Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdanning og kunnskap innen etologi og dyrevelferd - bare tull?


Meg

Recommended Posts

Bare for å ha sagt det: Det er forskjell på etologi som vitenskapelig emne, og på etologi som en studieretning. Som vitenskapelig emne handler det om det ingar beskriver, men som studieretning kan man jo ta litt fra både læringspsykologi og andre felt, med den hensikt å gi studentene mest mulig bredde, noe som fører til at de forstår faget, og sammenhenger, bedre. Men selve etologi - som vitenskapelig begrep, har ikke noe å gjøre med læringsteori. At læringsteori er en bra ting å ta med i et etologistudie, det er en helt annen sak! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

ehm- etologi er studiet av dyrs atferd og mekanismene bak. Klart læring skal med! på samme måte som endokrine og nevrologiske mekansiemer som fører til atferd og som endres pga læring. Kognitive evner (deriblant læringsevne) er selvsagt viktig område innen etologien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, mitt poeng er vel egentlig at man neppe trenger embetseksamen i hverken læringsteorier eller etogoli for å bli en god hundefører, og ser jeg på de som lykkes innen de forskjellige grener så stemmer i alle fall den antagelsen svært godt med den antagelsen. Det er ikke de vi ser i toppen år etter år etter år etter år i bruks, lydighet og agility som frekventerer det som er av teoretiske kurser og forelesninger - det er de som praktiserer og deler sin kunnskap og erfaring med hverandre i direkte hands on settinger som kommer lengst.

Jovisst går de sikkert kurser osv. - men de jeg kjenner innen alle tre grenene er langt mer opptatt av hva de ser fungerer enn hva en haug teoretikere mener burde fungere.........

Å trene hund er ikke vanskelig - faktisk så er det egentlig både svært logisk og lett - og det enkle er ofte det beste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mitt poeng er vel egentlig at man neppe trenger embetseksamen i hverken læringsteorier eller etogoli for å bli en god hundefører, og ser jeg på de som lykkes innen de forskjellige grener så stemmer i alle fall den antagelsen svært godt med den antagelsen. Det er ikke de vi ser i toppen år etter år etter år etter år i bruks, lydighet og agility som frekventerer det som er av teoretiske kurser og forelesninger - det er de som praktiserer og deler sin kunnskap og erfaring med hverandre i direkte hands on settinger som kommer lengst.

Jovisst går de sikkert kurser osv. - men de jeg kjenner innen alle tre grenene er langt mer opptatt av hva de ser fungerer enn hva en haug teoretikere mener burde fungere.........

Å trene hund er ikke vanskelig - faktisk så er det egentlig både svært logisk og lett - og det enkle er ofte det beste

..svaret var til hun over, men her er kommentar til deg.

jeg synes hundeholdet mitt blir mer spennende når jeg vet litt mer om hva som skjer inne i hundehodet, kontra bare det jeg ser.

Jeg synes ikke hundeholdet blir mer komplisert (tvert i mot) fordi jeg har lest og tilegnet meg teoretisk kunnskap.

Hvorfor tror du at det å kunne teori gjør ting vanskelig? Fordi du har sett folk som har lest, men ikke får det til i praksis? Sånne folk finnes overalt, samme hvilken metode man bruker.

jeg tror de som er av en annen oppfatning er "anti teoretikere", og liker sterkt å lese seg til kunnskap. Bare det at av og til kan det være en fordel, nettopp det å lese seg opp i ting. Når du går kurs, lærer du ting av instruktøren. Både ved at du lærer teori bak og ved at instruktøren forklarer/viser hvordan det skal gjøres i praksis. OG HVOR TROR DU så intruktøren har sine kunnskaper fra? Lite sannsynlig at en brukshundinstruktør har kommet på alle måtene å trene sin hund på av seg selv. Nei hun har faktisk lært det fra noen. GRØSS- hun er teoretiker, og nå blir du det også! Du lærer nemlig teori! GRØSS!!

