Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med apporteringa


Silje_M_H

Recommended Posts

Skrevet
Ja, det finnes mange måter å innlære apport. Men hvor mange metoder finner du hos elite klassen for f.eks jaktretrievere tror du? Dette er snakk om hunder som apporterer hva som helst i vær i og vind, i isvann, myr, i fjell og daler, hare, fasan, rype, rapphøns og de kan jobbe 200 meter unna fører og alt de tenke på er å få apportere en gang til. Tror du virkelig at disse hundene blir trent med godbit..?

Hvem som er sneversynt eller ikke, det er vel ikke opp til deg og meg å bedømme - eller hva?

Men om dette er den beste måten å trene en retriver på, betyr det ikke at det er den beste måten å trene andre raser på. En labrador synes kanskje det er himmelrike å få apportere, men tror du det er slik for alle?

Skrevet

Men om dette er en god måte å trene en retriver på, betyr det ikke at det er den beste måten å trene andre raser på. En labrador synes kanskje det er himmelrike å få apportere, men tror du det er slik for alle?

Skrevet

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast, ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...

Skrevet

Dette er jo ikke bare retriever-metoden, den gjelder for alle apporterende hunder spør du meg. Og hvis hunden ikke er interessert i apport - da er det DIN oppgave å få hunden til å bli interessert. Man kan ikke bare skylde på at hunden synes det er kjedelig eller hunden gidder ikke jobbe, hvis apport er viktig for deg å lære inn så setter du foten ned og bestemmer deg for om du skal klare det eller om du gir opp. Håper du finner ut av det, hva du enn velger å gjøre ang treningsmetoder.

Skrevet

Problemet mitt var egentlig ikke poenget i de siste innleggende. Jeg har en apporterende hund med stor interesse for gjenstander. men alle har ikke dette. Og da mener jeg at når en hund bærer noe den synes er totalt uintereesant, så er det ikke nok belønning for den å bære den en gang til. På min og din funker det kanskje, men ikke for alle (det er jeg ganske sikker på)

Skrevet

Jeg har kutta ut treapporten jeg, hun får så hardt bitt av det. Ikke særlig positivt på jaktprøve. Samtidig skal hun lære å bære treapport og metallapport også, i LP.

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast' date=' ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...[/quote']
  • 4 weeks later...
Skrevet
Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff  

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Siden du klikkertrener er det en grei sak å få hunden til å holde apporten.

Gjør slik: Du holder i apporten og så jakter du på momentet at hunden griper. Klikk og belønn det. Jeg måtte dele opp slik at Pia fikk klikk og godbit for å åpne munnen. Neste moment var at hun måtte strekke seg litt etter den. Når gripeatferden er i boks går du på jakt igjen og leter etter "hold fast". Her er klikkeren fin for det er mulig å fange det sekundet hunden faktisk holder fast. Poenget er at dere begge skal holde i apporten og hunden skal kun slippe den når du klikker. Når hunden bevisst holder den fast i et stødig grep, kan du prøve forsiktig å dra litt i den og klikke for at hunden faktisk anstrenger seg for å holde. Jobbe nå bare med dette momentet før du prøver å kobble det med andre momenter. Du må aldri sette et moment som hunden ikke mestrer, inn i en øvelse. #-o

Skrevet
Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Hei.

Dette er et kjent fenomen når man klikker inn apporten, ofte klikker man for at hunden holder så spytter den ut å så får den belønning. Man fanger altså to forskjellige atferder, og ofte har dette blitt terpet og terpet- grip - klikk - spytt ut - godis . Utholdenhet er veldig viktig, men kan også jobbe imot deg om du ikke er flink til å øke kriteriene. Men nå bør du begynne å kalle øvelsn for noe, når hunden har tatt den i munnen sier du apport, du bør også begynne å "forlange" såkalte twofers, to for en. La hunden sitte å vente, med apporten i munnen, dette er et moment for seg selv. Når hunden spytter ut sier du takk eller slipp etter at den har gjort det, ( om hunden griper bukken og ikke kjekser trenger du strengt talt ikke klikkeren). Ikke la det bli noen vaner som at etter 3 sek så sier du slipp, da vil det bli en atferdskjede ( som du allerede er inne i ) la det gå 1 sek, 10 sek, 5 sek, 6 sek osv. Ikke tren lenge av gangen, 2-3 apporter er plenty pr økt. Du ser på¨fremgangen om du kan gå videre, tar den villig apporten og holder den øker du lengden i tid den må holde den, om du bommer på tiden vet du hva du må gjøre, senke kravene(tiden). Du kan etterhvert også kvalitetssikre slippen ved å strekke frem hånden uten å si slipp, om den slipper er det ny repetisjon, om den slipper på nytt må du senke kravene igjen - før hånden halvveis frem mot hunden. Ofte viser det seg at hunder som griper og slipper raskt ikke har fått utvikle mellomstadiet nemlig å holde fast. Som regel fordi man ikke ville gå for fort frem, å det er jo flott, men man kan altså gå for sakte frem også. For hunden blir det riktige å få apporten raskest mulig ut av munnen for å få belønningen apportbukken blir altså en betinget forsterker eller et target om dere vil.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...