Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå står det mellom disse 4 rasene..


zobra

Recommended Posts

Nå dobbeltposter jeg litt her, men vil bare si at jeg har endt på Whippet :P

Det kommer til å komme en korthåret Collie inn i livet mitt en gang også, men tror jeg vil vente med det til jeg er mer etablert og har et fast bosted.

Har lest litt rundt på nettet o.l. om Whippeten, og det virker som er utrolig hærlig rase :P

Nå kommer jeg ikke til å gå til anskaffelse av en før jeg har kommet inn på et universitet osv, men det er morsomt og bra å være forberedt i god tid :P

Om noen vet om noen Whippetoppdrettere i Australia så er det bare å si ifra :D

Har forresten lest at Whippeter ofte er veldig hypre som valper frem til ca. 1års alder. Er de veeldig mye "værre" enn vanlige valper, eller er de høyt og lavt dagen lang?

Takk for alle som har hjulpet meg til å komme frem til en beslutning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ett supert valg av rase :-) Tviler på at du noen gang vil angre. . eh jo kanskje når de som valper er høyt o lavt ja.. (kan sammenlignes med AD/HD barn noen ganger)

De er nok litt verre en andre valper.. men jeg synes kanskje det roer seg litt allerede ved 6 mnds alder. La den få mulighet til å rase fra seg ute, de holder ikke på så lenge av gangen heldigvis hihi

Det er mye mer latter enn tårer i denne perioden, da de er uhorvelig morsomme. :P :P :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Australia litt for langt unna til at jeg kan si jeg har peiling på oppdrettere der ut over at det produseres en god del fine utstillingshunder. Det kommer vel litt an på hva du er ute etter også, og Australia er et stort land. Dette kan i hvert fall være en fin side å starte søket på - mange whippetoppdrettere er listet der: http://www.dogzonline.com.au/

Gratulerer med et godt valg, og lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ett supert valg av rase :-) Tviler på at du noen gang vil angre. . eh jo kanskje når de som valper er høyt o lavt ja.. (kan sammenlignes med AD/HD barn noen ganger)

De er nok litt verre en andre valper.. men jeg synes kanskje det roer seg litt allerede ved 6 mnds alder. La den få mulighet til å rase fra seg ute, de holder ikke på så lenge av gangen heldigvis hihi

Det er mye mer latter enn tårer i denne perioden, da de er uhorvelig morsomme.

Så bra å høre at de ikke er helt umulige som valper XP

Tror nok at jeg skal komme meg gjennom det uten alt for mange tårer, men forhåpentligvis med en hel del latter :D

Whippeter er fine dyr, lykke til!

Ja, de er noen utrolig vakre dyr når du først får øynene opp for dem :P

Nå er Australia litt for langt unna til at jeg kan si jeg har peiling på oppdrettere der ut over at det produseres en god del fine utstillingshunder. Det kommer vel litt an på hva du er ute etter også, og Australia er et stort land. Dette kan i hvert fall være en fin side å starte søket på - mange whippetoppdrettere er listet der: http://www.dogzonline.com.au/

Gratulerer med et godt valg, og lykke til!

Takk for linken :P Surfet litt rundt på siden der og var innom noen oppdrettersider.

Så ut til at de fleste avlet mest på utseende, og skrev ikke så mye om gemytt o.l, noe jeg synes er en del viktigere, men nå kan det hende de ikke skriver alt på hjemmesiden sin heller da. Skal sjekke innom noen flere oppdrettere senere (selv om det er en god stund til jeg eventuelt drar til Australia) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart valgt en Whippet. Korthåret collie er ofte nervøse, pg lite avlsmateriale

Det er vell ikke helt riktig.. Den korthårede Collien er stortsett en trygg og fin rase i motsetning til den langhårede der det fortsatt er ganske normalt å møte usikre og nervøse individer, selv om man selvsagt prøver å få avlet dette mest mulig bort(det er mange gode individer der og). I avlen på den korthårede så satser de fleste målrettet på et godt gemytt og sunnhet for å unngå at den skal gå i samme retning som den langhårede. I norge er det ikke så altfor mange kortiser, men i nabolandet vårt, Sverige, er det en hel del flere, og mange av oppdretterne der mentaltester alle hundene sine, og satser på å avle kun på de som består testen med gode resultater og som i tillegg har et godt gemytt.

Nå har jeg jo havnet på Whippet, men skal som sagt ha en kortis i fremtiden også :whistle:

(om jeg skrev noen feil her så er det bare å rette på meg :ermm:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler på ingen måte Dverg Pinsher..

