Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg se etter når jeg skal kjøpe valp?


Identity

Recommended Posts

Skrevet

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

Skrevet

Et greit tips jeg kan gi er å kontakte avlsrådet i raseklubben. Disse vil hjelpe deg å finne godkjente kull.

Lykke til med nytt valpekjøp :)

Skrevet

Nå er det jo enkelte raseklubber i Norge som er ganske korrupte også da...

Jeg mener at det viktigste gjør du selv ved å gjøre deg skikkelig kjent med rasen, dens positive OG negative ting. Det være seg også på sykdomsfronten.

Snakk med mange oppdrettere, og kjenn på magefølelsen. Vær obs på at for 99% av alle oppdrettere, så er DERES hunder de aller beste. Du kan bli lurt, ha det i bakhodet! :)

Skrevet
Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Du må sette deg inn i NKKs etiske retningslinjer for avl og klubbens gjeldende avlsregler/-anbefaleringer. Deretter må du rett og slett bare spørre ut oppdretter om kullets foreldre, foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre og tanter/onkler, foreldrenes tidligere avkom, også videre.

Noen gode stikkord er helsestatus. Jeg vet ikke hvilken rase du tenker på, men skal den røntgenfotograferes? Hofter, albuer? Kneleddsundersøkes? Øyelyses? Er det andre kjente sykdommer på rasen, som er arvelige. Sett deg inn i rasen, og finn ut hva rasens gjennomsnitt er. Foreldredyrene bør i mine øyne være bedre enn rasesnittet. Hvis det er 20 prosent HD på rasen, hvorfor bruker de da en hannhund som er fra et kull med 50 prosent HD - selv om det kan være innenfor klubbens avlsregler, for eksempel i min rase.

Mentalitet - er det gjort noen tester/beskrivelser? Eller er ikke det vanlig på rasen? Sørg for å få hilse på mor, tidligere avkom, far hvis han er i nærheten - og flere individ av rasen for å kunne sammenligne hva som er rasetypisk og hva som er avvikende. Blir du kjent med rasen, er det lettere å stille spørsmål til kullet og oppdretteren.

Eksteriør er også viktig, spør du meg. En ønsker jo hunder som ser ut som den rasen de er registrert som. Er ikke foreldredyrene utstilt? Hvorfor ikke? Er de utstilt 20 ganger, men fått blått hver gang? Ja vel, er de da noe å avle på? Er du medlem av en samarbeidende klubb har du tilgang til DogWeb, og der kan du lett finne ut utstillingsresultat for foreldredyrene og andre slektninger. Titler er overhode ikke alt, men etter min mening bør et avlsdyr ha fått CK for å ha noe å bidra med til rasen.

Still oppdretter spørsmål, bruk DogWeb (hvor du kan dobbeltsjekke om oppdretter snakker sant...), kontakt raseklubben - men vær også klar over som andre sier her at ikke alle raseklubber er like vennlige og ok, noen ganger kan misunnelse og personkonflikter føre til dårlig arbeid for rasens beste og baksnakking og dårlig omtale av dyktige oppdrettere som er mislikt på det personlige plan.

Dra på utstilling/konkurranser for å treffe rasen, bli kjent med folk, finn ut hva som regnes som godt og dårlig oppdrett innad i rasen (er det greit å avle på HD? Er det avkomstgranskning av avlsdyr etter et visst antall, eller får alle parre så mye de vil? Også videre)

Av papirer skal du ha en kjøpekontrakt, du skal ha en helseattest fra veterinær som ikke er mer enn ei uke gammel, hvis valpene er vaksinert skal du ha vaksinasjonsattesten, og hvis valpene er ferdig registrert skal du ha stamtavle. Det er veldig sjelden at norske valper selges med stamtavlen ferdig, da saksbehandlingstiden i NKK er fire uker, og valpene gjerne er mer enn fire uker før eier avgjøres.

Jeg synes også en oppdretter kan sende med en valpebok, hvor det er skrevet litt om valpenes oppvekst, gode råd for de nærmeste ukene og årene, kontaktinformasjon og andre opplysninger. En slik valpebok viser også at oppdretter har omtanke for valpen og den nye eieren, og at den gidder å bruke tid på å lage noe til valpenes nye hjem.

Når alt kommer til alt, er det også viktig at du stoler på oppdretter. Hvis du ikke har noen god følelse, hvis du føler noe skurrer, hvis du ikke får de svarene du ønsker eller ikke får svar i det hele tatt - gå videre. En må kunne stole på at oppdretter ettersender stamtavle, men det er også lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor akkurat den kombinasjonen er gjort. Bruke hodet, bruk hjertet, bruk magen.

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

FCI har intet register over oppdrettere, men de har et register over godkjente kennelnavn.

Et kennelnavn er ikke noen garanti for seriøst oppdrett eller et kvalitetsstempel, på samme måte som at en oppdretter kan være dyktig, velrenommert og et catch å få valp fra selv om de ikke har kennelnavn. Et kennelnavn betyr bare at noen hadde 2.000 kroner til overs de gadd å bruke på et navn de tenkte ut (satt på spissen).

