Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med apporteringa


Silje_M_H

Recommended Posts

Ja, det finnes mange måter å innlære apport. Men hvor mange metoder finner du hos elite klassen for f.eks jaktretrievere tror du? Dette er snakk om hunder som apporterer hva som helst i vær i og vind, i isvann, myr, i fjell og daler, hare, fasan, rype, rapphøns og de kan jobbe 200 meter unna fører og alt de tenke på er å få apportere en gang til. Tror du virkelig at disse hundene blir trent med godbit..?

Hvem som er sneversynt eller ikke, det er vel ikke opp til deg og meg å bedømme - eller hva?

Men om dette er den beste måten å trene en retriver på, betyr det ikke at det er den beste måten å trene andre raser på. En labrador synes kanskje det er himmelrike å få apportere, men tror du det er slik for alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast, ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ikke bare retriever-metoden, den gjelder for alle apporterende hunder spør du meg. Og hvis hunden ikke er interessert i apport - da er det DIN oppgave å få hunden til å bli interessert. Man kan ikke bare skylde på at hunden synes det er kjedelig eller hunden gidder ikke jobbe, hvis apport er viktig for deg å lære inn så setter du foten ned og bestemmer deg for om du skal klare det eller om du gir opp. Håper du finner ut av det, hva du enn velger å gjøre ang treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet mitt var egentlig ikke poenget i de siste innleggende. Jeg har en apporterende hund med stor interesse for gjenstander. men alle har ikke dette. Og da mener jeg at når en hund bærer noe den synes er totalt uintereesant, så er det ikke nok belønning for den å bære den en gang til. På min og din funker det kanskje, men ikke for alle (det er jeg ganske sikker på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kutta ut treapporten jeg, hun får så hardt bitt av det. Ikke særlig positivt på jaktprøve. Samtidig skal hun lære å bære treapport og metallapport også, i LP.

Jeg har intet probøem med at Cita skal holde fast' date=' ikke tygge, avlevere, fart og alt det der. Når vi apporterer dummies i skogen og i vann og slik går det helt ok, men når jeg kaster apportbukken bortover bakken (enten inne eller ute på grus, asfalt etc), så sitter Cita og hele kroppen dirrer. Hun bare venter på et "apport" og hun setter ut med en enorm hastighet. Kanskje positivt egentlig, men så er det slik at hun er for ivrig og ikke klarer å bremse ned når hun skal plukke opp apporten. Da "bommer" hun ofte, og apporten hopper bortover bakken fordi hun kun kom borti med tennene, men hadde for høy hastighet til å greie å plukke den opp. Og noen ganger prøver hun å bråbremse foran den for å plukke dne opp, men da kommer forlabben hennes borti og dytter apporten vekk! :? Og så når hun endelig har fått plukket den opp spinner hun rundt og stormer tilbake,...[/quote']
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff  

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Siden du klikkertrener er det en grei sak å få hunden til å holde apporten.

Gjør slik: Du holder i apporten og så jakter du på momentet at hunden griper. Klikk og belønn det. Jeg måtte dele opp slik at Pia fikk klikk og godbit for å åpne munnen. Neste moment var at hun måtte strekke seg litt etter den. Når gripeatferden er i boks går du på jakt igjen og leter etter "hold fast". Her er klikkeren fin for det er mulig å fange det sekundet hunden faktisk holder fast. Poenget er at dere begge skal holde i apporten og hunden skal kun slippe den når du klikker. Når hunden bevisst holder den fast i et stødig grep, kan du prøve forsiktig å dra litt i den og klikke for at hunden faktisk anstrenger seg for å holde. Jobbe nå bare med dette momentet før du prøver å kobble det med andre momenter. Du må aldri sette et moment som hunden ikke mestrer, inn i en øvelse. #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har altså problemer med apporteringa. Zira er jo en apporterende hunderase, men få det allikevel ikke til. Begynte sånn det var beskrevet i klikkertrening for din hund, for noen måneder siden. Hun beit over, men når jeg skulle få henne til å holde den fikk jeg problemer. Men må ha klikket veldig upresist for hun spytter den ut med en gang. Må ha klikket for at hun har spyttet den ut. Når jeg gi henne noe så tar hun den bare og spytter den ut. Veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, og begynner å bli litt frustrert. Begynner å tvile på å bruke godbiter også, i og med at hun spytter det hun skal holde rett ut når hun veit jeg har godbit. Det er ikke et at jeg tror det ikke fungerer for det veit jeg det gjør. fikk det faktisk til med jamthunden til onkelen min, og det er litt irriterende. Har nok klikket (eller sagt "flott" som jeg bruker som betinget forsterker). Hva skal jeg gjøre? Hun går ofte å bærer ting og da hender det jeg sier flott, og gir godbit. men når jeg gir det hun skal apportere til henne igjen går den rett ut igjen.. huff

(tvangsapportering er selvfølgelig ikke noe alternativ.)

Hei.

Dette er et kjent fenomen når man klikker inn apporten, ofte klikker man for at hunden holder så spytter den ut å så får den belønning. Man fanger altså to forskjellige atferder, og ofte har dette blitt terpet og terpet- grip - klikk - spytt ut - godis . Utholdenhet er veldig viktig, men kan også jobbe imot deg om du ikke er flink til å øke kriteriene. Men nå bør du begynne å kalle øvelsn for noe, når hunden har tatt den i munnen sier du apport, du bør også begynne å "forlange" såkalte twofers, to for en. La hunden sitte å vente, med apporten i munnen, dette er et moment for seg selv. Når hunden spytter ut sier du takk eller slipp etter at den har gjort det, ( om hunden griper bukken og ikke kjekser trenger du strengt talt ikke klikkeren). Ikke la det bli noen vaner som at etter 3 sek så sier du slipp, da vil det bli en atferdskjede ( som du allerede er inne i ) la det gå 1 sek, 10 sek, 5 sek, 6 sek osv. Ikke tren lenge av gangen, 2-3 apporter er plenty pr økt. Du ser på¨fremgangen om du kan gå videre, tar den villig apporten og holder den øker du lengden i tid den må holde den, om du bommer på tiden vet du hva du må gjøre, senke kravene(tiden). Du kan etterhvert også kvalitetssikre slippen ved å strekke frem hånden uten å si slipp, om den slipper er det ny repetisjon, om den slipper på nytt må du senke kravene igjen - før hånden halvveis frem mot hunden. Ofte viser det seg at hunder som griper og slipper raskt ikke har fått utvikle mellomstadiet nemlig å holde fast. Som regel fordi man ikke ville gå for fort frem, å det er jo flott, men man kan altså gå for sakte frem også. For hunden blir det riktige å få apporten raskest mulig ut av munnen for å få belønningen apportbukken blir altså en betinget forsterker eller et target om dere vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...