Gå til innhold
Hundesonen.no

Øverste aldersgrense


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere er den øverste "aldersgrensen" for å få hund? Når er man for gammel? Om helsa generelt er god og man greier å ta seg av en hund, men når man er 85 er det jo statistisk ikke så mange årene man har igjen... Er det da rett å få seg hund når man vet at den antakelig må omplasseres om noen år fordi eier dør?

Skrevet

Det kommer helt an på rasen. Og hva slags hundebakgrunn en har.

Starter hundeeierkarrieren som syttiåring, gir det andre føringer enn om de har hatt hund de siste førti årene.

Ting kan fort skje med gamle mennesker, men det kan det med unge og. Tenåringer får nye interesser, en allergisk kjæreste, må flytte for å studere. Mennesker i etableringsfasen får barn som gir liten tid til hunden, de har problemer med å finne bosted hvor det er lov med hund, de skiller seg og ingen vil ha eneansvar for hunden, de kolliderer på E6 og havner i rullestol. Det eneste vi vet med livet er at det er uforutsigbart, og at det vil ende. En gang. Så får en bare sørge for at valpen havner hos noen med gode forutsetninger der og da, og med håp om en positiv framtid de neste årene.

Skrevet

Det spørs vel på om de har sikret seg noen i bakhånd som kan ta over bikkja om gamlingen skulle stryke med?

Jeg tror en hund kan forlenge livet til eldre jeg, og også gi bedre livskvalitet.

Skrevet

Min mormor fikk moren til min første bichon da hun var godt opp i årene. Hun satt bare inne å sturet og den vesle valpen gjorde at hun MÅTTE ut, og hun blomstret opp på kort tid. Onkelen min hadde en avtale med mormor om at han skulle overta hunden når hun ikke klarte mer, eller når hun døde. (Han hadde en bichon hannhund , og etter et lite uhell etter at tispa kom i hus så ble min bichon født :)) En gammel nabo av meg er over 80 år og har en dvergschnauzer. Hun har samme avtale med sin datter :)

Skrevet

Jeg synes ikke det er noen spesiell øvre aldersgrense på å ha hund. Men hunden må jo stå i stil til eiernes helse. Klarer ikke helt å se for meg et eldre par som er litt svake til beins gå tur med en stressa, sterk, uoppdragen hund.

Men jeg tror at for mange så kan en hund være kjempegodt selskap når man blir gammel (er jo det som ung også da:) og forbedre livskvaliteten til mange.

Det er jo også greit å ha noen i familien som kan ta over ansvaret for hunden hvis noe skulle skje.. Men som sagt over så kan det jo skje med oss unge også. Man vet aldri..

Det er ei eldre dame her i byen som har en Bichon Frisè tispe som er 3 år gammel. De er et skikkelig radarpar, og hunden kan ikke gå forbi jobben min uten å hilse. Den er så gla og fornøyd den hunden og det samme er eieren. Hun ble litt ensom da mannen hennes døde så hun skaffet seg hunden da. De storkoser seg sammen:)

Skrevet

Så en dame i 70 årene som gikk med en svær Rottweiler her en dag...

Det var litt sprøtt å se,men dama så ut til å ha kontroll på hunden...og hun var i god form!Hun er sikkert en av dem som har hatt Rottweiler hele livet,eller har erfaring med store hunder generelt.

Tror det er veldig viktig at de eldre som har hund hvertfall sørger for å gi hunden sosial omgang,og tar initiativ til at hunden får møte andre mennesker og dyr.

Det som ofte kan sje er at de eldre er mye for seg selv,selv om de lufter hunden og er flinke.Det kan fort bli bare eier og hund.

Bivirkningen blir kanskje en usosial og gretten hund.Som senere er vanskelig for andre og ha.

Min farmor overtok en hund som kom fra en gammel mann.Han døde.Hunden beit etter altsom nermet seg og var en usosial liten jækel.Han beit også min far og farmor ukentlig.Likevel hadde de hunden til han var veldig gammel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...