Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsforandringer etter operasjon?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Skrevet

Ja, det er jo mulig beinet har ligget der lenge, og at det forårsaket ikke-spise-mat-atferden. Eller har hun alltid vært sånn? Man skulle ikke tro beinet hadde ligget i magen hennes hele livet, liksom.

Mitt siste forslag er at de i samme slengen når de først opererte, kastrerte henne også.. :lol: Eller kanskje ikke tisper blir så matglade som hannhunder av samme inngrep? :lol:

Skrevet
Vet ikke om dette går under fòring og ernering, helse og sykdom, eller trening og atferd... Det har liksom med alle temaene og gjøre...Men jeg poster det her, så får moderator evnt flytte temaet dit h*n skulle syntes at det passer best.

Som kjent ble Jatzy operert 12 juni fordi hun hadde spist masse skrot, bla et bein, som hade satt seg fast i magen.

Før operasjonen var hun ikke særlig glad i mat, hadde man falks kunne hun spise 2-3 munnfuller av maten sin 2 av 4 måltider. Hunde snacks var heller ikke så godt, eneste som funka var pølser men hun gikk fort lei av dem.

Hun var veldig tynn som liten, man kunne nesten telle ribbenene og kjenne ryggraden. Jeg fòra på, men hun ville nesten ikke ha. De få dagene før operasjonen, skjønner jeg jo hvorfor hun nesten ikke spiste.. For hun spydde det opp igjen.

Men etter operasjonen har hun blitt helt matgal!. Sluker alle måltidene med stor iver og lyst. Jobber som om gal for nesten alt av godbiter... Av og til prøver hun å rappe mat fra benker og bord også (- om det er fordi hun har skjønt at hun har lengre bein, eller om hun er sugen på mat vet jeg ikke helt). For og si det slik, så er det skjelden noe problem i å få henne til å spise nå. Nå blir hun nesten på grensa til å være lubben!

Det er ikke fordi jeg synes atferden er det problem at jeg spør, men jeg lurer på om det kan ha en sammenheng med operasjonen? Kanskje det beinet hadde vært i magen lenge, og gjorde at hun hadde vondt...?

Jeg tror ikke hun er understimulert og at det er derfor hun prøver å stjele mat fra benker og bord.

Jeg tror det kan ha noe med den "spise lite mat" perioden jatzy måtte igjennom. Syns å huske at jeg leste i bloggen din noe slikt som "idag fikk jatzy to spiseskjeer med mat." eller noe lignende. Den perioden tror jeg absolutt kan ha hatt innvirkning på matlysta slik den er idag. Nyt det du :lol:

Skrevet

Ja, det kan jo være årsaken. Vi fikk jo ikke lov til å gi henne noe særlig med mat de to første dagene etter operasjonen. Bare en sånn liten boks, som akurat ble fordelt på to spisesjeer(toppede).. Og den skulle liksom vare hele dagen også.

Nei, stakkars dyr, ble sultefòra, kanskje hun fikk opp øynene for hvor viktig mat egentlig er hehe :lol:

I dag stjal hun en pannekake fra benken, jeg som var dum og satte den for langt ut mot kanten egentlig... Men jeg kan jo ikke annet enn å flire av den snåle bikkja når den logrer med hele kroppen og vet at hun har gjort noe galt, men tror hun er såå uskyldig hehehe...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Min ble operert for 2-3 uker siden etter å ha spist masse plast og pinner og fjernet over en halv meter av tynntarmen, og er fortsatt ikke gal etter mat. Aldri har'n vært det heller. :wub:

Skrevet

Kanskje litt OT, men hvordan har dere merker at hundene har blitt dårlige? Og er det slik at de kan samle opp plast i magen? jeg trodde at enten så passerte det, eller så blokkerte det jeg :wub: *ble brått litt nervøs for bartedyret som har stjålet og gnafset på endel barneleker* <_<

Skrevet

Jeg merket det med at Jatzy spydde mye og ofte.

I begynnelsen tok jeg et ikke så tungt, tenkte jo at man trenger ikke å være dødsjuk om man bare spyr litt.

Men ettersom at hun spydde mer og mer, oftere og oftere skjønte jeg jo at noe var galt. Spesiaelt når det kom opp plastbiter.

Dro til veterinæren som utførte gastroskopi, og der var det et kylling bein som hadde satt seg fast i mage/tarm kanalen som gjorde at hverken maten, kvisten eller plasten ikke kom igjennom som det skulle.

Så på Jatzy var det en blokkering som gjorde at hun kastet opp alt som kom inn i magen. (Unntatt de tingene som satt fast, og ikke var naturlige for systemet).

Må jo også skrive at hun spydde ikke lenge, 3 dager gikk det fra første oppkast til operasjonen.

Skrevet

Han spiste ikke på 4 dager eller dreit på de dagene (og kastet opp mye greier) og var generelt sett daff og nektet å gå tur og trene. Og det er en total motsetning. Da er det noe gærent, liksom. :)

Skrevet
Kan det ha hatt en forbindelse med at dere hadde en annen hund en periode eller skjedde endringen før det?

Kan være, den hunden vi hadde her gikk jo i fleisen på henne når det var mat i nærheten.

Faktisk, bare den sto foran fòrsekken og Jatzy kom bort gikk den til angrep.

Kan jo være derfor hun har blitt så glupsk, fordi hu tenker at noen andre kan ta maten i fra henne osv...

De er jo i en sårbar posisjon nå de spiser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...