Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse rasene interesserer meg, men:


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg flytter om et är (til pappa i Tyskland) og der kommer det nok til ä komme flere hunder etterhvert.. (Flere her som er glad i hunder, hehe..) Er et par raser jeg interesserer meg mye for, og hadde blitt utrolig takknemlig, om alle som har meninger om rasen, som kjenner rasen, eller som har rasen, kan si noe om rasen/e?

Rasene det gjelder er:

Dobermann

Boxer

Schäfer

Australian Shepherd

American Staffordshire Terrier

Ja, som dere ser, mye forskjellig her, men det er altsä disse rasene som interesserer meg mest!

(Alle disse rasene har jeg svärt lenge likt, men klarer liksom ikke.. "velge" hva som passer best osv..)

Si positive og negative ting om rasen..

Vet Boxeren kan ha pusteproblemer pga. nesen, men er dette "ille" hos de hundene dere kjenner til?

Schäferen har ofte mye sykdommer, men liker dem virkelig godt, men finnes det oppdrettere hvor linjene omtrent er sykdommsfrie?

Aussien, er det mye pelsstell? Drar de med seg mye mökk inn?

Amstaffen hörer man jo ofte negativt om, men jeg vil ikke dömme, siden mange sier at dette er en fantastisk rase!

Der jeg skal bo er det masser av plass, mye mennesker, men omtrent ingen andre hunder, ei heller barn (en jente pä 8 är, som er utrolig hundevandt) Jeg skal studere, men det er alltid mennesker hjemme, altsä blir det omtrent ikke noen tid hvor hunden/e trenger ä väre alene. Jeg vil ikke ha mye pelsstell, eller mökk innendörs..

Ikke en bjeffete hund (klart, det kommer mye ann pä oppdragelsen!) Bare ikke en som stär og bjeffer pä alt hele tiden..

Häper dere kan komme med alle deres synspunkter!

Skrevet

Aussie:

link

link

link

link

link

link

Sånn kort, aussien er en aktiv gjeterhund som trenger å ha noe å gjøre. Bruks er f.eks perfekt for en aussie, da får de brukt kroppen og alle sansene og de får utviklet seg hele tiden. Og aussien bjeffer, og røyter en hel del :) Bjeffingen kan dempes, men de fleste aussier er langt fra stumme uansett. De har et stoooort spekter av lyder fra skingrende uling til ynkelige pip.

Min er bare 7mnd, men hun krever en hel del av meg allerede. Det nytter ikke særlig å slite henne ut fysisk heller, hun er på nett etter to timers søvn og spør om vi kan finne på noe nytt. :rolleyes: Nå om dagen er hun litt koko i hodet sitt også og ser spøkelser på høylys dag som hun må boffe på og blåse seg såå stor for! Også får hun kveldsraptuser hvor hun løper forbi meg og napper meg i leggen i forbifarta :P

Men hun er perfekt i mine øyne da :lol: Akkurat det jeg ønsket meg, full av galskap og glede er hun.. Hun elsker lek og har aldri takket nei til å leke uansett miljø.. Og hun syns det er kjempe stas å trene så lenge jeg legger det opp riktig slik at hun får en riktig "læringskurve" om man kan si det slik.

Vi har gått spor siden snøen forsvant, og det ligger virkelig naturlig for henne.. Hun jobber på og gir aldri opp! :huh:

Skrevet

For min del kan jeg si noe om Dobermann. Du sier at du skal bo en plass der det er ingen andre hunder og unger, en dobermann MÅ treffe andre hunder og unger for at det skal bli en trivelig hund. Spesielt den første tiden. Dobermann kan bli agressive mot det samme kjønn, og treffer man aldri hunder, kan man nesten regne med at det blir slik hvis man først skulle treffe en. Uansett rase må få kunne lov å være med andre hunder iblandt for å lære seg å fungere sammen med dem. det er ihvertfall min mening.

Ellers, for å være kort: mye hund, krevende rase som du må renge med å bruke mye tid på. Mye hund for å si det sånn, krever mye stimulig og oppmerksomhet. Man bør være kosekvent og ha regler med hundeholdet, det er en typisk sta hund. Men mye liv i dem og fart og mye moro og glede.

bare spør om det er noe mer konkret.

Skrevet
Aussien, er det mye pelsstell? Drar de med seg mye mökk inn?