Men det blir som bilinteressen. Jeg har bil, og er fornøyd med at den går som den skal og at den er lett å kjøre. En bilmekaniker er såklart opptatt av det samme, men også litt mer HVORDAN og HVORFOR den virker som den gjør. Pluss at han kan reparere bilen mer enn det jeg kan, fordi han har bedre innsikt i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingars naturlover sier ihvertfall at det ALDRI kan være begge. I følge ham så er det slik at om man bruker positiv straff (korrigering) for å f eks avbryte en atferd OG belønner når bikkja gjør det man ønsker - så gjør den bare det man ønsker for å unngå den positive straffen, og belønningen har ingen betydning.

Så fint at du lærer! Ny erfaring? Ja det stemmer og det er nok ikke ikke mine naturlover, men de universelle det er snakk om. Men det er egentlig galt å si at "belønning" ikke virker fordi det er det eneste som virker faktisk. Og er hunden under påvirkning av straffeprosedyrer, er fravær av straff den belønningen.(NF) Det er derfor hunden setter seg når du sier sitt i en gitt situasjon. Men godbiten er bortkastet i en slik situasjon fordi hunden altså allerede er belønnet ved at den ikke fikk straff. Om man da ikke ønsker at godbit eller ros "bra" f. eks. skal være det betingede signalet som signaliserer at straff uteblir. Da vil hunden oppfatte ros eller bra som noe ala; "nå kommer det ikke straff så nå gjorde jeg noe rett. Man får da mer av den atferden fordi den blir negativt forsterket. Og det er jo greit nok i seg selv det, om det er slik man ønsker å ha det. Om man fra da av f. eks. slutter helt å straffe hunden og bare gir godbit eller annen positiv forsterker ved ønsket atferd, så er hunden en periode "crossoverhund" til de nye spillereglene er etablerte og befestede(hva hunden forventer) og de gamle er utslokket.

Men som du antagelig har fått med deg, men som du muligens har puttet bakerst i arkivskapet så er dette situasjonsbetinget.

I praksis kan en hund i en situasjone sette seg for å unngå straff når du sier sitt, og i en annen sette seg i håp om en godbit når du sier sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du lærer! Ny erfaring? Ja det stemmer og det er nok ikke ikke mine naturlover, men de universelle det er snakk om. Men det er egentlig galt å si at ikke "belønning" virker fordi det er det eneste som virker faktisk. Og er hunden under påvirkning av straffeprosedyrer er fravær av straff belønning i seg selv.(NF) Det er derfor hunden setter seg når du sier sitt i en gitt situasjon. Men godbiten er bortkastet i en slik situasjon fordi hunden altså allerede er belønnet.

Lærer? Akkurat dette sitatet er et stjerneeksempel på hva du bedriver - oppgulp (eller referat, om du foretrekker det) av hva andre hevder. Jeg tror ikke på det ett eneste sekund.

Naturlover er pr definisjon universelle - greia er at "læringslovene" ikke er "naturlover" - i så fall ville effekten av dem være udiskutabel (hvilket f eks denne tråden er et av en trillion eksempler på at de ikke er...) - og suksessraten 100%.

Det kan selv du vanskelig hevde er tilfellet...

sier teorien at det ALDRI kan være begge? .. det har gått meg hus forbi.. jeg har imidlertid lest at en av dem vil være dominerende.

Så fint at du lærer! Ny erfaring? Ja det stemmer og det er nok ikke ikke mine naturlover, men de universelle det er snakk om. Men det er egentlig galt å si at "belønning" ikke virker fordi det er det eneste som virker faktisk. Og er hunden under påvirkning av straffeprosedyrer er fravær av straff belønning i seg selv.(NF) Det er derfor hunden setter seg når du sier sitt i en gitt situasjon. Men godbiten er bortkastet i en slik situasjon fordi hunden altså allerede er belønnet. Om man da ikke ønsker at godbit eller ros "bra" skal være det betingede signalet om at at straff uteblir.

her har du rett, men det virker svært forvirrende for en del folk tror jeg:)

Deriblant deg, om man skal tro på det første innlegget jeg har sitert deg på her... :)

*Dobbelpost, husk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lærer? Akkurat dette sitatet er et stjerneeksempel på hva du bedriver - oppgulp (eller referat, om du foretrekker det) av hva andre hevder. Jeg tror ikke på det ett eneste sekund.

