Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering av katt?


Hufs

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg står for tiden ovenfor et ganske ubehagelig valg.

Jeg har en to år gammel, helskjønn hunnkatt, som jeg har et veldig godt forhold til. Problemet er at jeg bor midt inne i byen (Oslo), og at katten min har et veldig lite område å være ute på, pluss at utleier ikke er så glad i å ha henne hengende rundt, så utetiden blir noe restriktert. I tillegg skal jeg om et år flytte til England, da også midt i en by. Jeg er nylig blitt student, så dette kommer til å være bosituasjonen min i minst fem år framover.

For min egen skyld, vil jeg veldig gjerne beholde henne, og ha henne med til England, men jeg tenker over hennes trivsel. Hun er en utekatt som ingen annen, veldig lite glad i å være inne. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne, og for hennes skyld tror jeg det er best om hun kan bli omplassert slik at hun har mulighet til å være ute. Hun virker rett og slett misfornøyd, står hele tiden i vinduskarmen og lengter ut, og ligger foran døra og mjauer.

Hva synes dere? Burde jeg omplassere henne? Jeg føler det er så egoistisk å beholde henne slik situasjonen er. Og isåfall, vet dere om noen som bor i utkanten av byen eller på "landet" eller i tettsteder som muligens kan overta henne? Hun er vaksinert, sterilisert og veldig snill og kosete. Ikke så veldig glad i andre dyr, men blir fort knyttet til mennesker. :D

Tusen takk for all hjelp!

IMG_2788.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som regel ganske vanskelig å få omplassert katter, men om du er heldig så kan det jo hende du finner noen som er på utkikk etter en voksen, moden hunnkatt :whistle: og det at hun er sterilisert er jo et pluss for de fleste.

Om hun er så glad i å være ute som du sier, at hun sitter i vinduet og mjauer og vil ut, så vil det jo kanskje være til det beste for katten at den får mulighet til å bli en utekatt, men den lider jo heller ikke av å leve slik den gjør nå.

Jeg har en katt som ble født som utekatt og var det i 2-3år før jeg måtte leie i byen pga skole. Hun måtte bo ett år inne og hadde kun muligheten til å komme ut i en inngjerdet hage innimellom. Jeg hadde utrolig dårlig samvittighet for dette, og katten var ikke særlig begeistra den heller, selv om den ble mer vant til det etter som tiden gikk.

Etter ett år flyttet jeg tilbake på landet igjen, og nå er hun en glad og fornøyd utekatt :D

Poenget er at jeg også regner med å studere i utlandet noen år, og da har jeg bestemt meg for at katten ikke skal være nødt til å være med, for jeg ser hvor mye hun trives ute, og vil ikke stenge henne inne i et hus igjen.

Jeg vet ikke om noen som er på utkikk etter katt for tiden, men du kan jo tipse folk du kjenner om det og kankje legge ut noen annonser o.l dersom du bestemmer deg for å ikke ta henne med..

Vet ikke om dette hjalp noe særlig, hadde bare noen tanker rundt temaet :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg har allerede forhørt meg med familie og venner, og det er desverre ingen som har mulighet. Ikke for en så lang periode, ihvertfall. Eller så ville jeg valgt det:)

Har satt inn annonse på finn.no, så håper jeg finner noe. Hun hadde sikkert klart seg her, men hun kommer til å få det _mye_ bedre hvis hun får vært ute. Så vi får se!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...