Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelige greier med puppen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Nå netopp lå jeg og klemte på pattene til Hera (ja de er morsomme å ta på :D ) Syns de er litt store, og så på de to nest nederste kom det ut noen dråper hvit veske.. HMMM... melk? noe annet? Kommer ikke melk i pattene hvis hunden har innbilt svangerskap? Og skjer ikke innbilt svangerskap når hunden er i løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra hypokonderboka for hunder........ :wink:

Innbilt svangerskap kommer etter løpetiden.

Og er ganske vanlig, å skyldes at tisper gjennomgår de samme hormoneller forandringer etter løpetiden uanz om de er drektige eller ikke, å tispa gjør seg klar til fødsel både kropslig og mentalt.

Forskjellen er at mens det skjer en brå forandring i hormon nivået hos en drektig tispe når hun føder, faller det drektighetsoppholdende hormonet progesteron mere gradivs hos en ikke drektig tispe, å sympomene kan dra ut i tid.

Symtomene kan være vage og forbigående, eller sterke å langvarige å til stor plage for både hund å eier.

I de letteste tilfellene får tispa bare en viss utvikling av juret å litt melk.

I andre tilfelle viser hun alle tegn til å skulle ha valper: hun får mye melk i juret å prøver å grave hull i jorden ute, eller innendørs i kurven eller teppene.

Hun samler sammen gjennstander ol på liggeplassen sin å går gjerne og bærer på ne som d skulle være en valp.

Hun kan bli rastløs eller fraværende, kan gjemme seg kort å slutte å spise. det finne sen medisin i dråpeform som kan dempe disse symtomene- snakk med veterenæren om dette.

Pleier hunden å ha inbilt svangerskap etter hver løpetid, kan det behandles med å forhindre løpetid med p-sprøyte..

Åh, fytti, nå fortjener jeg cola........... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt svangerskap kommer som oftest et par måneder etter at tispa har hatt løpetid, gjerne en og en halv måned etterpå omtrent - for det er da tispa ville ha fått valper om hun hadde blitt parret. Det er i alle fall det jeg har hørt, har ikke noen erfaringer med innbilt svangerskap selv. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde alvorlig innbildt drektighet nå i sommer. Det kom ca 2 måneder etter løpetid. Veterinær kan skrive ut Galastop for å ta bort melkeproduksjonen om det ikke går over av seg selv.

Mitt lille gull ble kjempedårlig. Bortsett fra de typiske symptomene spiste ikke på mange uker, peste så mye at hun fikk hevelser i luftveiene og måtte få astmamedisin og etter mangfoldige besøk hos dyrlegen fikk hun en sprøyte med mannlige kjønnshormoner og da ga det seg etter hvert. Det ble anbefalt å sterilisere henne etter 6 uker, men nå er hun så dårlig med betennelse og går på kortison så dyrlegen sier vi må vente.

Det sies at hvis de først begynner å få innbilt drektighet så vil man få det etter hver eneste løpetid, dyrlegen anbefaler sterilisering, og det skjønner jeg, det var en lidelse for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere! :D Ja høres ikke noe godt ut for hunden hvis det er skikkelig plagsomt! Heldigvis er det bare litt melk nå hos min hund, men man vet jo ikke om det kan bli værre..Merkelige greier dette med innbilt svangerskap.. Er det egentlig noen andre dyr som har det? Vi mennesker har jo ikke dette.. MErkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...