Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg se etter når jeg skal kjøpe valp?


Identity

Recommended Posts

Skrevet

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

Skrevet

Et greit tips jeg kan gi er å kontakte avlsrådet i raseklubben. Disse vil hjelpe deg å finne godkjente kull.

Lykke til med nytt valpekjøp :)

Skrevet

Nå er det jo enkelte raseklubber i Norge som er ganske korrupte også da...

Jeg mener at det viktigste gjør du selv ved å gjøre deg skikkelig kjent med rasen, dens positive OG negative ting. Det være seg også på sykdomsfronten.

Snakk med mange oppdrettere, og kjenn på magefølelsen. Vær obs på at for 99% av alle oppdrettere, så er DERES hunder de aller beste. Du kan bli lurt, ha det i bakhodet! :)

Skrevet
Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Du må sette deg inn i NKKs etiske retningslinjer for avl og klubbens gjeldende avlsregler/-anbefaleringer. Deretter må du rett og slett bare spørre ut oppdretter om kullets foreldre, foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre og tanter/onkler, foreldrenes tidligere avkom, også videre.

Noen gode stikkord er helsestatus. Jeg vet ikke hvilken rase du tenker på, men skal den røntgenfotograferes? Hofter, albuer? Kneleddsundersøkes? Øyelyses? Er det andre kjente sykdommer på rasen, som er arvelige. Sett deg inn i rasen, og finn ut hva rasens gjennomsnitt er. Foreldredyrene bør i mine øyne være bedre enn rasesnittet. Hvis det er 20 prosent HD på rasen, hvorfor bruker de da en hannhund som er fra et kull med 50 prosent HD - selv om det kan være innenfor klubbens avlsregler, for eksempel i min rase.

Mentalitet - er det gjort noen tester/beskrivelser? Eller er ikke det vanlig på rasen? Sørg for å få hilse på mor, tidligere avkom, far hvis han er i nærheten - og flere individ av rasen for å kunne sammenligne hva som er rasetypisk og hva som er avvikende. Blir du kjent med rasen, er det lettere å stille spørsmål til kullet og oppdretteren.

Eksteriør er også viktig, spør du meg. En ønsker jo hunder som ser ut som den rasen de er registrert som. Er ikke foreldredyrene utstilt? Hvorfor ikke? Er de utstilt 20 ganger, men fått blått hver gang? Ja vel, er de da noe å avle på? Er du medlem av en samarbeidende klubb har du tilgang til DogWeb, og der kan du lett finne ut utstillingsresultat for foreldredyrene og andre slektninger. Titler er overhode ikke alt, men etter min mening bør et avlsdyr ha fått CK for å ha noe å bidra med til rasen.

Still oppdretter spørsmål, bruk DogWeb (hvor du kan dobbeltsjekke om oppdretter snakker sant...), kontakt raseklubben - men vær også klar over som andre sier her at ikke alle raseklubber er like vennlige og ok, noen ganger kan misunnelse og personkonflikter føre til dårlig arbeid for rasens beste og baksnakking og dårlig omtale av dyktige oppdrettere som er mislikt på det personlige plan.

Dra på utstilling/konkurranser for å treffe rasen, bli kjent med folk, finn ut hva som regnes som godt og dårlig oppdrett innad i rasen (er det greit å avle på HD? Er det avkomstgranskning av avlsdyr etter et visst antall, eller får alle parre så mye de vil? Også videre)

Av papirer skal du ha en kjøpekontrakt, du skal ha en helseattest fra veterinær som ikke er mer enn ei uke gammel, hvis valpene er vaksinert skal du ha vaksinasjonsattesten, og hvis valpene er ferdig registrert skal du ha stamtavle. Det er veldig sjelden at norske valper selges med stamtavlen ferdig, da saksbehandlingstiden i NKK er fire uker, og valpene gjerne er mer enn fire uker før eier avgjøres.

Jeg synes også en oppdretter kan sende med en valpebok, hvor det er skrevet litt om valpenes oppvekst, gode råd for de nærmeste ukene og årene, kontaktinformasjon og andre opplysninger. En slik valpebok viser også at oppdretter har omtanke for valpen og den nye eieren, og at den gidder å bruke tid på å lage noe til valpenes nye hjem.

Når alt kommer til alt, er det også viktig at du stoler på oppdretter. Hvis du ikke har noen god følelse, hvis du føler noe skurrer, hvis du ikke får de svarene du ønsker eller ikke får svar i det hele tatt - gå videre. En må kunne stole på at oppdretter ettersender stamtavle, men det er også lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor akkurat den kombinasjonen er gjort. Bruke hodet, bruk hjertet, bruk magen.

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

FCI har intet register over oppdrettere, men de har et register over godkjente kennelnavn.

Et kennelnavn er ikke noen garanti for seriøst oppdrett eller et kvalitetsstempel, på samme måte som at en oppdretter kan være dyktig, velrenommert og et catch å få valp fra selv om de ikke har kennelnavn. Et kennelnavn betyr bare at noen hadde 2.000 kroner til overs de gadd å bruke på et navn de tenkte ut (satt på spissen).

