Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg se etter når jeg skal kjøpe valp?


Identity

Recommended Posts

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo enkelte raseklubber i Norge som er ganske korrupte også da...

Jeg mener at det viktigste gjør du selv ved å gjøre deg skikkelig kjent med rasen, dens positive OG negative ting. Det være seg også på sykdomsfronten.

Snakk med mange oppdrettere, og kjenn på magefølelsen. Vær obs på at for 99% av alle oppdrettere, så er DERES hunder de aller beste. Du kan bli lurt, ha det i bakhodet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Du må sette deg inn i NKKs etiske retningslinjer for avl og klubbens gjeldende avlsregler/-anbefaleringer. Deretter må du rett og slett bare spørre ut oppdretter om kullets foreldre, foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre og tanter/onkler, foreldrenes tidligere avkom, også videre.

Noen gode stikkord er helsestatus. Jeg vet ikke hvilken rase du tenker på, men skal den røntgenfotograferes? Hofter, albuer? Kneleddsundersøkes? Øyelyses? Er det andre kjente sykdommer på rasen, som er arvelige. Sett deg inn i rasen, og finn ut hva rasens gjennomsnitt er. Foreldredyrene bør i mine øyne være bedre enn rasesnittet. Hvis det er 20 prosent HD på rasen, hvorfor bruker de da en hannhund som er fra et kull med 50 prosent HD - selv om det kan være innenfor klubbens avlsregler, for eksempel i min rase.

Mentalitet - er det gjort noen tester/beskrivelser? Eller er ikke det vanlig på rasen? Sørg for å få hilse på mor, tidligere avkom, far hvis han er i nærheten - og flere individ av rasen for å kunne sammenligne hva som er rasetypisk og hva som er avvikende. Blir du kjent med rasen, er det lettere å stille spørsmål til kullet og oppdretteren.

Eksteriør er også viktig, spør du meg. En ønsker jo hunder som ser ut som den rasen de er registrert som. Er ikke foreldredyrene utstilt? Hvorfor ikke? Er de utstilt 20 ganger, men fått blått hver gang? Ja vel, er de da noe å avle på? Er du medlem av en samarbeidende klubb har du tilgang til DogWeb, og der kan du lett finne ut utstillingsresultat for foreldredyrene og andre slektninger. Titler er overhode ikke alt, men etter min mening bør et avlsdyr ha fått CK for å ha noe å bidra med til rasen.

Still oppdretter spørsmål, bruk DogWeb (hvor du kan dobbeltsjekke om oppdretter snakker sant...), kontakt raseklubben - men vær også klar over som andre sier her at ikke alle raseklubber er like vennlige og ok, noen ganger kan misunnelse og personkonflikter føre til dårlig arbeid for rasens beste og baksnakking og dårlig omtale av dyktige oppdrettere som er mislikt på det personlige plan.

Dra på utstilling/konkurranser for å treffe rasen, bli kjent med folk, finn ut hva som regnes som godt og dårlig oppdrett innad i rasen (er det greit å avle på HD? Er det avkomstgranskning av avlsdyr etter et visst antall, eller får alle parre så mye de vil? Også videre)

Av papirer skal du ha en kjøpekontrakt, du skal ha en helseattest fra veterinær som ikke er mer enn ei uke gammel, hvis valpene er vaksinert skal du ha vaksinasjonsattesten, og hvis valpene er ferdig registrert skal du ha stamtavle. Det er veldig sjelden at norske valper selges med stamtavlen ferdig, da saksbehandlingstiden i NKK er fire uker, og valpene gjerne er mer enn fire uker før eier avgjøres.

Jeg synes også en oppdretter kan sende med en valpebok, hvor det er skrevet litt om valpenes oppvekst, gode råd for de nærmeste ukene og årene, kontaktinformasjon og andre opplysninger. En slik valpebok viser også at oppdretter har omtanke for valpen og den nye eieren, og at den gidder å bruke tid på å lage noe til valpenes nye hjem.

Når alt kommer til alt, er det også viktig at du stoler på oppdretter. Hvis du ikke har noen god følelse, hvis du føler noe skurrer, hvis du ikke får de svarene du ønsker eller ikke får svar i det hele tatt - gå videre. En må kunne stole på at oppdretter ettersender stamtavle, men det er også lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor akkurat den kombinasjonen er gjort. Bruke hodet, bruk hjertet, bruk magen.

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

FCI har intet register over oppdrettere, men de har et register over godkjente kennelnavn.

Et kennelnavn er ikke noen garanti for seriøst oppdrett eller et kvalitetsstempel, på samme måte som at en oppdretter kan være dyktig, velrenommert og et catch å få valp fra selv om de ikke har kennelnavn. Et kennelnavn betyr bare at noen hadde 2.000 kroner til overs de gadd å bruke på et navn de tenkte ut (satt på spissen).