Men jeg kan jo ta og fortelle litt ut i fra erfaringer.

Dverg Pinsheren er ikke kjennt for å ha god psycke, og har et ekstremt vokter instinkt.

Det er veldig viktig att en dverg pinsher får brukt seg mye både fysisk og psyckisk, da de ved understimulans lett utvikler dette til stress og nervøsitet. Det er utrolig viktig med sosialisering, og det er også veldig viktig att du er nøye på oppdretter.

Det er en typisk enmanns hund, og fungerer best sammen med EN person, blir det flere en EN som skal ha kontroll, blir de fort stresset eller nervøse.

Jeg ville ikke engang tenkt på dverg pinsher, ja de er søte og fine osv... men de er mye hund! De har lett for å vokte mat osv.. og er sjeldent glad i andre hunder! Gneldrette...

hehe, dette er bare ut ifra mine erfaringer, det finnes selvsagt hunder som ikke er slik, og din hund trenger på ingen måte og bli sånn.

Det jeg har sett rundt av dverg pinsher, har ikke imponert meg på noen måte...

Huff huff blir så lei meg når jeg leser slikt om Dvergpinchere . Det er mye her som ikke stemmer på våre Dverger da . Dvergpincheren er IKKE en en manns hund i det hele tatt. Vi er 7 personer i familien og alle våre Dverger ser på oss alle som likeverdige. Men selvsagt er alle med på å gi hundene det de trenger av mat, drikke, turer osv osv osv.

Våre Dvergpinchere ville være med fremmede mennesker, den ene tispen vår bruker litt tid for å "måle" deg og se om du ikke er "farlige" hehe . Mens de andre blir helt i hundre når det kommer folk, de springer rett bort og gir masse kos og havner som oftes på fanget etter 2 sekunder ;-)

At en Dvergpincher kan være gneldrete er KUN den som eier dem som IKKE har gitt hunden den rette opplæringen . Har møtt nok av de hunde eiere som ikke bryr seg om gneldringen, og da blir hundene der etter.

At Dvergpinchere ikke liker andre hunder er også tull. Det kommer selvsagt ant på hvordan hunden er oppdratt og lært av sosiale ferdigheter . Våre Dvergpinchere går sammen med den andre rasen vår Basenji, og mange andre raser som vi har kontakt med i vår hverdag.

At Dvergpinchere har dårlig psyke har ikke vi opplevd på våre, men vet at det har vært avlet på feil på dårlig gemytt osv osv. Det som du sa at en må finne gode oppdrettere og treffe foreldre dyrene osv er viktig.

Og bare så det er klart, så er alle som vil det hjertelig velkommen for å se hvordan våre Dvergpinchere er :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så dårlig stilt med rasen?

Da burde den jo egentlig ikke anbefales til noen da, for den vokter mye, er gneldrete, masete, sære, dårlig pshycke(eller hvordan det skrives), ofte stress og nervøsitet ved for lite trening, lite glad i andre hunder og en enmannshund.

Er det virkelig ikke en eneste her med gode erfaringer med rasen?

Jeg har nå så å si utelukket Dvergpincheren, mye ut ifra hva dere skriver om rasen, men også fordi jeg tror en whippet er et mer riktig valg :D

Nå tror jeg egentlig det kommer mest ann på om jeg vil satse på en middels (Whippet) eller litt større hund (Korthåret Collie)

Noen her som kan komme med noen gode argumenter for å velge en "stor" eller "liten" hund?

Å, syns det er litt synd du dropper Cairn terrien, det er en sjønn liten hund. Kjenner en del av dem, og de er både sosiale og pen, syns jeg .. :closedeyes: Men Men.. Av de alternativene du snakker om, syns jeg At en korthåret Collie ser penest ut, og at en Whippet kanskje er greiest. Spørs hvor mye tid du legger i trening.

Dessuten er jeg litt enig med at det kan bli kaldt, og hvis du studerer i Australia, kan den ikke få problemer med varmeforskjellen? Ikke vet jeg, er ikke så inn på Whippet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: ser at du allerede har valgt rase :D

Lykket til med ny hund..

og ps:

Altså, en Dvergpincher kan være en veldig flott hund, jeg kjenner til sosiale gode eksemplarer.. Men jeg kjenner også til det motsatte.

Pincher er en rase som er avlet for vakthold, og det er naturligvis en egenskap man da får med..