Naturlover er pr definisjon universelle - greia er at "læringslovene" ikke er "naturlover" - i så fall ville effekten av dem være udiskutabel (hvilket f eks denne tråden er et av en trillion eksempler på at de ikke er...) - og suksessraten 100%.

Det kan selv du vanskelig hevde er tilfellet...

Deriblant deg, om man skal tro på det første innlegget jeg har sitert deg på her... :)

*Dobbelpost, husk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

du skjønte ikke poenget? Jeg har aldri lest at begge deler kan være gjeldende, men en av dem vil alltid være dominerende. Ro`an litt da:) men for å være ærlig, så trekker de fleste frem de to som konkurrerende. enten eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du skjønte ikke poenget?

Poenger bruker å være ganske poengterte, og da skal det nødvendigvis være vanskelig å gå glipp av dem...

Jeg har aldri lest at begge deler kan være gjeldende, men en av dem vil alltid være dominerende. Ro`an litt da:) men for å være ærlig, så trekker de fleste frem de to som konkurrerende. enten eller.

Jeg gjentar: Teoretikerne (her personifisert av Ingar) hevder (og bekrefter, gang på gang) at det er ENTEN/ELLER.

Er noe "dominerende" så innebærer det at også andre elementer kan ha en effekt. Jeg synes du skal vise boka di til Ingar jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da er vi tilbake til mitt poeng at en hund kan sette seg fordi den ikke vil ha "straff", men oppfatter at belønningen etterpå kommer fordi riktig adferd- sitt gir fordeler.. Ergo er det både en belønning som er verd noe og en "konsekvens" av ikke utføre handling som betyr noe. Både og, ikke enten eller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner ikke hvorfor dere skal gjøre dette så vanskelig. Jeg har hatt 3 hunder forskjellige raser men det som virket på den ene virket ikke på de andre. Så teori og praksis er to forskjellige ting. man kan lese mye men det er ikke sikkert det virker på din hund. Ingen hund er skapt ut av en bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. men mang et studie av hund(er) skaper en bok -> ergo: man finner mye om hunden og hjelp til å "forme" den ved å lese bøker

Amen til dette også.

Her gjelder både - og , og ikke enten eller, etter min mening. Noe annet ville være å kaste barnet ut med badevannet.

Når du står der og noe skjer i fht den bikkja du har der og da, - kan du handle raskt og dyktig hvis du a) har et reportoire av kjennskap til hund generelt, og b) har en gitt erfaringsgkunnskap som stammer fra det du tidligere har lært i skjæringspunktet mellom teori og praksis.

Du kan da tolke det du opplever rimelig rett, både i fht til tidligere erfaringer og kunnskapene du har, samt det du har observert deg fram til om dette individet.

Du har gjort noen valg på denne bakgrunnen, blitt en dyktigere hundeeier - skjønt noe - blitt klokere.

Du er kort sagt blitt bedre for bikkja di, - og det er vel et slag ansvar overfor dyret at vi er villige til å utvikle oss som hundeholdere?

