Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert?


Wilma

Recommended Posts

Hei.

Dverg Schnauzeren min ser av og til veldig deprimert ut..

Hun ser sliten og trøtt ut og vill av og til ikke komme når jeg roper.

Vi går tur, koser med henne, leker med henne, og tar henne med nesten

over alt. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ser så trist ut :D

Er hun bare sliten? Jeg får uansett veldig vondt av henne når hun ser sånn ut ..

Stakkars.. Er det noe jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun? Dere har ikke sjekket om hun har vondt noen steder?

Hun er 5 år. Ja vi har sjekket det, hun har ikke vondt :D

Whippeten min ser også "deppa" ut noen ganger.. Det være seg når hun ligger godt i kurven sin, og jeg skal drasse henne med ut..

Hvis hun må ut i regnet..

Tidlig på morran..

Før løpetid.. Er der nå.. ALT er gæærnt, og ingenting er bra.. PMS OOO YEA!

Men fra spøk til alvor.. om du føler hun oppfører seg unormalt så bør du jo ta henne til vetrinær, eventuelt at en blodprøve og se om alt er bra..

Ja det ligner Gulla. Men vi har sjekket det, hun er frisk :D

Det er vanlig at de ikke alltid kommer når man roper.

Eller SER trist ut i uttrykket? Som det her:

http://i41.photobucket.com/albums/e252/iwm...net/0710152.jpg

I tilfelle er det normalt :D Det er jo noen hunder som har et konstant trist oppsyn..

Ja men jeg mener sånn, at hun sitter på rompa og jeg ber henne komme, som hun ellers

alltid gjør, også vil hun ikke, hun bare sitter der..

*Trippelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... sånn er visst Amira en del når hun er hjemme uten at jeg er der over lengere tid. Hun har normalt halen over ryggen, men da bare dingler den ned mot bakken. Hvis hunden din i tillegg har dårlig matlyst, flasser mer enn normalt/evt. mister mer pels enn normalt, vil jeg tro den er deppa ja... I slike situasjoner hjelper det ofte å gi hunden mye positiv oppmerksomhet med ros, kos og godbiter, i tillegg til å ta den med ut på litt nye turområder, leke litt osv. Selv om du gjør dette til vanlig, kan du prøve å gjøre det på en ny måte/på nye steder og vise henne mer begeistring enn vanlig (overdirv litt!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antropomorfisme, yes? :D

Hun er nok ikke deprimert/trist. Kanskje hun er syk? En hund skifter ikke modus sånn over natten, sånn egentlig.

Hunder kan visstnok få mange av de samme psykiske problemene som vi mennesker kan, så jo, en hund kan bli deprimert. ;)

Hos noen går det fort over, hos andre varer det lengre. Da vi avlivet Casper bodde vi i kjellerleiligheten hos noen som hadde en collie som Casper var "venn" med. De visste ikke at vi hadde planer om å avlive han, og heller visste de ikke når vi gjorde det. Møtte de et par dager etter at vi hadde avlivet han, og da lurte de på hvor han var. Vi fortalte det som det var, og da kunne de fortelle at deres hund hadde vært så rar de siste dagene; hun hadde ligget og sturet og ikke villet gjøre noen ting, hun hadde rett og slett virket deprimert! Merkelig, siden eierne ikke visste noen ting, men likevel hadde hunden deres fått det med seg og forstått hva som hadde skjedd, og blitt lei seg. Hos andre, gjerne de som har to hunder hvor de må avlive den ene, kan slik sorg vare veldig lenge, og den gjenlevende hunden kan også finne på å oppsøke graven til den døde hunden, hvis det finnes noe slikt. Generelt finnes det utrolig mange tilsvarende historier, som er litt drøyt å bare forklare med antropomorfisme.

Til trådstarter: har hunden din nettopp hatt løpetid? Noen hunder kan bli veldig deppa i innbiltperioden og ikke ville noen ting, se veldig lei seg ut og generelt være nedstemt; ingenting er gøy og alt er trist og leit. Min hund blir sånn, og det er helt forferdelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...