Norsk Kennel Klub er den største hundeorganisasjonen i Norge, men det finnes også en konkurrent. Denne er også organisert internasjonalt, i det som er FCI sin konkurrent.

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hvordan har valpene vokst opp? I et fjøs, i en utendørs hundegård, på et eget hunderom, i stua? Hvordan hilser kullets mor (og eventuelt andre hunder) på deg? Hvordan virker valpene? Stressede, nysgjerrige, tilbaketrukne, lekne? Får du lov til å hilse på kullets mor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Får du lov til å håndtere valpene, får du lov til å hilse på alle, eller blir du tildelt én å forholde deg til? Hvor mange hunder er det der, og hvordan omgås de hverandre?

Hvordan håndterer oppdretter hundene sine og kullet? Vet oppdretter hvem som er hvem? Snakker hun skarpt til valpene? Hvordan er hun overfor de voksne hundene? Hva slags påvirkning og oppdragelse har oppdretter sett ut til å gi disse ukene?

Ser valpene relativt rene og sunne ut? Matrester og den siste bæsjen er lov, rennende øyne og ustø bein i syvukersalderen er ikke bra.

Kan oppdretter svare greit på spørsmålene dine, eller må alle ting sjekkes og undersøkes i proppfulle ringpermer som svømmer over av papir, eller googles? For eksempel alder på far - det bør en seriøs oppdretter vite uten å søke på nettet... Er oppdretter en person med oversikt, kontroll og som gir deg trygghetsfølelse?

Hva burde/kan jeg kreve?

Stamtavle (men som sagt over, ikke sannsynligvis ved levering) og andre papirer som nevnt over.

En teppebit, et bein eller noe som er kjent for valpen er vanlig å ta med i sitt nye hjem.

Oppfølging og hjelp ut hundens liv, og gjerne etter det når/hvis du ønsker en ny og trenger hjelp til å finne et bra kull.

Oppdretter skal kunne svare på dine kritiske spørsmål. Og på den måten vise stor kunnskap om rasen, om sine avlsdyr, om kullets far, om oppdrett og genetikk, om valpe- og hundeoppdragelse - og om hvor du kan finne svar der oppdretter kommer til kort, for en oppdretter må også kjenne sine begrensninger. Det er greit å ikke vite, hvis en vet at og hva en ikke vet.

Oppdretter skal stille deg kritiske spørsmål tilbake, og ikke selge valpene til første og beste.

Så er gjensidig kommunikasjon veldig viktig. Jeg vil gjerne følge opp valpeinteresserte, sørge for at de får bilder av valpene mens de er i kassa, sette av masse tid til besøk og telefonsamtaler - men jeg vil også at de viser interesse, ringer for å spørre om å få komme på besøk, stille spørsmål, være litt på og ikke bare vente til "varen" er leveringsklar. Jeg vil selge valp til noen som er oppriktig interessert i rasen og valpen, og som ikke bare ringer når valpene er født, bestiller en hannhund, og henter den åtte uker senere. De får ikke valp av meg.

Med en god dialog er det heller ikke nødvendig å stille krav, da utvikles en gjensidig forståelse for hva en ønsker og forventer av hverandre. Men sørg selvfølgelig for å ha en god kontrakt, hvor eventualiteter også skrives (du er klar over at hunden selges med tannfeil, oppdretter forplikter seg til å refundere X % av kjøpesummen hvis navlebrokket blir et problem, blablabla).

Ja, jeg har kanskje et litt naivt syn på oppdretter-valpekjøper-forholdet, men kontakten før parring og etter fødsel skal være så god at en blir såpass godt kjent at det føles trygt for meg å selge valpen. Det skal ikke være et selger-kjøper-forhold med en vare og en rekke betingelser. Det er for meg et levende liv som jeg skal finne et godt hjem til, og det er valpekjøperen som må overbevise meg om at de kan tilby et godt hjem. Men jeg forplikter meg også til å gi valpen en god start på livet, og å være der i motgang og i medgang resten av valpens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

1. Av papirer skal du ha: Stamtavle, Id papirer på id chippen(om h*n er chippa) og kjøpskontrakt.

2. Dette er det ikke sikkert du finner ut, men ta deg en tur til oppdretter, og les på raseklubbens kriterier så du vet litte og spør oppdretterne hvordan de gjør det.

3. nei, FCI har ALLE godkjente kennelnavn, og det er der du finner ut om de har kennel navn eller om de bare lurer deg om at de har det.

4. se på alle valpene, spør om alle er friske, kos gjerne med alle, se hvordan andre hundene(om de har flere voksne ) har det, hvordan det ser ut til de...

5. Vet ikke hva du helt mener her, men krev ihvertfall å se papirer på at begge foreldrene er frie for sykdommer og er friske! også må du få en god tone med din oppdretter, pass på så de svarer deg på alt, at de virkelig vil hjelpe deg videre med årene og ikke bare vil selge valpen der og da og "drite" i deg senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Nettopp ! Veldig viktig argument !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...