Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Akita

Recommended Posts

Har du hørt så mye negativt? Synes jeg hører mest positivt jeg, men det kommer vel an på hvem man spør.

Jeg har lånt ei tispe litt, på et par år, for å bli kjent med rasen, og hun er et rolig og harmonisk vesen som man må fortjene å få oppmerksomhet fra. Hun interesserer seg ikke for alle. Mitt inntrykk av rasen er at dette som regel er rolige og sosiale hunder som er fornøyde så lenge de får være der eieren er, og får nok mosjon selvsagt. Det eneste jeg har hørt av negative ting er ifht helse, ikke gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GDer blir sjeldent gamle, det er vel det mest negative med rasen. I noen situasjoner kan de sikle en del - en hel del, faktisk, men hjemme og i rolige omgivelser (og utenom mattid) er ikke det så problematisk.

De jeg har vært borti har vært både sosiale og trivelige hunder. De har variert litt mht. aktivitetsnivå og personlighet, men alle har vært veldig hyggelige. De fleste av dem har vært hanhunder og tilhørt samme eier, så det kan selvsagt ha noe å si. Det er mulig det er forskjell på GDer av ulike linjer, og det er åpenbart svært viktig å gjøre en grundig jobb med valg av oppdretter, valp og trening når man anskaffer en så stor hund.

Selv om de er trivelige, vokser de seg veldig, veldig store - veldig, veldig fort, så en del grunntrening er nok nødvendig for å ha kontroll over en slik hund. Det medfører selvsagt en del praktiske utfordringer å ha en slik hund også, mht. bil og plass i huset (selv om de er rolige inne). Det meste koster selvsagt mer når man har en slik hund - både når det gjelder foring og f.eks. medisinering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk aldri hørt en eneste negativ ting om grand danois som rase jeg, gemyttmessig mener jeg. Hører så mye positivt, og den går jo for å være verdens snilleste hunderase, det har jeg lest flere steder iallefall. (Jeg har dessverre ingen praktisk erfaring med rasen, enda). Det negative er jo som nevnt over, at de ikke lever så lenge. Det var nok derfor jeg bestemte meg for å vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Har lest mye positivt om grandisene på internett, men er jo noe annet å få det i fra folk direkte.

Har virkelig forelsket meg totalt i rasen. er en del negatvit om helsen, men gemyttet ser bra ut.

det som det står imellom er Jack Russel og gd.

Men hvordan vil det være å ha en liten BC tispe sammen med en såpass stor hund?

Eller vil det være best for Akita ( som er en spretten leken jente) å ha en lite jr til kompis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hørt om dårlige GD,men har opplevd en.

Men den var slik pga at den var mishandla og kasta inn og ut av opptil 4-5 hjem på 16 mndr langt liv.

I tillegg viste det seg at han var veldig syk..så han ble avlivet rundt 3 års alderen..

Men jeg møter faktisk en del av dem over tid,og kjenner folk som har hatt,eller har..og eneste jeg vet er at enkelte angrer på at de ikke trente bedre på å gå pent i bånd,og ikke leke innendørs..De ender ofte opp med grime,og kan ødelegge mye inne i valpeperioden!Ellers er det såvidt jeg ser en trygg,snill,stor og flott rase.En av mine favoritter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...