Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun spiser bæsj


twi

Recommended Posts

Fikk en liten golden retriever tispe i hus for omlag en uke siden (hun er nå 9 uker gammel), og kjempesøt! Men når vi er ute å spaserer skal hun stoppe opp og snuse og spise på hver eneste bæsj hun finner. Dette gjelder, hundebæsj, hestebæsj, kubæsj og sausebæsj... annet har vi ikke kommet over enda.

Jeg regner kanskje med at dette er normalt? Men det er vel ikke så bra for henne? Snuten og potene fulle av bæsj? Prøver jo å styre henne unna, og løfte henne vekk hver gang hun begynner, men i går gjorde jeg den tabben å gå tur langs et sauejorde, og der lå jo bæsjen OVERALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Det er helt normalt for hunder å spise hestebæsj og sauebæsj, og mange spiser også kattebæsj (om de da ikke foretrekker å rulle seg i den). Hundebæsj er sjeldnere at de spiser, men det forekommer. De kan også spise sin egen bæsj. Når de spiser hundebæsj er det antatt at de mangler noe, et mineral eller noe sånt, men jeg har også inntrykk av at det er vanlig hos valper å spise hundebæsj, og at dette går over av seg selv.

Selv tillater jeg litt hestebæsj-spising, men hvis du ikke vil hun skal spise noe, dra henne med deg. Jeg ville ikke løftet henne, men dratt henne med meg etter halsbåndet. Mye løfting er ikke alltid like greit syns små valper, og de lærer seg fort å stikke av når hun ser du kommer og er på vei til å løfte henne. Du får bare holde deg unna sauejorder en stund fremover, og ellers være streng på at hun ikke får spise noe bæsj ved å dra henne med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske lurt å passe på at hunden har fått markkurer hvis den spiser hestemøkk for man vet aldri om hesteeierene har gitt dette til hestene sine :lol:

Markkur er kjøpt inn, og de skal få på mandag. :) Fant nylig en bæsj av en eller annen hund, gjemt under noen store surblad, og så så jeg at det krydde av bittesmå hvite mark i den! :) Er det helt sikkert at disse markene har kommet fra hunden, eller kan mark finne seg en bæsj og "bosette" seg i den? :lol:

Denne tanken slo meg forresten; får sauer markkur, eller får de ikke mark i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markkur er kjøpt inn, og de skal få på mandag. :lol: Fant nylig en bæsj av en eller annen hund, gjemt under noen store surblad, og så så jeg at det krydde av bittesmå hvite mark i den! :) Er det helt sikkert at disse markene har kommet fra hunden, eller kan mark finne seg en bæsj og "bosette" seg i den? :lol:

Denne tanken slo meg forresten; får sauer markkur, eller får de ikke mark i det hele tatt?

:) Jeg skulle tro at det er mulig at marken kan bosette seg i avføringen etter at den har kommet ut, men dette vet jeg ikke sikkert. Man kan jo se det skje med dyrekadavere, skulle da tro at det samme kan skje med avføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg skulle tro at det er mulig at marken kan bosette seg i avføringen etter at den har kommet ut, men dette vet jeg ikke sikkert. Man kan jo se det skje med dyrekadavere, skulle da tro at det samme kan skje med avføring.

Ja, det var skikkelig ekkelt i alle fall! <_< Jeg kjøpte ormekur samme dag, siden mine hunder daglig har vært i dette området (og skal være det frem til søndag).. Jeg fjernet det jeg fikk til av den bæsjen, men hvordan smitter det egentlig? Må de spise bæsjen, eller holder det at de snuser på den, eller hva må til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikita skal få ormkur hun også. :lol: (Og takk for betryggende svar, forresten)

Et lite spørsmål til... noen av småjentene i nabolaget har fått med seg at vi har fått hund, og de er på døra hele tiden for å leke med henne. De er vel 8-10 år gamle tror jeg. Jeg har sagt at det er greit at de er med henne litt i hagen utenfor, men de får ikke ta henne med seg på tur e.l, slik at jeg ikke kan følge med.

Nå er de utenfor med henne, og den minste av dem roper navnet hennes i ett bankende sett. Det jeg lurer på da er om navnet etterhvert vil begynne å miste litt betydning? Hun er ikke akkurat flink til å komme når vi roper på henne enda, og hvis småjente skriker navnet hennes hele tiden uten mål og mening gjør det kanskje saken vanskeligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikita skal få ormkur hun også. :lol: (Og takk for betryggende svar, forresten)

Et lite spørsmål til... noen av småjentene i nabolaget har fått med seg at vi har fått hund, og de er på døra hele tiden for å leke med henne. De er vel 8-10 år gamle tror jeg. Jeg har sagt at det er greit at de er med henne litt i hagen utenfor, men de får ikke ta henne med seg på tur e.l, slik at jeg ikke kan følge med.

Nå er de utenfor med henne, og den minste av dem roper navnet hennes i ett bankende sett. Det jeg lurer på da er om navnet etterhvert vil begynne å miste litt betydning? Hun er ikke akkurat flink til å komme når vi roper på henne enda, og hvis småjente skriker navnet hennes hele tiden uten mål og mening gjør det kanskje saken vanskeligere?

Tja.. de lærer at når du roper betyr det noe, men når småjenter roper, betyr det ingenting. Men jeg ville vært der sammen med de uansett, og passet på. Man vet aldri hva små jenter (eller gutter) kan finne på å gjøre. Da kan du også styre leken mellom de, og hvordan de skal oppføre seg, og gjerne også få de til å slutte å hyle navnet hennes.

Jeg har nemlig også slike småjenter på døra, men jeg avviser de ofte. Da valpen var mindre var det greit nok at de kom innimellom, og jeg var sammen med de ute i hagen og passet på (det er sikkert fort gjort at de kommer løpende hjem til mor og sier man har en hund som biter, og det gidder ikke jeg). Jeg vil heller ikke at valpen min skal bli herjet med av barn (da kan den slutte å like barn), og jeg stoler ikke på at de oppfører seg fint når jeg ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...