårsaket av merle x merle.

Her er det merlegenet som slår igjennom, og en dobling av dette kan gi delvis hvite hunder. Dersom en slik hund også får et hvitt hode, er den både døv og blind. Har den derimot sorte partier rundt øynene og rundt ørene, vil den kunne se og høre. Det er viktig å vite at vi ikke skal doble blue merle, da merlegenet i seg selv er et defekt gen. En slik kombinasjon kan også gi misdannelser.

Det er lett å skylde på blue merlen, men det vi har lært av fargeavl, sier at en tricolour ikke har andre fargegener enn tricolour. Den kan da ikke dra med seg det defekte genet som gir hvitt på kroppen fra merle-genet.

Altså: Den overtegnede valpen er et resultat av to foreldre som begge er bærere av «hvit-faktor».

--------------------------------------------------------------------------------

Ønsker vi så hunder brukt i avl som er bærere av «hvit-faktor»?

Svaret er definitivt ja, ettersom et visst antall hunder med «hvit-faktor» må finnes i avlen - det være seg hvitfaktor som fargemønster (krage, bryst osv.) og hvitfaktor som lårbuer. Uten dette vil de glamorøse markeringene bli borte, og vi vil kun sitte igjen med farge-messige «kjedelige» hunder. Det hvite tilfører sheltien stor helhetlig skjønnhet.

Vi har sett at noen hunder som har synlig «hvit-faktor» er svært lite dominant for hvitt, mens andre igjen gir oftere valper med mye eller for mye hvitt. Dette er kun

noe en testparing viser.

Kilde : http://home.online.no/~toonieh/Farger.html

Skrevet

Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :lol:

Skrevet

Tja, personlig står jeg litt midt mellom tror jeg.

På en måte er det jo et problem, da man må trå forsiktig i avl for ikke å dobble det, samtidig så plager det ikke hundene på noen måte, så dermed får oppdrettere egentlig bare gjøre som de føler for for min del.

Altså mener jeg ikke at det er ønskelig med hvit faktor(Som i at man favoriserer det i avl), men jeg syns ikke de bør ekskluderes i avlen heller.

Skrevet
Jeg synes hvit faktor bør inkluderes i avl så lenge man er forsiktig og ikke dobler. En overtegnet hvit hund vil heller ikke lide, da dette er noe ganske annet enn dobbel merle som rett nok kan gi defekte valper. En overtegnet sheltie er det som regel ikke noe galt med. Jeg brukte selv en hannhund med hvit faktor til mitt siste kull, tispa har ganske lite hvitt. Av disse valpene fikk 2 hvit faktor og 2 ikke, og den jeg beholdt har definitivt mest. Dermed må jeg være forsiktig med hannhund, ikke bare ved å se på ham selv men også foreldre og evt. kullsøsken for å se om dette ligger tett opp i ham selv.

Jeg lurer selvsagt på hvem din valp er etter, da jeg ikke har hørt om oppdrettet tidligere? :P

Det er en helt ny oppdretter. Faren er Blackside The Moon Des Romarins De Mayerling " Gizmo ". Og moren heter Mellsjøhøgda's Secret Wish "Mira".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...