Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelige greier med puppen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Nå netopp lå jeg og klemte på pattene til Hera (ja de er morsomme å ta på :D ) Syns de er litt store, og så på de to nest nederste kom det ut noen dråper hvit veske.. HMMM... melk? noe annet? Kommer ikke melk i pattene hvis hunden har innbilt svangerskap? Og skjer ikke innbilt svangerskap når hunden er i løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra hypokonderboka for hunder........ :wink:

Innbilt svangerskap kommer etter løpetiden.

Og er ganske vanlig, å skyldes at tisper gjennomgår de samme hormoneller forandringer etter løpetiden uanz om de er drektige eller ikke, å tispa gjør seg klar til fødsel både kropslig og mentalt.

Forskjellen er at mens det skjer en brå forandring i hormon nivået hos en drektig tispe når hun føder, faller det drektighetsoppholdende hormonet progesteron mere gradivs hos en ikke drektig tispe, å sympomene kan dra ut i tid.

Symtomene kan være vage og forbigående, eller sterke å langvarige å til stor plage for både hund å eier.

I de letteste tilfellene får tispa bare en viss utvikling av juret å litt melk.

I andre tilfelle viser hun alle tegn til å skulle ha valper: hun får mye melk i juret å prøver å grave hull i jorden ute, eller innendørs i kurven eller teppene.

Hun samler sammen gjennstander ol på liggeplassen sin å går gjerne og bærer på ne som d skulle være en valp.

Hun kan bli rastløs eller fraværende, kan gjemme seg kort å slutte å spise. det finne sen medisin i dråpeform som kan dempe disse symtomene- snakk med veterenæren om dette.

Pleier hunden å ha inbilt svangerskap etter hver løpetid, kan det behandles med å forhindre løpetid med p-sprøyte..

Åh, fytti, nå fortjener jeg cola........... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt svangerskap kommer som oftest et par måneder etter at tispa har hatt løpetid, gjerne en og en halv måned etterpå omtrent - for det er da tispa ville ha fått valper om hun hadde blitt parret. Det er i alle fall det jeg har hørt, har ikke noen erfaringer med innbilt svangerskap selv. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde alvorlig innbildt drektighet nå i sommer. Det kom ca 2 måneder etter løpetid. Veterinær kan skrive ut Galastop for å ta bort melkeproduksjonen om det ikke går over av seg selv.

Mitt lille gull ble kjempedårlig. Bortsett fra de typiske symptomene spiste ikke på mange uker, peste så mye at hun fikk hevelser i luftveiene og måtte få astmamedisin og etter mangfoldige besøk hos dyrlegen fikk hun en sprøyte med mannlige kjønnshormoner og da ga det seg etter hvert. Det ble anbefalt å sterilisere henne etter 6 uker, men nå er hun så dårlig med betennelse og går på kortison så dyrlegen sier vi må vente.

Det sies at hvis de først begynner å få innbilt drektighet så vil man få det etter hver eneste løpetid, dyrlegen anbefaler sterilisering, og det skjønner jeg, det var en lidelse for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere! :D Ja høres ikke noe godt ut for hunden hvis det er skikkelig plagsomt! Heldigvis er det bare litt melk nå hos min hund, men man vet jo ikke om det kan bli værre..Merkelige greier dette med innbilt svangerskap.. Er det egentlig noen andre dyr som har det? Vi mennesker har jo ikke dette.. MErkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...