Gå til innhold
Hundesonen.no

Groenendal vs. malle


Marge

Recommended Posts

Skrevet
Men av de få mallene jeg har sett, så vet jeg med meg selv at jeg aldri ville hatt malle, og jeg anbefaler den ikke til noen. Men alt kan jo gå.
Jøss, du anbefaler ikke malle til noen som helst? Du har lite kjennskap til rasen, og dine erfaringer er basert på noen veldig få individer - men anbefalinger kan du gi? Og du skriver veldig mye "jeg tror", "det virker som", "jeg har hørt" osv. Synes bare det blir litt feil når noen med svært begrenset erfaring bare slenger ut masse synsinger i hytt og pine - og det er jo noe jeg synes du gjør i hver eneste rasetråd.
Skrevet

Ser at jeg har fått litt "juling" for utsagnet mitt om førstegangshund - og jeg legger meg flat og innrømmer at det er litt dårlig formulert. Det jeg mener er at man bør ha kjennskap til rasen når man anskaffer seg en belger. Man bør vite hva man skal "bruke" den til, før man bestemmer seg for type og linjer osv. Det er store variasjoner innenfor de fire forskjellige typene utfra hvilket oppdrett de kommer fra. Men det som er helt sikkert er at belgeren er en kjapp og lærevillig rase, både på godt og vondt.

Det trådstarter ville vite var forskjellen på disse to variantene og svaret er vel gitt!

Min mening er at i utgangspunktet så er det ikke noe forskjell, men mallen er blitt avlet for mere bruks enn det gønnisen er, og har av den grunn blitt en "skarpere" hund.

Skrevet

Noen Groenendaeler virker til å ha noe mindre trøkk(roligere) en terver, men de kan være noe skarpere enn tervene. Jeg personlig synes det er fint at "alle" andre tror belgeren er en ekstremhund, da er det kanskje litt mer gjennomtenkt valg for de som kjøper de.

Men belgeren er har det meste av det meste i forhold til de fleste andre raser uansett. :)

Skrevet

Golden og Toller passer fint som redningshund så da skjønner jeg ikke hvorfor Groenendael ikke skulle gjøre det. Kjøper du fra brukslinjer der det f.eks. er dokumentert at mor og far har gjort det bra i bruks, så føler vel en del at det er større sjanse for at dette passer avkommet enn om man "gambler" fra utstillingslinjer der foreldrene ikke er testet på samme måte. Siden Malinois er den varianten som hovedsaklig blir avlet på brukslinjer har den blitt populær for dette bruket.

Skrevet

Det ligger en annonse på brukshundforumet (www.brukshundforumet.com) hvor en oppdretter vil sette ut flere hannvalper på fôr (du betaler ikke før hunden er 1år og ferdig røntget) og da har oppdretter rett til å ha et kull på hunden hvis de bestemmer seg for det.

Anyways, rasen var Groenendael og valpene var etter premierte foreldre og de hadde flere gode arbeidshunder bakover i slekta også. Fikk en feeling av at oppdretteren virkelig ikke ville selge dem som familiehunder.

Kanskje du kunne snakket med henne? Det er en annen på sonen her som har hund fra denne oppdretteren og jeg tror hun har mer enn nok hund til det hun driver med (bruks, ipo) så jeg tror du har evig nok redningshund i en slik en :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet
Ut ifra svarene deres antar jeg at man vil kunne finne en gronnis som egner seg sånn omtrent like godt til redningshund som en malle gjør..?

Ja, det er fullt mulig å finne groenendael som vil egne seg like godt som redningshund som en malle - kanskje bedre faktisk. Det finnes oppdrettere av groenendael i både Norge og Sverige som kan bidra med hund til slike formål.

Nangijala og Nanduriah i Norge, kennel Belgerac i Sverige er de jeg kommer på i farten.

Utover det så tror jeg nok at selv den svartingen jeg har hjemme ville kunne blitt en mer enn duganes redningshund, og hun er faktisk fra utstillingslinjer fullt og helt.

Noen Groenendaeler virker til å ha noe mindre trøkk(roligere) en terver, men de kan være noe skarpere enn tervene. Jeg personlig synes det er fint at "alle" andre tror belgeren er en ekstremhund, da er det kanskje litt mer gjennomtenkt valg for de som kjøper de.

Men belgeren er har det meste av det meste i forhold til de fleste andre raser uansett. :ahappy:

Jeg opplever overhodet ikke svartingene som skarpere enn terven, jeg opplever i grunnen ikke langhårsbelgerne generelt som skarpe i det store og det hele.

Den største forskjellen innad er hvor langt ute stresset ligger - og generelt så synes jeg det er mindre stress i de sorte enn i de rød. (langhåra) - men ikke mindre arbeidskapasitet.

Skrevet
Den største forskjellen innad er hvor langt ute stresset ligger - og generelt så synes jeg det er mindre stress i de sorte enn i de rød. (langhåra) - men ikke mindre arbeidskapasitet.

Ja, det inntrykket sitter jeg og med. Får innimellom litt sånn 'setterfølelse' av terver, men ikke fullt så ofte med de svarte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...