Sonen - og andre hundeforumer - er verdifulle fordi en her kan hente fram og nyte godt av slik "gjennomprøvet, eller gjennomerfart, teori"

:best:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi tilbake til mitt poeng at en hund kan sette seg fordi den ikke vil ha "straff", men oppfatter at belønningen etterpå kommer fordi riktig adferd- sitt gir fordeler.. Ergo er det både en belønning som er verd noe og en "konsekvens" av ikke utføre handling som betyr noe. Både og, ikke enten eller..
Det kommer an på hva man ser på som en fordel. Husk er er det snakk om presis timing fordi bildene skifter snappt. Om man i samme setting eller "bilde" for å si det slik, ser at hunden setter seg for å unngå straff og da i samme bildet får plantet en godbit. så vil godbiten og ev. ros bli et negativt betinget signal. Godbiten vil bare signalisere at "nå slipper du straff". Slik vil det bli fordi hunden setter seg ikke i håp om godbit. Den setter seg i håp om å unngå straff. Det utgjør belønningen for å sette seg og signaler i forbindelse med det vil da bare knyttes til at straffen uteblir. I neste nu så kan hunden godt sette seg i håp og med en forventing om godbit og da har den selvfølgelig tilsiktet effekt. Dette blir ikke både og, men enten eller. Folk som konverterer til klikkertrening hadde ellers ikke hatt crossoverhund i en periode.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det kommer an på hva man ser på som en fordel. Husk er er det snakk om presis timing fordi bildene skifter snappt. Om man i samme setting eller "bilde" for å si det slik, ser at hunden setter seg for å unngå straff og da i samme bildet får plantet en godbit. så vil godbiten og ev. ros bli et negativt betinget signal. Godbiten vil bare signalisere at "nå slipper du straff". Slik vil det bli fordi hunden setter seg ikke i håp om godbit. Den setter seg i håp om å unngå straff. Det utgjør belønningen for å sette seg og signaler i forbindelse med det vil da bare knyttes til at straffen uteblir. I neste nu så kan hunden godt sette seg i håp og med en forventing om godbit og da har den selvfølgelig tilsiktet effekt. Dette blir ikke både og, men enten eller. Folk som konverterer til klikkertrening hadde ellers ikke hatt crossoverhund i en periode.

Vel, det er her vi fortsatt er uenige Ingar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at "vi" som tror det kan være nyttig å ha kjennskap til BÅDE teori og praksis stiller oss tvilende til "naturlov"-forklaringen som sier at det må være

ENTEN

1) oppnå noe

ELLER

2) unngå noe

men faktisk har erfart at KOMBINASJONEN av de to gir raskest og mest langvarig effekt.

Amen!

-----

Det som provoserer meg er rett og slett at halvvoksne med noen år på skolen skal komme å belære de av oss med lang erfaring med hund, og det er måten det blir gjort på. For all del, det er mye vi kan ta til oss, men det er, jeg gjentar, den måten det blir gjort på som om vi eldre ikke har forstått en dritt, og fortsatt holder på med hund som i "steinalderen" Skjønner ikke at jeg gidder, som 20 åring vet man jo best uansett...

Teori og praksis går hånd i hånd. Det er likevel noen få som er såpass gode på hund at de ikke trenger å kunne alt mulig av teori, de bare kan det. La oss ta med en skummel til, siden vi er inne på CM om helt sikkert ikke har den nødvendige kunnskapen. Nordenstam er av typen som bare kan tingene sine, jeg har dyp dyp respekt for den mannen. De som prøver å kopiere det mannen bare har i seg, bommer totalt på det meste, for det handler om følelse. Det er en her på sonen som også har det der i seg (nei det er ikke noen som er aktive i denne diskusjonen, personen jeg snakker om er ydmyk nok til å ikke ta det til -seg-, personen vet det ikke selv engang)

ps: jeg har selv utdanning fra området, men bruker den meste av tiden min på å sette det ut i praksis, som jeg er best på, men mangler følelsen for, men gjør så godt jeg kan :lol: For når jeg skulle sette mye av teorien ut i praksis ble det bare rot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er her vi fortsatt er uenige Ingar.

Jeg tror det koker ned til hva du sier her:

men oppfatter at belønningen etterpå kommer fordi riktig adferd- sitt gir fordeler.

