Gå til innhold
Hundesonen.no

Øverste aldersgrense


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere er den øverste "aldersgrensen" for å få hund? Når er man for gammel? Om helsa generelt er god og man greier å ta seg av en hund, men når man er 85 er det jo statistisk ikke så mange årene man har igjen... Er det da rett å få seg hund når man vet at den antakelig må omplasseres om noen år fordi eier dør?

Skrevet

Det kommer helt an på rasen. Og hva slags hundebakgrunn en har.

Starter hundeeierkarrieren som syttiåring, gir det andre føringer enn om de har hatt hund de siste førti årene.

Ting kan fort skje med gamle mennesker, men det kan det med unge og. Tenåringer får nye interesser, en allergisk kjæreste, må flytte for å studere. Mennesker i etableringsfasen får barn som gir liten tid til hunden, de har problemer med å finne bosted hvor det er lov med hund, de skiller seg og ingen vil ha eneansvar for hunden, de kolliderer på E6 og havner i rullestol. Det eneste vi vet med livet er at det er uforutsigbart, og at det vil ende. En gang. Så får en bare sørge for at valpen havner hos noen med gode forutsetninger der og da, og med håp om en positiv framtid de neste årene.

Skrevet

Det spørs vel på om de har sikret seg noen i bakhånd som kan ta over bikkja om gamlingen skulle stryke med?

Jeg tror en hund kan forlenge livet til eldre jeg, og også gi bedre livskvalitet.

Skrevet

Min mormor fikk moren til min første bichon da hun var godt opp i årene. Hun satt bare inne å sturet og den vesle valpen gjorde at hun MÅTTE ut, og hun blomstret opp på kort tid. Onkelen min hadde en avtale med mormor om at han skulle overta hunden når hun ikke klarte mer, eller når hun døde. (Han hadde en bichon hannhund , og etter et lite uhell etter at tispa kom i hus så ble min bichon født :)) En gammel nabo av meg er over 80 år og har en dvergschnauzer. Hun har samme avtale med sin datter :)

Skrevet

Jeg synes ikke det er noen spesiell øvre aldersgrense på å ha hund. Men hunden må jo stå i stil til eiernes helse. Klarer ikke helt å se for meg et eldre par som er litt svake til beins gå tur med en stressa, sterk, uoppdragen hund.

Men jeg tror at for mange så kan en hund være kjempegodt selskap når man blir gammel (er jo det som ung også da:) og forbedre livskvaliteten til mange.

Det er jo også greit å ha noen i familien som kan ta over ansvaret for hunden hvis noe skulle skje.. Men som sagt over så kan det jo skje med oss unge også. Man vet aldri..

Det er ei eldre dame her i byen som har en Bichon Frisè tispe som er 3 år gammel. De er et skikkelig radarpar, og hunden kan ikke gå forbi jobben min uten å hilse. Den er så gla og fornøyd den hunden og det samme er eieren. Hun ble litt ensom da mannen hennes døde så hun skaffet seg hunden da. De storkoser seg sammen:)

Skrevet

Så en dame i 70 årene som gikk med en svær Rottweiler her en dag...

Det var litt sprøtt å se,men dama så ut til å ha kontroll på hunden...og hun var i god form!Hun er sikkert en av dem som har hatt Rottweiler hele livet,eller har erfaring med store hunder generelt.

Tror det er veldig viktig at de eldre som har hund hvertfall sørger for å gi hunden sosial omgang,og tar initiativ til at hunden får møte andre mennesker og dyr.

Det som ofte kan sje er at de eldre er mye for seg selv,selv om de lufter hunden og er flinke.Det kan fort bli bare eier og hund.

Bivirkningen blir kanskje en usosial og gretten hund.Som senere er vanskelig for andre og ha.

Min farmor overtok en hund som kom fra en gammel mann.Han døde.Hunden beit etter altsom nermet seg og var en usosial liten jækel.Han beit også min far og farmor ukentlig.Likevel hadde de hunden til han var veldig gammel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...