Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med apporteringa


Silje_M_H

Recommended Posts

Ja, det finnes mange måter å innlære apport. Men hvor mange metoder finner du hos elite klassen for f.eks jaktretrievere tror du? Dette er snakk om hunder som apporterer hva som helst i vær i og vind, i isvann, myr, i fjell og daler, hare, fasan, rype, rapphøns og de kan jobbe 200 meter unna fører og alt de tenke på er å få apportere en gang til. Tror du virkelig at disse hundene blir trent med godbit..?

Hvem som er sneversynt eller ikke, det er vel ikke opp til deg og meg å bedømme - eller hva?

Men om dette er den beste måten å trene en retriver på, betyr det ikke at det er den beste måten å trene andre raser på. En labrador synes kanskje det er himmelrike å få apportere, men tror du det er slik for alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast, ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ikke bare retriever-metoden, den gjelder for alle apporterende hunder spør du meg. Og hvis hunden ikke er interessert i apport - da er det DIN oppgave å få hunden til å bli interessert. Man kan ikke bare skylde på at hunden synes det er kjedelig eller hunden gidder ikke jobbe, hvis apport er viktig for deg å lære inn så setter du foten ned og bestemmer deg for om du skal klare det eller om du gir opp. Håper du finner ut av det, hva du enn velger å gjøre ang treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet mitt var egentlig ikke poenget i de siste innleggende. Jeg har en apporterende hund med stor interesse for gjenstander. men alle har ikke dette. Og da mener jeg at når en hund bærer noe den synes er totalt uintereesant, så er det ikke nok belønning for den å bære den en gang til. På min og din funker det kanskje, men ikke for alle (det er jeg ganske sikker på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kutta ut treapporten jeg, hun får så hardt bitt av det. Ikke særlig positivt på jaktprøve. Samtidig skal hun lære å bære treapport og metallapport også, i LP.

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast' date=' ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...[/quote']
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff  

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Siden du klikkertrener er det en grei sak å få hunden til å holde apporten.

Gjør slik: Du holder i apporten og så jakter du på momentet at hunden griper. Klikk og belønn det. Jeg måtte dele opp slik at Pia fikk klikk og godbit for å åpne munnen. Neste moment var at hun måtte strekke seg litt etter den. Når gripeatferden er i boks går du på jakt igjen og leter etter "hold fast". Her er klikkeren fin for det er mulig å fange det sekundet hunden faktisk holder fast. Poenget er at dere begge skal holde i apporten og hunden skal kun slippe den når du klikker. Når hunden bevisst holder den fast i et stødig grep, kan du prøve forsiktig å dra litt i den og klikke for at hunden faktisk anstrenger seg for å holde. Jobbe nå bare med dette momentet før du prøver å kobble det med andre momenter. Du må aldri sette et moment som hunden ikke mestrer, inn i en øvelse. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Hei.

Dette er et kjent fenomen når man klikker inn apporten, ofte klikker man for at hunden holder så spytter den ut å så får den belønning. Man fanger altså to forskjellige atferder, og ofte har dette blitt terpet og terpet- grip - klikk - spytt ut - godis . Utholdenhet er veldig viktig, men kan også jobbe imot deg om du ikke er flink til å øke kriteriene. Men nå bør du begynne å kalle øvelsn for noe, når hunden har tatt den i munnen sier du apport, du bør også begynne å "forlange" såkalte twofers, to for en. La hunden sitte å vente, med apporten i munnen, dette er et moment for seg selv. Når hunden spytter ut sier du takk eller slipp etter at den har gjort det, ( om hunden griper bukken og ikke kjekser trenger du strengt talt ikke klikkeren). Ikke la det bli noen vaner som at etter 3 sek så sier du slipp, da vil det bli en atferdskjede ( som du allerede er inne i ) la det gå 1 sek, 10 sek, 5 sek, 6 sek osv. Ikke tren lenge av gangen, 2-3 apporter er plenty pr økt. Du ser på¨fremgangen om du kan gå videre, tar den villig apporten og holder den øker du lengden i tid den må holde den, om du bommer på tiden vet du hva du må gjøre, senke kravene(tiden). Du kan etterhvert også kvalitetssikre slippen ved å strekke frem hånden uten å si slipp, om den slipper er det ny repetisjon, om den slipper på nytt må du senke kravene igjen - før hånden halvveis frem mot hunden. Ofte viser det seg at hunder som griper og slipper raskt ikke har fått utvikle mellomstadiet nemlig å holde fast. Som regel fordi man ikke ville gå for fort frem, å det er jo flott, men man kan altså gå for sakte frem også. For hunden blir det riktige å få apporten raskest mulig ut av munnen for å få belønningen apportbukken blir altså en betinget forsterker eller et target om dere vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...