Husk at en Dvergpincher er en Dobermann i liten kropp :)

En Dvergpinscher er ikke en dobermann i en liten kropp.. Om DPen skulle være noe, så er det en Pinscher i liten kropp. Pinscher er opphavet til både DP og Dobermann, men både Dvergpinscher og Pinscher er en mye eldre rase enn Dobermann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff huff blir så lei meg når jeg leser slikt om Dvergpinchere . Det er mye her som ikke stemmer på våre Dverger da . Dvergpincheren er IKKE en en manns hund i det hele tatt. Vi er 7 personer i familien og alle våre Dverger ser på oss alle som likeverdige. Men selvsagt er alle med på å gi hundene det de trenger av mat, drikke, turer osv osv osv.

Våre Dvergpinchere ville være med fremmede mennesker, den ene tispen vår bruker litt tid for å "måle" deg og se om du ikke er "farlige" hehe . Mens de andre blir helt i hundre når det kommer folk, de springer rett bort og gir masse kos og havner som oftes på fanget etter 2 sekunder ;-)

At en Dvergpincher kan være gneldrete er KUN den som eier dem som IKKE har gitt hunden den rette opplæringen . Har møtt nok av de hunde eiere som ikke bryr seg om gneldringen, og da blir hundene der etter.

At Dvergpinchere ikke liker andre hunder er også tull. Det kommer selvsagt ant på hvordan hunden er oppdratt og lært av sosiale ferdigheter . Våre Dvergpinchere går sammen med den andre rasen vår Basenji, og mange andre raser som vi har kontakt med i vår hverdag.

At Dvergpinchere har dårlig psyke har ikke vi opplevd på våre, men vet at det har vært avlet på feil på dårlig gemytt osv osv. Det som du sa at en må finne gode oppdrettere og treffe foreldre dyrene osv er viktig.

Og bare så det er klart, så er alle som vil det hjertelig velkommen for å se hvordan våre Dvergpinchere er

Så bra å høre om noen med postive og gode erfaringer med rasen :) Jeg tror faktisk ikke det er en så håpløs rase som mange vil ha det til her inne, men jeg vet heller ikke om jeg helt tørr å satse på en når det er såpass mange med dårlige erfaringer :) De er i hvertfall noen utrolige vakre hunder, og den ene Dvergpincheren jeg har møtt på (i Praha) var helt nydelig, snill og ga ingen lyd fra seg.

Å, syns det er litt synd du dropper Cairn terrien, det er en sjønn liten hund. Kjenner en del av dem, og de er både sosiale og pen, syns jeg .. Men Men.. Av de alternativene du snakker om, syns jeg At en korthåret Collie ser penest ut, og at en Whippet kanskje er greiest. Spørs hvor mye tid du legger i trening.

Dessuten er jeg litt enig med at det kan bli kaldt, og hvis du studerer i Australia, kan den ikke få problemer med varmeforskjellen? Ikke vet jeg, er ikke så inn på Whippet..

Cairn er kjempefine hunder de, så masse av dem når jeg var i Danmark i sommer, men jeg vet ikke helt om det er "min type hund" på en måte, aner ikke hvorfor :) også synes jeg kanskje det kan bli en del pelsstell i tillegg til Collien jeg har fra før. Korthåret Collie kommer en gang i fremtiden, men ikke enda...

En Dvergpinscher er ikke en dobermann i en liten kropp.. Om DPen skulle være noe, så er det en Pinscher i liten kropp. Pinscher er opphavet til både DP og Dobermann, men både Dvergpinscher og Pinscher er en mye eldre rase enn Dobermann.

EDIT: ser at du allerede har valgt rase

Lykket til med ny hund..

Regner med at du egentlig hadde skrevet noe positivt om DPen :)

Tusen takk forresten, selv om det ikke blir før om en god stund, og mitt rasevalg kan jo alltids endre seg noe innen den tid, så det er bare å reklamere for rasen sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, hadde skrevet både positivt og negativt. Dumt at jeg tok det vekk da <_<

Først og fremst at det skrives Dvergpinscher, og ikke Dvergpincher, alle glemmer den S'en :)

Lite bjeffing/vokting:

Opprinnelig vakthund, bjeffer om den får lov, men ingen gneldribikkje, se tekst under.

Nogenlunde enkel å trene:

Ja, de er lettlærte, og elsker å trene.

Sosial (gå greit med mennesker og dyr):

Ja, går bra med dyr og mennesker, men noen kan være litt reserverte, se tekst under.

Ikke stresse lett:

Kan stresse lett, se tekst under.

Tåle varme greit:

De elsker varme!

