Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva burde jeg se etter når jeg skal kjøpe valp?


Identity

Recommended Posts

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo enkelte raseklubber i Norge som er ganske korrupte også da...

Jeg mener at det viktigste gjør du selv ved å gjøre deg skikkelig kjent med rasen, dens positive OG negative ting. Det være seg også på sykdomsfronten.

Snakk med mange oppdrettere, og kjenn på magefølelsen. Vær obs på at for 99% av alle oppdrettere, så er DERES hunder de aller beste. Du kan bli lurt, ha det i bakhodet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Du må sette deg inn i NKKs etiske retningslinjer for avl og klubbens gjeldende avlsregler/-anbefaleringer. Deretter må du rett og slett bare spørre ut oppdretter om kullets foreldre, foreldrenes søsken, foreldrenes foreldre og tanter/onkler, foreldrenes tidligere avkom, også videre.

Noen gode stikkord er helsestatus. Jeg vet ikke hvilken rase du tenker på, men skal den røntgenfotograferes? Hofter, albuer? Kneleddsundersøkes? Øyelyses? Er det andre kjente sykdommer på rasen, som er arvelige. Sett deg inn i rasen, og finn ut hva rasens gjennomsnitt er. Foreldredyrene bør i mine øyne være bedre enn rasesnittet. Hvis det er 20 prosent HD på rasen, hvorfor bruker de da en hannhund som er fra et kull med 50 prosent HD - selv om det kan være innenfor klubbens avlsregler, for eksempel i min rase.

Mentalitet - er det gjort noen tester/beskrivelser? Eller er ikke det vanlig på rasen? Sørg for å få hilse på mor, tidligere avkom, far hvis han er i nærheten - og flere individ av rasen for å kunne sammenligne hva som er rasetypisk og hva som er avvikende. Blir du kjent med rasen, er det lettere å stille spørsmål til kullet og oppdretteren.

Eksteriør er også viktig, spør du meg. En ønsker jo hunder som ser ut som den rasen de er registrert som. Er ikke foreldredyrene utstilt? Hvorfor ikke? Er de utstilt 20 ganger, men fått blått hver gang? Ja vel, er de da noe å avle på? Er du medlem av en samarbeidende klubb har du tilgang til DogWeb, og der kan du lett finne ut utstillingsresultat for foreldredyrene og andre slektninger. Titler er overhode ikke alt, men etter min mening bør et avlsdyr ha fått CK for å ha noe å bidra med til rasen.

Still oppdretter spørsmål, bruk DogWeb (hvor du kan dobbeltsjekke om oppdretter snakker sant...), kontakt raseklubben - men vær også klar over som andre sier her at ikke alle raseklubber er like vennlige og ok, noen ganger kan misunnelse og personkonflikter føre til dårlig arbeid for rasens beste og baksnakking og dårlig omtale av dyktige oppdrettere som er mislikt på det personlige plan.

Dra på utstilling/konkurranser for å treffe rasen, bli kjent med folk, finn ut hva som regnes som godt og dårlig oppdrett innad i rasen (er det greit å avle på HD? Er det avkomstgranskning av avlsdyr etter et visst antall, eller får alle parre så mye de vil? Også videre)

Av papirer skal du ha en kjøpekontrakt, du skal ha en helseattest fra veterinær som ikke er mer enn ei uke gammel, hvis valpene er vaksinert skal du ha vaksinasjonsattesten, og hvis valpene er ferdig registrert skal du ha stamtavle. Det er veldig sjelden at norske valper selges med stamtavlen ferdig, da saksbehandlingstiden i NKK er fire uker, og valpene gjerne er mer enn fire uker før eier avgjøres.

Jeg synes også en oppdretter kan sende med en valpebok, hvor det er skrevet litt om valpenes oppvekst, gode råd for de nærmeste ukene og årene, kontaktinformasjon og andre opplysninger. En slik valpebok viser også at oppdretter har omtanke for valpen og den nye eieren, og at den gidder å bruke tid på å lage noe til valpenes nye hjem.

Når alt kommer til alt, er det også viktig at du stoler på oppdretter. Hvis du ikke har noen god følelse, hvis du føler noe skurrer, hvis du ikke får de svarene du ønsker eller ikke får svar i det hele tatt - gå videre. En må kunne stole på at oppdretter ettersender stamtavle, men det er også lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor akkurat den kombinasjonen er gjort. Bruke hodet, bruk hjertet, bruk magen.

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

FCI har intet register over oppdrettere, men de har et register over godkjente kennelnavn.

Et kennelnavn er ikke noen garanti for seriøst oppdrett eller et kvalitetsstempel, på samme måte som at en oppdretter kan være dyktig, velrenommert og et catch å få valp fra selv om de ikke har kennelnavn. Et kennelnavn betyr bare at noen hadde 2.000 kroner til overs de gadd å bruke på et navn de tenkte ut (satt på spissen).

Norsk Kennel Klub er den største hundeorganisasjonen i Norge, men det finnes også en konkurrent. Denne er også organisert internasjonalt, i det som er FCI sin konkurrent.