Vi vet jo at bildene i hundens hode skifter kjapt og den belønningen etterpå som du sier, vil da som regel bomme fordi straffesituasjonen er over. Da vil hunden oppleve at godbiten forsterker den situasjionen den er i... etterpå, hva det nå måtte være...kanskje en ny sitt? Den forrige som den satt seg for fordi den ville unngå straff er allerede historie. Så det er klart at sitt atferder kan belønnes og de kan straffes ettersom kriteriet er. Det ser vi eksempler på hele tiden. I en øvelse kan hunden sette seg fordi den forventer godbit og i en annen øvelse kan det sette seg fordi den vil unngå ubehag. Poenget er at vi observerer i praksis at hunder klarer bare å forholde seg til en konsekvens pr. gang. Og det er den konsekvensen som er dominerende akkurat nå. Det er derfor det er så enkelt å lære opp hunden. Den er rett og slett elendig på å tenke abstrakt og å planlegge ting på forhånd eller spille sjakk for å si den slik. Men du må gjerne forklare hvorfor du mener at jeg tar feil og at du har rett. Henvisning til forskning på området eller noe slikt. Det er alltid nyttig å lære mer og det er jeg selvfølgelig pip åpen for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen!

-----

Det som provoserer meg er rett og slett at halvvoksne med noen år på skolen skal komme å belære de av oss med lang erfaring med hund, og det er måten det blir gjort på. For all del, det er mye vi kan ta til oss, men det er, jeg gjentar, den måten det blir gjort på som om vi eldre ikke har forstått en dritt, og fortsatt holder på med hund som i "steinalderen" Skjønner ikke at jeg gidder, som 20 åring vet man jo best uansett...

Teori og praksis går hånd i hånd. Det er likevel noen få som er såpass gode på hund at de ikke trenger å kunne alt mulig av teori, de bare kan det. La oss ta med en skummel til, siden vi er inne på CM om helt sikkert ikke har den nødvendige kunnskapen. Nordenstam er av typen som bare kan tingene sine, jeg har dyp dyp respekt for den mannen. De som prøver å kopiere det mannen bare har i seg, bommer totalt på det meste, for det handler om følelse. Det er en her på sonen som også har det der i seg (nei det er ikke noen som er aktive i denne diskusjonen, personen jeg snakker om er ydmyk nok til å ikke ta det til -seg-, personen vet det ikke selv engang)

ps: jeg har selv utdanning fra området, men bruker den meste av tiden min på å sette det ut i praksis, som jeg er best på, men mangler følelsen for, men gjør så godt jeg kan :lol: For når jeg skulle sette mye av teorien ut i praksis ble det bare rot...

kremt. det man i såfall lærer som 20 åring (med master vil man minimum være 23 når man er ferdig. Det forutsetter at man startet et år for tidlig på grunnskolen og gikk rett over fra vgs til studier) har man ikke funnet opp selv. Det er folk med årevis erfaring som forskere som har dannet teoriene man lærer. hvis du har utdannelse selv, så vet du dette. man blir en formidler av kunnskap, og skal selv utvikle kunnskap.

nordenstam- ja.. snakk om følelser til den mannen og han vil le av deg. Husk, mannen mener om at du absolutt skal klappe på en hund, så kjøp et kaninskinn i stedet. Mannen mener også rykk og napp i båndet er veien til bedre kontakt. Jada. Respekt for årelang og tro tjeneste, det får han. Men ikke mer. Jo, kanksje for å drive vranglære om "lederskap og ulveatferd". sludder og pølsevev- men for all del hundene hører jo. Fordi det er nok det lureste- hvis iikke så..... MEN et par hundre ganger bedre enn denne talentløse CM , ja det er han. Kunne tenkt meg å gå kurs der, men kun for å observere. IKKE F.. om jeg tenker å drive rykk og napp og kadaverdisiplin (om han følger bøkene sine så vet jeg hva det går ut på). Det handler om hva man synes er akseptabel behandling av hund. Her er det store forskjeller ute og går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nordenstam- ja.. snakk om følelser til den mannen og han vil le av deg. Husk, mannen mener om at du absolutt skal klappe på en hund, så kjøp et kaninskinn i stedet.

