Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

:) Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Det finnes da ennå hunderaser som er funksjonelle og relativt frie for arvelige lidelser. Heldigvis! Jeg elsker mastiffrasene, men jeg orker ikke å ta risken for å kjøpe valp av raser som er såpass utsatte for helseproblemer som mastiffrasene er. Generelt holder jeg meg unna raser som er populære, som ikke har noen funksjon lenger, og som har ekstreme eksteriørdetaljer som er i motsetning til funksjonalitet.

Jeg gikk derfor over fra mastiffer til mynder.

Joda, myndene har ekstreme eksteriørdetaljer, nemlig at de er ekstremt tynne og langbeinte. Men dette er et naturlig resultat av at de har blitt avlet for en spesifikk funksjon: høyhastighets-jakt på levende bytte, og gjerne i sterk varme (ørken og halvørken). De hundene som ikke maktet å springe etter byttet, eller som kollapset av overoppheting etterpå, ble rett og slett ikke brukt i avl. Og selv om myndene i dag ikke brukes til jakt, så er de fleste rasestandardene skrevet med tanke på at hundene skal være i stand til å jage fremdeles. Overdrevne rynker, tønneformede brystkasser, dårlige vinkler, feil beinstilling, korte snuter, osv, er rett og slett ikke kompatibelt med jaktevne. OK, etpar mynderaser er blitt veldig behåret, og dette er upraktisk under jakten, men de aller fleste mynderasene er ennå like funksjonelle som da deres overlevelse var avhengig av jaktevnen deres.

Jeg drømmer om å en vakker dag ha en mastiffrase igjen, men det kommer ikke til å skje før oppdretterne prioriterer helse og funksjonalitet høyere. Når hodeformen-/størrelsen, høyden, tyngden eller rynkene til hundene er viktigere enn helsa, da er det noe alvorlig galt fatt. Og av samme grunn holder jeg meg unna selskapshundrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk myndene jeg ble sittende igjen med når jeg tenkte på hvilke raser som faktisk så ut til å fungere bra, har jo en ting for mynder også så kanskje det er håp:)

Men jeg blir litt forvirra, vist jeg har bestemt meg for å kjøpe en cavalier av en oppderetter som har mange priser og er liksom høyt oppe på lista, og betaler masse penger for å få en hund som kommer høyt opp i utstillingsringen men har en helse som ikke ligner noe annent? Jeg har det jo inne i hodet at man skal finne den beste oppdrettern, men vist det er disse menneskene som ødlegger hele rasen så er jo det et lite problem??? Er det sånn i norge?? i dokumentaren fikk vi høre at sverige hadde de forbud mot å parre hunder som er i slekt, har vi noen regler mot dette i norge?? vilke raser må ha sånn helse test for å bli parret??

Huff, masse tanker her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Uff så forferdelig... jeg synes alt i alt at utstillinger ikke burde verdt lov jeg.. Ihvertfall ikke for å fremme hundens eksteriør! utstillinger er BARE for eiers skyld.. Hvis man virkelig vil ha en hund så burde det ikke være fordi den kan vinne ei utstilling eller 10..

Man burde avle på de hundene som har mest av det de opprinnelige hundene hadde.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg dessverre sett mange ganger... Ikke bare det, men også hunder som får et hardt tykk oppover for å stille seg skikkelig med bakbeina, hunder som blir bært tvers over utstillingsplassen med én hånd på halsen og én hånd i halen (som om det er et håndtak i hver enda av hunden)..

Ikke segrlig dyrevennlig, nei. Vondt må det være, og nervene langs ryggraden ikke stopper ved halefestet, men også går et stykke ut i halen (til det vi på min rase kaller kuperingspunktet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...