Jump to content
Hundesonen.no

Omplassering av katt?


Hufs

Recommended Posts

Posted

Hei alle sammen!

Jeg står for tiden ovenfor et ganske ubehagelig valg.

Jeg har en to år gammel, helskjønn hunnkatt, som jeg har et veldig godt forhold til. Problemet er at jeg bor midt inne i byen (Oslo), og at katten min har et veldig lite område å være ute på, pluss at utleier ikke er så glad i å ha henne hengende rundt, så utetiden blir noe restriktert. I tillegg skal jeg om et år flytte til England, da også midt i en by. Jeg er nylig blitt student, så dette kommer til å være bosituasjonen min i minst fem år framover.

For min egen skyld, vil jeg veldig gjerne beholde henne, og ha henne med til England, men jeg tenker over hennes trivsel. Hun er en utekatt som ingen annen, veldig lite glad i å være inne. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne, og for hennes skyld tror jeg det er best om hun kan bli omplassert slik at hun har mulighet til å være ute. Hun virker rett og slett misfornøyd, står hele tiden i vinduskarmen og lengter ut, og ligger foran døra og mjauer.

Hva synes dere? Burde jeg omplassere henne? Jeg føler det er så egoistisk å beholde henne slik situasjonen er. Og isåfall, vet dere om noen som bor i utkanten av byen eller på "landet" eller i tettsteder som muligens kan overta henne? Hun er vaksinert, sterilisert og veldig snill og kosete. Ikke så veldig glad i andre dyr, men blir fort knyttet til mennesker. :D

Tusen takk for all hjelp!

IMG_2788.jpg

Posted

Det er som regel ganske vanskelig å få omplassert katter, men om du er heldig så kan det jo hende du finner noen som er på utkikk etter en voksen, moden hunnkatt :whistle: og det at hun er sterilisert er jo et pluss for de fleste.

Om hun er så glad i å være ute som du sier, at hun sitter i vinduet og mjauer og vil ut, så vil det jo kanskje være til det beste for katten at den får mulighet til å bli en utekatt, men den lider jo heller ikke av å leve slik den gjør nå.

Jeg har en katt som ble født som utekatt og var det i 2-3år før jeg måtte leie i byen pga skole. Hun måtte bo ett år inne og hadde kun muligheten til å komme ut i en inngjerdet hage innimellom. Jeg hadde utrolig dårlig samvittighet for dette, og katten var ikke særlig begeistra den heller, selv om den ble mer vant til det etter som tiden gikk.

Etter ett år flyttet jeg tilbake på landet igjen, og nå er hun en glad og fornøyd utekatt :D

Poenget er at jeg også regner med å studere i utlandet noen år, og da har jeg bestemt meg for at katten ikke skal være nødt til å være med, for jeg ser hvor mye hun trives ute, og vil ikke stenge henne inne i et hus igjen.

Jeg vet ikke om noen som er på utkikk etter katt for tiden, men du kan jo tipse folk du kjenner om det og kankje legge ut noen annonser o.l dersom du bestemmer deg for å ikke ta henne med..

Vet ikke om dette hjalp noe særlig, hadde bare noen tanker rundt temaet :ermm:

Posted

Takk for svar!

Jeg har allerede forhørt meg med familie og venner, og det er desverre ingen som har mulighet. Ikke for en så lang periode, ihvertfall. Eller så ville jeg valgt det:)

Har satt inn annonse på finn.no, så håper jeg finner noe. Hun hadde sikkert klart seg her, men hun kommer til å få det _mye_ bedre hvis hun får vært ute. Så vi får se!

:)

Posted

du burde også sette inn annonser på nettkatten.no og på omplassering.no :lol: det er laaaaaange ventelister på private katter på omplasserings steder,opptil flere år,så legg ut så mye annonser du kan sjøl :)

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...