Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:) Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Skrevet
:whistle: Ok nå har jeg da sett halve dokumentaren og sitter små griner.

Min drømmerase er bullterrier, men etter det jeg så fikk jeg ikke lyst på noen bulle, jeg fikk egentlig ikke lyst på noen rasehund i det heletatt, har alltid vært sånn at man ikke skal avle på blandingshunder, men nå er jeg ikke sikker lenger.

Dette er vel ekstreme tilfeller, men dette gikk ganske mye innpå meg, finnes det virkelig sånne mennesker?? det finnes da ikke logisk!

spørsmålet mitt blir vel egentlig hvordan ståa er i norge?? Er norsk kennelklubb like fjern??

Det finnes da ennå hunderaser som er funksjonelle og relativt frie for arvelige lidelser. Heldigvis! Jeg elsker mastiffrasene, men jeg orker ikke å ta risken for å kjøpe valp av raser som er såpass utsatte for helseproblemer som mastiffrasene er. Generelt holder jeg meg unna raser som er populære, som ikke har noen funksjon lenger, og som har ekstreme eksteriørdetaljer som er i motsetning til funksjonalitet.

Jeg gikk derfor over fra mastiffer til mynder.

Joda, myndene har ekstreme eksteriørdetaljer, nemlig at de er ekstremt tynne og langbeinte. Men dette er et naturlig resultat av at de har blitt avlet for en spesifikk funksjon: høyhastighets-jakt på levende bytte, og gjerne i sterk varme (ørken og halvørken). De hundene som ikke maktet å springe etter byttet, eller som kollapset av overoppheting etterpå, ble rett og slett ikke brukt i avl. Og selv om myndene i dag ikke brukes til jakt, så er de fleste rasestandardene skrevet med tanke på at hundene skal være i stand til å jage fremdeles. Overdrevne rynker, tønneformede brystkasser, dårlige vinkler, feil beinstilling, korte snuter, osv, er rett og slett ikke kompatibelt med jaktevne. OK, etpar mynderaser er blitt veldig behåret, og dette er upraktisk under jakten, men de aller fleste mynderasene er ennå like funksjonelle som da deres overlevelse var avhengig av jaktevnen deres.

Jeg drømmer om å en vakker dag ha en mastiffrase igjen, men det kommer ikke til å skje før oppdretterne prioriterer helse og funksjonalitet høyere. Når hodeformen-/størrelsen, høyden, tyngden eller rynkene til hundene er viktigere enn helsa, da er det noe alvorlig galt fatt. Og av samme grunn holder jeg meg unna selskapshundrasene.

Skrevet

Det var faktisk myndene jeg ble sittende igjen med når jeg tenkte på hvilke raser som faktisk så ut til å fungere bra, har jo en ting for mynder også så kanskje det er håp:)

Men jeg blir litt forvirra, vist jeg har bestemt meg for å kjøpe en cavalier av en oppderetter som har mange priser og er liksom høyt oppe på lista, og betaler masse penger for å få en hund som kommer høyt opp i utstillingsringen men har en helse som ikke ligner noe annent? Jeg har det jo inne i hodet at man skal finne den beste oppdrettern, men vist det er disse menneskene som ødlegger hele rasen så er jo det et lite problem??? Er det sånn i norge?? i dokumentaren fikk vi høre at sverige hadde de forbud mot å parre hunder som er i slekt, har vi noen regler mot dette i norge?? vilke raser må ha sånn helse test for å bli parret??

Huff, masse tanker her..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Uff så forferdelig... jeg synes alt i alt at utstillinger ikke burde verdt lov jeg.. Ihvertfall ikke for å fremme hundens eksteriør! utstillinger er BARE for eiers skyld.. Hvis man virkelig vil ha en hund så burde det ikke være fordi den kan vinne ei utstilling eller 10..

Man burde avle på de hundene som har mest av det de opprinnelige hundene hadde.. :)

Skrevet

Det har jeg dessverre sett mange ganger... Ikke bare det, men også hunder som får et hardt tykk oppover for å stille seg skikkelig med bakbeina, hunder som blir bært tvers over utstillingsplassen med én hånd på halsen og én hånd i halen (som om det er et håndtak i hver enda av hunden)..

Ikke segrlig dyrevennlig, nei. Vondt må det være, og nervene langs ryggraden ikke stopper ved halefestet, men også går et stykke ut i halen (til det vi på min rase kaller kuperingspunktet).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...