Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

:) Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Det finnes da ennå hunderaser som er funksjonelle og relativt frie for arvelige lidelser. Heldigvis! Jeg elsker mastiffrasene, men jeg orker ikke å ta risken for å kjøpe valp av raser som er såpass utsatte for helseproblemer som mastiffrasene er. Generelt holder jeg meg unna raser som er populære, som ikke har noen funksjon lenger, og som har ekstreme eksteriørdetaljer som er i motsetning til funksjonalitet.

Jeg gikk derfor over fra mastiffer til mynder.

Joda, myndene har ekstreme eksteriørdetaljer, nemlig at de er ekstremt tynne og langbeinte. Men dette er et naturlig resultat av at de har blitt avlet for en spesifikk funksjon: høyhastighets-jakt på levende bytte, og gjerne i sterk varme (ørken og halvørken). De hundene som ikke maktet å springe etter byttet, eller som kollapset av overoppheting etterpå, ble rett og slett ikke brukt i avl. Og selv om myndene i dag ikke brukes til jakt, så er de fleste rasestandardene skrevet med tanke på at hundene skal være i stand til å jage fremdeles. Overdrevne rynker, tønneformede brystkasser, dårlige vinkler, feil beinstilling, korte snuter, osv, er rett og slett ikke kompatibelt med jaktevne. OK, etpar mynderaser er blitt veldig behåret, og dette er upraktisk under jakten, men de aller fleste mynderasene er ennå like funksjonelle som da deres overlevelse var avhengig av jaktevnen deres.

Jeg drømmer om å en vakker dag ha en mastiffrase igjen, men det kommer ikke til å skje før oppdretterne prioriterer helse og funksjonalitet høyere. Når hodeformen-/størrelsen, høyden, tyngden eller rynkene til hundene er viktigere enn helsa, da er det noe alvorlig galt fatt. Og av samme grunn holder jeg meg unna selskapshundrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk myndene jeg ble sittende igjen med når jeg tenkte på hvilke raser som faktisk så ut til å fungere bra, har jo en ting for mynder også så kanskje det er håp:)

Men jeg blir litt forvirra, vist jeg har bestemt meg for å kjøpe en cavalier av en oppderetter som har mange priser og er liksom høyt oppe på lista, og betaler masse penger for å få en hund som kommer høyt opp i utstillingsringen men har en helse som ikke ligner noe annent? Jeg har det jo inne i hodet at man skal finne den beste oppdrettern, men vist det er disse menneskene som ødlegger hele rasen så er jo det et lite problem??? Er det sånn i norge?? i dokumentaren fikk vi høre at sverige hadde de forbud mot å parre hunder som er i slekt, har vi noen regler mot dette i norge?? vilke raser må ha sånn helse test for å bli parret??

Huff, masse tanker her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Uff så forferdelig... jeg synes alt i alt at utstillinger ikke burde verdt lov jeg.. Ihvertfall ikke for å fremme hundens eksteriør! utstillinger er BARE for eiers skyld.. Hvis man virkelig vil ha en hund så burde det ikke være fordi den kan vinne ei utstilling eller 10..

Man burde avle på de hundene som har mest av det de opprinnelige hundene hadde.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg dessverre sett mange ganger... Ikke bare det, men også hunder som får et hardt tykk oppover for å stille seg skikkelig med bakbeina, hunder som blir bært tvers over utstillingsplassen med én hånd på halsen og én hånd i halen (som om det er et håndtak i hver enda av hunden)..

Ikke segrlig dyrevennlig, nei. Vondt må det være, og nervene langs ryggraden ikke stopper ved halefestet, men også går et stykke ut i halen (til det vi på min rase kaller kuperingspunktet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...