Gå til innhold
Hundesonen.no

Øverste aldersgrense


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere er den øverste "aldersgrensen" for å få hund? Når er man for gammel? Om helsa generelt er god og man greier å ta seg av en hund, men når man er 85 er det jo statistisk ikke så mange årene man har igjen... Er det da rett å få seg hund når man vet at den antakelig må omplasseres om noen år fordi eier dør?

Skrevet

Det kommer helt an på rasen. Og hva slags hundebakgrunn en har.

Starter hundeeierkarrieren som syttiåring, gir det andre føringer enn om de har hatt hund de siste førti årene.

Ting kan fort skje med gamle mennesker, men det kan det med unge og. Tenåringer får nye interesser, en allergisk kjæreste, må flytte for å studere. Mennesker i etableringsfasen får barn som gir liten tid til hunden, de har problemer med å finne bosted hvor det er lov med hund, de skiller seg og ingen vil ha eneansvar for hunden, de kolliderer på E6 og havner i rullestol. Det eneste vi vet med livet er at det er uforutsigbart, og at det vil ende. En gang. Så får en bare sørge for at valpen havner hos noen med gode forutsetninger der og da, og med håp om en positiv framtid de neste årene.

Skrevet

Det spørs vel på om de har sikret seg noen i bakhånd som kan ta over bikkja om gamlingen skulle stryke med?

Jeg tror en hund kan forlenge livet til eldre jeg, og også gi bedre livskvalitet.

Skrevet

Min mormor fikk moren til min første bichon da hun var godt opp i årene. Hun satt bare inne å sturet og den vesle valpen gjorde at hun MÅTTE ut, og hun blomstret opp på kort tid. Onkelen min hadde en avtale med mormor om at han skulle overta hunden når hun ikke klarte mer, eller når hun døde. (Han hadde en bichon hannhund , og etter et lite uhell etter at tispa kom i hus så ble min bichon født :)) En gammel nabo av meg er over 80 år og har en dvergschnauzer. Hun har samme avtale med sin datter :)

Skrevet

Jeg synes ikke det er noen spesiell øvre aldersgrense på å ha hund. Men hunden må jo stå i stil til eiernes helse. Klarer ikke helt å se for meg et eldre par som er litt svake til beins gå tur med en stressa, sterk, uoppdragen hund.

Men jeg tror at for mange så kan en hund være kjempegodt selskap når man blir gammel (er jo det som ung også da:) og forbedre livskvaliteten til mange.

Det er jo også greit å ha noen i familien som kan ta over ansvaret for hunden hvis noe skulle skje.. Men som sagt over så kan det jo skje med oss unge også. Man vet aldri..

Det er ei eldre dame her i byen som har en Bichon Frisè tispe som er 3 år gammel. De er et skikkelig radarpar, og hunden kan ikke gå forbi jobben min uten å hilse. Den er så gla og fornøyd den hunden og det samme er eieren. Hun ble litt ensom da mannen hennes døde så hun skaffet seg hunden da. De storkoser seg sammen:)

Skrevet

Så en dame i 70 årene som gikk med en svær Rottweiler her en dag...

Det var litt sprøtt å se,men dama så ut til å ha kontroll på hunden...og hun var i god form!Hun er sikkert en av dem som har hatt Rottweiler hele livet,eller har erfaring med store hunder generelt.

Tror det er veldig viktig at de eldre som har hund hvertfall sørger for å gi hunden sosial omgang,og tar initiativ til at hunden får møte andre mennesker og dyr.

Det som ofte kan sje er at de eldre er mye for seg selv,selv om de lufter hunden og er flinke.Det kan fort bli bare eier og hund.

Bivirkningen blir kanskje en usosial og gretten hund.Som senere er vanskelig for andre og ha.

Min farmor overtok en hund som kom fra en gammel mann.Han døde.Hunden beit etter altsom nermet seg og var en usosial liten jækel.Han beit også min far og farmor ukentlig.Likevel hadde de hunden til han var veldig gammel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...