Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelige greier med puppen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Nå netopp lå jeg og klemte på pattene til Hera (ja de er morsomme å ta på :D ) Syns de er litt store, og så på de to nest nederste kom det ut noen dråper hvit veske.. HMMM... melk? noe annet? Kommer ikke melk i pattene hvis hunden har innbilt svangerskap? Og skjer ikke innbilt svangerskap når hunden er i løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra hypokonderboka for hunder........ :wink:

Innbilt svangerskap kommer etter løpetiden.

Og er ganske vanlig, å skyldes at tisper gjennomgår de samme hormoneller forandringer etter løpetiden uanz om de er drektige eller ikke, å tispa gjør seg klar til fødsel både kropslig og mentalt.

Forskjellen er at mens det skjer en brå forandring i hormon nivået hos en drektig tispe når hun føder, faller det drektighetsoppholdende hormonet progesteron mere gradivs hos en ikke drektig tispe, å sympomene kan dra ut i tid.

Symtomene kan være vage og forbigående, eller sterke å langvarige å til stor plage for både hund å eier.

I de letteste tilfellene får tispa bare en viss utvikling av juret å litt melk.

I andre tilfelle viser hun alle tegn til å skulle ha valper: hun får mye melk i juret å prøver å grave hull i jorden ute, eller innendørs i kurven eller teppene.

Hun samler sammen gjennstander ol på liggeplassen sin å går gjerne og bærer på ne som d skulle være en valp.

Hun kan bli rastløs eller fraværende, kan gjemme seg kort å slutte å spise. det finne sen medisin i dråpeform som kan dempe disse symtomene- snakk med veterenæren om dette.

Pleier hunden å ha inbilt svangerskap etter hver løpetid, kan det behandles med å forhindre løpetid med p-sprøyte..

Åh, fytti, nå fortjener jeg cola........... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbilt svangerskap kommer som oftest et par måneder etter at tispa har hatt løpetid, gjerne en og en halv måned etterpå omtrent - for det er da tispa ville ha fått valper om hun hadde blitt parret. Det er i alle fall det jeg har hørt, har ikke noen erfaringer med innbilt svangerskap selv. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde alvorlig innbildt drektighet nå i sommer. Det kom ca 2 måneder etter løpetid. Veterinær kan skrive ut Galastop for å ta bort melkeproduksjonen om det ikke går over av seg selv.

Mitt lille gull ble kjempedårlig. Bortsett fra de typiske symptomene spiste ikke på mange uker, peste så mye at hun fikk hevelser i luftveiene og måtte få astmamedisin og etter mangfoldige besøk hos dyrlegen fikk hun en sprøyte med mannlige kjønnshormoner og da ga det seg etter hvert. Det ble anbefalt å sterilisere henne etter 6 uker, men nå er hun så dårlig med betennelse og går på kortison så dyrlegen sier vi må vente.

Det sies at hvis de først begynner å få innbilt drektighet så vil man få det etter hver eneste løpetid, dyrlegen anbefaler sterilisering, og det skjønner jeg, det var en lidelse for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere! :D Ja høres ikke noe godt ut for hunden hvis det er skikkelig plagsomt! Heldigvis er det bare litt melk nå hos min hund, men man vet jo ikke om det kan bli værre..Merkelige greier dette med innbilt svangerskap.. Er det egentlig noen andre dyr som har det? Vi mennesker har jo ikke dette.. MErkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...