Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med apporteringa


Silje_M_H

Recommended Posts

Ja, det finnes mange måter å innlære apport. Men hvor mange metoder finner du hos elite klassen for f.eks jaktretrievere tror du? Dette er snakk om hunder som apporterer hva som helst i vær i og vind, i isvann, myr, i fjell og daler, hare, fasan, rype, rapphøns og de kan jobbe 200 meter unna fører og alt de tenke på er å få apportere en gang til. Tror du virkelig at disse hundene blir trent med godbit..?

Hvem som er sneversynt eller ikke, det er vel ikke opp til deg og meg å bedømme - eller hva?

Men om dette er den beste måten å trene en retriver på, betyr det ikke at det er den beste måten å trene andre raser på. En labrador synes kanskje det er himmelrike å få apportere, men tror du det er slik for alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast, ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ikke bare retriever-metoden, den gjelder for alle apporterende hunder spør du meg. Og hvis hunden ikke er interessert i apport - da er det DIN oppgave å få hunden til å bli interessert. Man kan ikke bare skylde på at hunden synes det er kjedelig eller hunden gidder ikke jobbe, hvis apport er viktig for deg å lære inn så setter du foten ned og bestemmer deg for om du skal klare det eller om du gir opp. Håper du finner ut av det, hva du enn velger å gjøre ang treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet mitt var egentlig ikke poenget i de siste innleggende. Jeg har en apporterende hund med stor interesse for gjenstander. men alle har ikke dette. Og da mener jeg at når en hund bærer noe den synes er totalt uintereesant, så er det ikke nok belønning for den å bære den en gang til. På min og din funker det kanskje, men ikke for alle (det er jeg ganske sikker på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kutta ut treapporten jeg, hun får så hardt bitt av det. Ikke særlig positivt på jaktprøve. Samtidig skal hun lære å bære treapport og metallapport også, i LP.

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast' date=' ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...[/quote']
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff  

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Siden du klikkertrener er det en grei sak å få hunden til å holde apporten.

Gjør slik: Du holder i apporten og så jakter du på momentet at hunden griper. Klikk og belønn det. Jeg måtte dele opp slik at Pia fikk klikk og godbit for å åpne munnen. Neste moment var at hun måtte strekke seg litt etter den. Når gripeatferden er i boks går du på jakt igjen og leter etter "hold fast". Her er klikkeren fin for det er mulig å fange det sekundet hunden faktisk holder fast. Poenget er at dere begge skal holde i apporten og hunden skal kun slippe den når du klikker. Når hunden bevisst holder den fast i et stødig grep, kan du prøve forsiktig å dra litt i den og klikke for at hunden faktisk anstrenger seg for å holde. Jobbe nå bare med dette momentet før du prøver å kobble det med andre momenter. Du må aldri sette et moment som hunden ikke mestrer, inn i en øvelse. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Hei.

Dette er et kjent fenomen når man klikker inn apporten, ofte klikker man for at hunden holder så spytter den ut å så får den belønning. Man fanger altså to forskjellige atferder, og ofte har dette blitt terpet og terpet- grip - klikk - spytt ut - godis . Utholdenhet er veldig viktig, men kan også jobbe imot deg om du ikke er flink til å øke kriteriene. Men nå bør du begynne å kalle øvelsn for noe, når hunden har tatt den i munnen sier du apport, du bør også begynne å "forlange" såkalte twofers, to for en. La hunden sitte å vente, med apporten i munnen, dette er et moment for seg selv. Når hunden spytter ut sier du takk eller slipp etter at den har gjort det, ( om hunden griper bukken og ikke kjekser trenger du strengt talt ikke klikkeren). Ikke la det bli noen vaner som at etter 3 sek så sier du slipp, da vil det bli en atferdskjede ( som du allerede er inne i ) la det gå 1 sek, 10 sek, 5 sek, 6 sek osv. Ikke tren lenge av gangen, 2-3 apporter er plenty pr økt. Du ser på¨fremgangen om du kan gå videre, tar den villig apporten og holder den øker du lengden i tid den må holde den, om du bommer på tiden vet du hva du må gjøre, senke kravene(tiden). Du kan etterhvert også kvalitetssikre slippen ved å strekke frem hånden uten å si slipp, om den slipper er det ny repetisjon, om den slipper på nytt må du senke kravene igjen - før hånden halvveis frem mot hunden. Ofte viser det seg at hunder som griper og slipper raskt ikke har fått utvikle mellomstadiet nemlig å holde fast. Som regel fordi man ikke ville gå for fort frem, å det er jo flott, men man kan altså gå for sakte frem også. For hunden blir det riktige å få apporten raskest mulig ut av munnen for å få belønningen apportbukken blir altså en betinget forsterker eller et target om dere vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...