Norsk Kennel Klub er den største hundeorganisasjonen i Norge, men det finnes også en konkurrent. Denne er også organisert internasjonalt, i det som er FCI sin konkurrent.

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hvordan har valpene vokst opp? I et fjøs, i en utendørs hundegård, på et eget hunderom, i stua? Hvordan hilser kullets mor (og eventuelt andre hunder) på deg? Hvordan virker valpene? Stressede, nysgjerrige, tilbaketrukne, lekne? Får du lov til å hilse på kullets mor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Får du lov til å håndtere valpene, får du lov til å hilse på alle, eller blir du tildelt én å forholde deg til? Hvor mange hunder er det der, og hvordan omgås de hverandre?

Hvordan håndterer oppdretter hundene sine og kullet? Vet oppdretter hvem som er hvem? Snakker hun skarpt til valpene? Hvordan er hun overfor de voksne hundene? Hva slags påvirkning og oppdragelse har oppdretter sett ut til å gi disse ukene?

Ser valpene relativt rene og sunne ut? Matrester og den siste bæsjen er lov, rennende øyne og ustø bein i syvukersalderen er ikke bra.

Kan oppdretter svare greit på spørsmålene dine, eller må alle ting sjekkes og undersøkes i proppfulle ringpermer som svømmer over av papir, eller googles? For eksempel alder på far - det bør en seriøs oppdretter vite uten å søke på nettet... Er oppdretter en person med oversikt, kontroll og som gir deg trygghetsfølelse?

Hva burde/kan jeg kreve?

Stamtavle (men som sagt over, ikke sannsynligvis ved levering) og andre papirer som nevnt over.

En teppebit, et bein eller noe som er kjent for valpen er vanlig å ta med i sitt nye hjem.

Oppfølging og hjelp ut hundens liv, og gjerne etter det når/hvis du ønsker en ny og trenger hjelp til å finne et bra kull.

Oppdretter skal kunne svare på dine kritiske spørsmål. Og på den måten vise stor kunnskap om rasen, om sine avlsdyr, om kullets far, om oppdrett og genetikk, om valpe- og hundeoppdragelse - og om hvor du kan finne svar der oppdretter kommer til kort, for en oppdretter må også kjenne sine begrensninger. Det er greit å ikke vite, hvis en vet at og hva en ikke vet.

Oppdretter skal stille deg kritiske spørsmål tilbake, og ikke selge valpene til første og beste.

Så er gjensidig kommunikasjon veldig viktig. Jeg vil gjerne følge opp valpeinteresserte, sørge for at de får bilder av valpene mens de er i kassa, sette av masse tid til besøk og telefonsamtaler - men jeg vil også at de viser interesse, ringer for å spørre om å få komme på besøk, stille spørsmål, være litt på og ikke bare vente til "varen" er leveringsklar. Jeg vil selge valp til noen som er oppriktig interessert i rasen og valpen, og som ikke bare ringer når valpene er født, bestiller en hannhund, og henter den åtte uker senere. De får ikke valp av meg.

Med en god dialog er det heller ikke nødvendig å stille krav, da utvikles en gjensidig forståelse for hva en ønsker og forventer av hverandre. Men sørg selvfølgelig for å ha en god kontrakt, hvor eventualiteter også skrives (du er klar over at hunden selges med tannfeil, oppdretter forplikter seg til å refundere X % av kjøpesummen hvis navlebrokket blir et problem, blablabla).

Ja, jeg har kanskje et litt naivt syn på oppdretter-valpekjøper-forholdet, men kontakten før parring og etter fødsel skal være så god at en blir såpass godt kjent at det føles trygt for meg å selge valpen. Det skal ikke være et selger-kjøper-forhold med en vare og en rekke betingelser. Det er for meg et levende liv som jeg skal finne et godt hjem til, og det er valpekjøperen som må overbevise meg om at de kan tilby et godt hjem. Men jeg forplikter meg også til å gi valpen en god start på livet, og å være der i motgang og i medgang resten av valpens liv.

Skrevet
Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

1. Av papirer skal du ha: Stamtavle, Id papirer på id chippen(om h*n er chippa) og kjøpskontrakt.

2. Dette er det ikke sikkert du finner ut, men ta deg en tur til oppdretter, og les på raseklubbens kriterier så du vet litte og spør oppdretterne hvordan de gjør det.

3. nei, FCI har ALLE godkjente kennelnavn, og det er der du finner ut om de har kennel navn eller om de bare lurer deg om at de har det.

4. se på alle valpene, spør om alle er friske, kos gjerne med alle, se hvordan andre hundene(om de har flere voksne ) har det, hvordan det ser ut til de...

5. Vet ikke hva du helt mener her, men krev ihvertfall å se papirer på at begge foreldrene er frie for sykdommer og er friske! også må du få en god tone med din oppdretter, pass på så de svarer deg på alt, at de virkelig vil hjelpe deg videre med årene og ikke bare vil selge valpen der og da og "drite" i deg senere.

Skrevet

Takk for svar det hjelper veldig:D

Jeg mente jo fci sitt Kennel navn register.

Nkk sitt register over oppdrettere.

Skrevet

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Skrevet
Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Nettopp ! Veldig viktig argument !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...