Ha en grei av og på knapp (rolig inne, aktiv ute):

Ja, men viktig å trene rotrening med den som valp, så den ikke stresser seg opp som voksen, se tekst under.

Middels aktivitetsnivå:

Ja, middels til stort aktivitetsnivå.

Klare seg greit om jeg f.eks er syk en dag:

JA, vil antagelig ligge i armkroken din å trøste deg, de er veldig kjærlige og elsker sin eier over alt på jord.

Her er en artikkel om DPen som kan være verdt å lese. Der står det både negative og positive ting om rasen som kan være værdt å få med seg, den er hentet fra min hjemmeside, her.

Opprinnelse/Historie:

Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske Pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en Dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80.

Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher Klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb.

Nå har vi stiftet egen raseklubb igjen, denne gang sammen med Pinscheren (tidligere Mellompinscher) og Affenpinscher. 15. august 2001 ble vi godkjent som samarbeidende klubb med Norsk Kennelklubb, med virkning fra 01.01.2002.

Denne teksten ble hentet fra Norsk Pinscherkubb sin hjemmeside: www.pinscher.no

Beskrivelse:

Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg.

Høyde/Vekt:

Høyde: 25-30 cm

Vekt: 4-6 kg

Viktige proporsjoner:

Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden.

Ørene bæres høyt ansatt, stående eller hengende forover. Det er vanligst med stående ører.

Dvergpinscher finnes i to godkjente farger:

Rød: hjorterød, rødbrun til mørkerødbrun.

Black and Tan: lakksort med røde eller brune tan tegninger.

For å lese FCI-standarden på Dvergpinscher, trykk her.

Mentalitet/Bruksområder:

Dvergpinscheren er en stor hund i en liten kropp. Den er intelligent, livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Den er aktiv, våken og uredd, men kan også være noe skarp. Det er en hund som setter flokken sin foran alt annet, og vil beskytte den til det siste.

Når det gjelder oppdragelse må man sette klare grenser helt fra man får valpen i huset, hva den skal få lov/ikke lov til, være konsekvent og bestemt. Den kan være temmelig dominant, og krever derfor en fast hånd fra eierens side. Blir den skjemt for mye bort kan den bli en liten tyrann, men den blir også nervøs ved for streng behandling. Rasen trenger en fast og stødig leder, men bør behandles mykt på alle måter. Ofte er et lite kremt nok til at hunden forstår at den har gjort noe galt.

Det som ofte kan bli et problem, fordi folk ikke er obs på det, er vokting. Det er opprinnelig en vakthund, og den har lett for å varsle på saker den syns det er viktig å varsle på. Om man ikke er konsekvent fra starten av, kan man få en hund som bjeffer på alt fordi den skal si i fra. Dette er ikke noe problem om man setter klare grenser fra begynnelsen av, da lærer hunden at det slett ikke er nødvendig å gi beskjed om alt som skjer utenfor. Rasen kan altså komme til å utvikle noen mindre attraktive egenskaper, men disse egenskapene kan unngås ved riktig sosialisering og oppdragelse av hunden.

I forhold til fremmede så er mange Dvergpinschere reserverte. Reserverthet er ikke det samme som å være nervøs, nervøs skal en Dvergpinscher aldri være! De fleste Dvergpinschere overser fremmede totalt, noe som kan være veldig positivt på tur og i treningssammenheng, da man slipper en hund som løper bort til alle mennesker den ser. Får man besøk av fremmede hjemme tar det dog ikke lang tid før Dvergpinscheren godtar de besøkende, og ser på dem som en del av flokken.

Dvergpinscheren er en hund som trives veldig godt sammen med andre hunder. Selv om den er liten er den veldig robust, og tåler helt fint lek med store hunder. Det er en hund med et svært godt utviklet språk, så den har ingen problemer med å si i fra på en rolig måte til andre hunder hvis det blir for voldsomt.

Dvergpinscheren er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, den har et utrolig tempo, og en stor arbeidslyst. De fleste Dvergpinschere er også svært førerorienterte, og de liker å bruke kroppen og hodet sitt. Dette gjør at rasen egner seg godt til forskjellige hundesporter. Dvergpinscheren blir av mange omtalt som "en brukshund i lite format".

Helse:

Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 15 år uten noe særlig problemer av noe slag. Det er ingen spesielle sykdommer eller andre skavanker på rasen.

For å få et kull godkjent av NPK's avlsråd må hunder som brukes i avl være fri for Patellaluksasjon og øyelyst fri.

For å lese mer om blandt annet Patellaluksasjon og øyensykdommer, trykk her.