Norsk Kennel Klub er den største hundeorganisasjonen i Norge, men det finnes også en konkurrent. Denne er også organisert internasjonalt, i det som er FCI sin konkurrent.

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hvordan har valpene vokst opp? I et fjøs, i en utendørs hundegård, på et eget hunderom, i stua? Hvordan hilser kullets mor (og eventuelt andre hunder) på deg? Hvordan virker valpene? Stressede, nysgjerrige, tilbaketrukne, lekne? Får du lov til å hilse på kullets mor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Får du lov til å håndtere valpene, får du lov til å hilse på alle, eller blir du tildelt én å forholde deg til? Hvor mange hunder er det der, og hvordan omgås de hverandre?

Hvordan håndterer oppdretter hundene sine og kullet? Vet oppdretter hvem som er hvem? Snakker hun skarpt til valpene? Hvordan er hun overfor de voksne hundene? Hva slags påvirkning og oppdragelse har oppdretter sett ut til å gi disse ukene?

Ser valpene relativt rene og sunne ut? Matrester og den siste bæsjen er lov, rennende øyne og ustø bein i syvukersalderen er ikke bra.

Kan oppdretter svare greit på spørsmålene dine, eller må alle ting sjekkes og undersøkes i proppfulle ringpermer som svømmer over av papir, eller googles? For eksempel alder på far - det bør en seriøs oppdretter vite uten å søke på nettet... Er oppdretter en person med oversikt, kontroll og som gir deg trygghetsfølelse?

Hva burde/kan jeg kreve?

Stamtavle (men som sagt over, ikke sannsynligvis ved levering) og andre papirer som nevnt over.

En teppebit, et bein eller noe som er kjent for valpen er vanlig å ta med i sitt nye hjem.

Oppfølging og hjelp ut hundens liv, og gjerne etter det når/hvis du ønsker en ny og trenger hjelp til å finne et bra kull.

Oppdretter skal kunne svare på dine kritiske spørsmål. Og på den måten vise stor kunnskap om rasen, om sine avlsdyr, om kullets far, om oppdrett og genetikk, om valpe- og hundeoppdragelse - og om hvor du kan finne svar der oppdretter kommer til kort, for en oppdretter må også kjenne sine begrensninger. Det er greit å ikke vite, hvis en vet at og hva en ikke vet.

Oppdretter skal stille deg kritiske spørsmål tilbake, og ikke selge valpene til første og beste.

Så er gjensidig kommunikasjon veldig viktig. Jeg vil gjerne følge opp valpeinteresserte, sørge for at de får bilder av valpene mens de er i kassa, sette av masse tid til besøk og telefonsamtaler - men jeg vil også at de viser interesse, ringer for å spørre om å få komme på besøk, stille spørsmål, være litt på og ikke bare vente til "varen" er leveringsklar. Jeg vil selge valp til noen som er oppriktig interessert i rasen og valpen, og som ikke bare ringer når valpene er født, bestiller en hannhund, og henter den åtte uker senere. De får ikke valp av meg.

Med en god dialog er det heller ikke nødvendig å stille krav, da utvikles en gjensidig forståelse for hva en ønsker og forventer av hverandre. Men sørg selvfølgelig for å ha en god kontrakt, hvor eventualiteter også skrives (du er klar over at hunden selges med tannfeil, oppdretter forplikter seg til å refundere X % av kjøpesummen hvis navlebrokket blir et problem, blablabla).

Ja, jeg har kanskje et litt naivt syn på oppdretter-valpekjøper-forholdet, men kontakten før parring og etter fødsel skal være så god at en blir såpass godt kjent at det føles trygt for meg å selge valpen. Det skal ikke være et selger-kjøper-forhold med en vare og en rekke betingelser. Det er for meg et levende liv som jeg skal finne et godt hjem til, og det er valpekjøperen som må overbevise meg om at de kan tilby et godt hjem. Men jeg forplikter meg også til å gi valpen en god start på livet, og å være der i motgang og i medgang resten av valpens liv.

Skrevet
Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

1. Av papirer skal du ha: Stamtavle, Id papirer på id chippen(om h*n er chippa) og kjøpskontrakt.

2. Dette er det ikke sikkert du finner ut, men ta deg en tur til oppdretter, og les på raseklubbens kriterier så du vet litte og spør oppdretterne hvordan de gjør det.

3. nei, FCI har ALLE godkjente kennelnavn, og det er der du finner ut om de har kennel navn eller om de bare lurer deg om at de har det.

4. se på alle valpene, spør om alle er friske, kos gjerne med alle, se hvordan andre hundene(om de har flere voksne ) har det, hvordan det ser ut til de...

5. Vet ikke hva du helt mener her, men krev ihvertfall å se papirer på at begge foreldrene er frie for sykdommer og er friske! også må du få en god tone med din oppdretter, pass på så de svarer deg på alt, at de virkelig vil hjelpe deg videre med årene og ikke bare vil selge valpen der og da og "drite" i deg senere.

Skrevet

Takk for svar det hjelper veldig:D

Jeg mente jo fci sitt Kennel navn register.

Nkk sitt register over oppdrettere.

Skrevet

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Skrevet
Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Nettopp ! Veldig viktig argument !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...