Jeg vet ikke om deg og Margrete legger helt det samme i ordet "følelse". Og dette med kaninskinn kan jeg vitterlig huske at det var en annen mann som skrev om, og ikke Nordenstam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om deg og Margrete legger helt det samme i ordet "følelse". Og dette med kaninskinn kan jeg vitterlig huske at det var en annen mann som skrev om, og ikke Nordenstam.

hehe, nei vi gjør nok ikke det :lol:

Og du... beklager å si det, men det var Nordenstam som sa det, i sin første bok. Men tror nok han ikke mente det så bastant som han skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, nei vi gjør nok ikke det :lol:

Og du... beklager å si det, men det var Nordenstam som sa det, i sin første bok. Men tror nok han ikke mente det så bastant som han skrev.

Da er det jeg som roter, men er faktisk sikker på at jeg har lest bøker av andre forfattere, som i så fall har sitert kaninskinnutsagnet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jeg som roter, men er faktisk sikker på at jeg har lest bøker av andre forfattere, som i så fall har sitert kaninskinnutsagnet :lol:
Ja kaninskinnuttalelsen er nok genuint nordemstamsk og hans trumfess i sin tid. Jeg syns Nordenstam er en kjekk og real fyr som er flink til det han viser til i praksis. Men læringspsykologi er ikke hans strerke side og vil nok ikke bli det heller med det første fordi når han uttaler seg om slikt, så inneholder det direkte faktafeil. . Men man kan jo være en grepa kar for det? Det blir ofte galt når tradisjonelle trenere med bakgrunn i etologi uttaler seg om læring.

Jon G Hov skrev en artikkel som skulle sette tingene på plass. Det står mye bra der men dessverre skjemmes den av at faktafeilene er på plass

Her kan du lese den:

http://www.tiurheimen.com/hundens%20nye%20verden.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kaninskinnuttalelsen er nok genuint nordemstamsk og hans trumfess i sin tid. Jeg syns Nordenstam er en kjekk og real fyr som er flink til det han viser til i praksis. Men læringspsykologi er ikke hans strerke side og vil nok ikke bli det heller med det første fordi når han uttaler seg om slikt, så inneholder det direkte faktafeil. . Men man kan jo være en grepa kar for det? Det blir ofte galt når tradisjonelle trenere med bakgrunn i etologi uttaler seg om læring.

Jon G Hov skrev en artikkel som skulle sette tingene på plass. Det stor mye bra der men dessverre var faktafeilene på plass

Her kan du lese den:

http://www.tiurheimen.com/hundens%20nye%20verden.pdf

når det gjelder den fyren der, så tror jeg han tar utdannelsen for å "ha det på papiret", og for å med fakta noen lunde i bakhånd kunne rakke ned på "nymotens" trening (som det kalles). Har lest artikkelen før, rister på hodet og gremmes. Mannen tar såvist ikke utdannelsen for å lære, men for å fortsatt hevde at "hans metode" er mest korrekt- noe pensumlitteraturen ved hans studie (i danmark) absolutt ikke viser. Han forsøker å latterliggjøre "ny trenigsmetode" (men den er jo ikke ny... det er fokuset på den som har økt i det siste..)Han er ikke noe annet enn en god latter, men samtidig svært frustrerende, fordi enkelte miljøer (særlig fuglehundfolket) trykker denne mannen til sitt bryst og mener han og det han fronter er det absolutte bevis på at klikkertrening ogandre metoder basert hovedsaklig på postiv forsterkning er tull. samtidig som de selv (uten å være klar over det?) gang på gang demonstrerer manglende innsikt i atferd og læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...