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hvordan har valpene vokst opp? I et fjøs, i en utendørs hundegård, på et eget hunderom, i stua? Hvordan hilser kullets mor (og eventuelt andre hunder) på deg? Hvordan virker valpene? Stressede, nysgjerrige, tilbaketrukne, lekne? Får du lov til å hilse på kullets mor? Hvis ikke, hvorfor ikke? Får du lov til å håndtere valpene, får du lov til å hilse på alle, eller blir du tildelt én å forholde deg til? Hvor mange hunder er det der, og hvordan omgås de hverandre?

Hvordan håndterer oppdretter hundene sine og kullet? Vet oppdretter hvem som er hvem? Snakker hun skarpt til valpene? Hvordan er hun overfor de voksne hundene? Hva slags påvirkning og oppdragelse har oppdretter sett ut til å gi disse ukene?

Ser valpene relativt rene og sunne ut? Matrester og den siste bæsjen er lov, rennende øyne og ustø bein i syvukersalderen er ikke bra.

Kan oppdretter svare greit på spørsmålene dine, eller må alle ting sjekkes og undersøkes i proppfulle ringpermer som svømmer over av papir, eller googles? For eksempel alder på far - det bør en seriøs oppdretter vite uten å søke på nettet... Er oppdretter en person med oversikt, kontroll og som gir deg trygghetsfølelse?

Hva burde/kan jeg kreve?

Stamtavle (men som sagt over, ikke sannsynligvis ved levering) og andre papirer som nevnt over.

En teppebit, et bein eller noe som er kjent for valpen er vanlig å ta med i sitt nye hjem.

Oppfølging og hjelp ut hundens liv, og gjerne etter det når/hvis du ønsker en ny og trenger hjelp til å finne et bra kull.

Oppdretter skal kunne svare på dine kritiske spørsmål. Og på den måten vise stor kunnskap om rasen, om sine avlsdyr, om kullets far, om oppdrett og genetikk, om valpe- og hundeoppdragelse - og om hvor du kan finne svar der oppdretter kommer til kort, for en oppdretter må også kjenne sine begrensninger. Det er greit å ikke vite, hvis en vet at og hva en ikke vet.

Oppdretter skal stille deg kritiske spørsmål tilbake, og ikke selge valpene til første og beste.

Så er gjensidig kommunikasjon veldig viktig. Jeg vil gjerne følge opp valpeinteresserte, sørge for at de får bilder av valpene mens de er i kassa, sette av masse tid til besøk og telefonsamtaler - men jeg vil også at de viser interesse, ringer for å spørre om å få komme på besøk, stille spørsmål, være litt på og ikke bare vente til "varen" er leveringsklar. Jeg vil selge valp til noen som er oppriktig interessert i rasen og valpen, og som ikke bare ringer når valpene er født, bestiller en hannhund, og henter den åtte uker senere. De får ikke valp av meg.

Med en god dialog er det heller ikke nødvendig å stille krav, da utvikles en gjensidig forståelse for hva en ønsker og forventer av hverandre. Men sørg selvfølgelig for å ha en god kontrakt, hvor eventualiteter også skrives (du er klar over at hunden selges med tannfeil, oppdretter forplikter seg til å refundere X % av kjøpesummen hvis navlebrokket blir et problem, blablabla).

Ja, jeg har kanskje et litt naivt syn på oppdretter-valpekjøper-forholdet, men kontakten før parring og etter fødsel skal være så god at en blir såpass godt kjent at det føles trygt for meg å selge valpen. Det skal ikke være et selger-kjøper-forhold med en vare og en rekke betingelser. Det er for meg et levende liv som jeg skal finne et godt hjem til, og det er valpekjøperen som må overbevise meg om at de kan tilby et godt hjem. Men jeg forplikter meg også til å gi valpen en god start på livet, og å være der i motgang og i medgang resten av valpens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg kreve av papirer? Hvordan kan jeg finne ut om oppdretter følger nkk og evt. raseklubbers avls kriterier?

Finnes det flere en fci sitt register over oppdrettere?

Hva burde jeg se etter hos oppdretter(på valpe besøk osv...)?

Hva burde/kan jeg kreve?

1. Av papirer skal du ha: Stamtavle, Id papirer på id chippen(om h*n er chippa) og kjøpskontrakt.

2. Dette er det ikke sikkert du finner ut, men ta deg en tur til oppdretter, og les på raseklubbens kriterier så du vet litte og spør oppdretterne hvordan de gjør det.

3. nei, FCI har ALLE godkjente kennelnavn, og det er der du finner ut om de har kennel navn eller om de bare lurer deg om at de har det.

4. se på alle valpene, spør om alle er friske, kos gjerne med alle, se hvordan andre hundene(om de har flere voksne ) har det, hvordan det ser ut til de...

5. Vet ikke hva du helt mener her, men krev ihvertfall å se papirer på at begge foreldrene er frie for sykdommer og er friske! også må du få en god tone med din oppdretter, pass på så de svarer deg på alt, at de virkelig vil hjelpe deg videre med årene og ikke bare vil selge valpen der og da og "drite" i deg senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang avlsård i de diverse hundeklubber kommer helt ann på hva slags rase du ønsker deg, f.eks ønsker du å kjøpe en Boxervalp er det flere bedre ( i mine øyne ) oppdrettere som har meldt seg ut av klubben og som ikke står oppført som oppdrettere på de forskjellige avlsråd i hundeklubbene.

Nettopp ! Veldig viktig argument !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...