Pelsstell:

Dvergpinscheren krever så å si ingen pelsstell, og pelsen er selvrensende. Noen gnir over pelsen med en fuktig klut før utstilling, for å få glansfull pels, og for å få vekk løse hår.

En annen ting som bør nevnes om Dvergpinscher er at den så å si er luktfri.

Aktivitetsbehov:

Dvergpinscheren har et middels,- til stort aktivitetsbehov. Den kan virke som en Duracell-kanin der den spinner omkring uten å miste energi. Mange Dvergpinschere kjenner heller ikke sin egen begrensning, og det er viktig, spesielt om man har valp eller unghund, at man begrenser hunden på tur, slik at den ikke sliter seg fullstendig ut.

Dvergpinscheren er også en lettstresset hund, så ro-trening er et must! Selv om den blir lett stresset av ting, er det også en rase som tåler stress veldig bra. Rasen er veldig flink til å avreagere når den har reagert. Det er en rase som vil få med seg alt, være med på alt, og som reagerer på alt. Det er en vilter rase som elsker å løpe og sprette rundt om kring. Lærer man valpen god ro-trening fra den er valp, blir den mye flinkere til å slappe av, i situasjonen den må slappe av, når den blir større.

Dvergpinscheren er en rase som elsker å være ute på tur. Den blir gjerne med på lange fjellturer, men krever ikke flere timer lange turer om dagen. Det som er viktig å gi den er mental stimuli. Den liker å bruke hodet sitt, og må bruke hodet sitt for å trives optimalt. En understimulert Dvergpinscher blir fort til en hyperaktiv liten pøbel som finner på alt mulig for å underholde seg selv, og tar på seg oppgaver man helst ikke vil at de skal ha, og kan da fort bli en liten problemhund. Gir man derimot hunden nok hodebry hver dag, samt gir hunden mulighet til å få løpt løs og virkelig få brukt kroppen sin, så får man en super familiehund.

Dette er også en rase som ofte ikke er spesielt glad i dårlig vær, og på slike dager kan mange foretrekke korte turer, og heller litt ekstra aktivisering inne. Dette gjelder dog ikke alle Dvergpinscherne, noen trives på tur uavhengig av vær og vind. Man skaper ofte selv den hunden man har, vil man ha en værbestandig hund, så får man det ved å herde den i vær og vind. For de hundene som fremdeles ikke syns vind og regn er noe særlig, så hjelper det mye med et vann,- og vindtett dekken.

Dvergpinscheren er også ekstremt varmesøkende, og befinner seg ofte foran peisen, ovnen, eller under husets varmeste dyne.

Når det er sakt, så tror jeg DPen vil passe deg utmerket, det er en utrolig flott, sjarmerende liten hund. Du vil i alle fall ikke få et kjedelig hundeliv om du velger en DP :)

EDIT:

Nå kjenner ikke jeg så veldig godt til dvergpincher, men ut i fra det jeg har sett og hørt, så synes jeg ikke den passer til dine kriterier i det hele tatt.. Hørt at de er vaktsomme,gneldrete, sære og masete hunder.. (kanskje et treningsproblem? De jeg har sett har vært bortkjemte?) Whippet er et mye bedre valg i mine øyne :)

Hehe, DP og DS har ganske mange likheter da.. Er det slik du opplever din egen rase også?

Nei, leste gjennom tråden nå, og må si jeg blir litt sjokkert over hvordan folk opplever DPen.. Jeg har truffet MANGE, og opplever dem ikke sånn i det hele tatt. Noen hopper rett opp i fanget, andre snuser, og så er de ferdig med hilsingen. Min DP utvelger seg folk, noen hopper hun opp i fanget til, andre snuser hun på, og så gidder hun ikke mer. Poenget er at om man forventer seg en retriever mht mennesker, så er DP feil valg.

Siden Dvergpinschere er så utrolig obs på eieren sin, og hele tiden vil være med sin eiers side, så er de enkle å trene, og går ikke lei kjappt.Min kan trene i timesvis om hun får bestemme selv. Det er heller ikke en spesielt vanskelig hund å oppdra, men pga det er en liten hund, så faller mane i fellen med å behandle den som en dukke. Den skal behandles på lik linje som en Pinscher, Dober, Rottis, Dalmis, Collie, osv.

Når det er sagt så er det en noe gemytt på rasen, mye fordi at folk avler og avler, fordi det er en miniatyr rase.. Dette ungår man ved å kjøpe fra seriøse kennler (selvsagt, går an å være uheldig). Jeg vil anbefale de som står på Pinscherklubbens sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...