Tror ikke de drar med seg mere møkk inn en schæferen for eksempel. Aussien trenger regelmessig gjenomgreing for å ikke få så mye floker i pelsen. Så klart fester det seg masse rart fra skog og mark i pelsen til hunden når man har vært der :happy:

Skrevet

Djervekvinnen:

Takk for info!:huh:

Altsä.. det er absolutt mulighet for ä fä til flere treff med andre hunder! Men man stöter ikke pä sä veldig mange, om man ikke bevisst velger.. usj, jeg klarer ikke forklare.. altsä, om man vil treffe pä andre hunder, null problem, men man kan lett unngä det og, hehe.. vanskelig ä forklare, haha :)

Skrevet

Husk at dersom du får en Amstaff kan du ikke ta den med hjem igjen, om du noen gang skulle flytte hit.

Skrevet

Du kan heller ikke ta den med på besøk til Norge, (amstaffen altså) men om jeg noen gang skulle flytte til ett land hvor den var lovlig og var helt sikker på at jeg ikke skulle tilbake, så er det ingen tvil om hvilken hund jeg skulle hatt! Igjen...

Skrevet
Schäferen har ofte mye sykdommer, men liker dem virkelig godt, men finnes det oppdrettere hvor linjene omtrent er sykdommsfrie?

Den har faktisk ikke mer sykdommer enn en god del andre hunderaser, schäferen topper ikke listen alene liksom. Og det er fortsatt mange oppdrettere som setter helse svært høyt.

Skrevet

Kjenner ikke noen Boxere som har pusteproblemer, den var ny for meg :lol:

Har selv hatt FRansk Bulldog og Boston Terrier, der kan man snakke om hunder som puster tungt pga trang gane og alt for flatklemt snute, men på Boxer kjenner ikke jeg til det problemet.

Skrevet
Kjenner ikke noen Boxere som har pusteproblemer, den var ny for meg :lol:

Har selv hatt FRansk Bulldog og Boston Terrier, der kan man snakke om hunder som puster tungt pga trang gane og alt for flatklemt snute, men på Boxer kjenner ikke jeg til det problemet.

De brakycefale hunderasene har vel, om ikke store problemer, vanskeligere for å opprettholde god respirasjon i forhold til andre raser. Det er ikke noen stor hemmelighet det, siden disse rasene dette omfatter har svært korte neser, og inne i snutepartiet finner man likevel akkurat det samme som hos en annen hund, da med et "normalt" snuteparti. At komplikasjoner kan oppstå når det samme utstyret som ellers var beregnet på en "lang" snute, skal passe inn under noen få centimeter, er vel neppe særlig overveldende.

Skrevet
Ja, jeg flytter om et är (til pappa i Tyskland) og der kommer det nok til ä komme flere hunder etterhvert.. (Flere her som er glad i hunder, hehe..) Er et par raser jeg interesserer meg mye for, og hadde blitt utrolig takknemlig, om alle som har meninger om rasen, som kjenner rasen, eller som har rasen, kan si noe om rasen/e?

Rasene det gjelder er:

American Staffordshire Terrier

Amstaff er vel forbudt i tyskland nå? eller blir ganske snart..

Jeg vet ikke om det gjelder hele landet eller bare enkelte delstater, men det har ihvertfall vært en del snakk om det..

Du kan heller ikke ta den med på besøk til Norge, (amstaffen altså) men om jeg noen gang skulle flytte til ett land hvor den var lovlig og var helt sikker på at jeg ikke skulle tilbake, så er det ingen tvil om hvilken hund jeg skulle hatt! Igjen...

Det er lov å ta med en amstaff på besøk til Norge, men det må søkes om dette, og er kun for relativt kort tid man får lov..

Skrevet

Oi, tusen takk for masse fin info! :lol:

Hmm.. det er forskjellig innen delstatene:) (Her hvor jeg skal bo, mener jeg at den er lovelig;) Et av de eneste stedene i landet, haha..

Hunden skal brukes til utstilling, noe LP, og noe spor/bruks/sök! Pröve meg pä litt forskjellig, men hunden trenger absolutt ikke bli noen megastjerne innen LP eller spor/bruks, hehe..

Vil ha en hund som kan väre med pä lange turer, god helse, godt gemytt (gjerne en som har et veldig "glad" vesen!) og ellers en som rett og slett har en veldig egen personlighet, men de finner man jo i alle raser, hehe..

I Tyskland er det heller varmt enn kaldt (varme sommere, milde vintere)

Og nei, skal ikke flytte tilbake til Norge, hehe..

Ingen som har noe mere ä tilföye? :rolleyes:

*Trippelpost, husk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Skrevet

Hva menes med "noe" LP, bruks og "søk" ?

Sånn ellers tenker jeg at av de rasene du har nevnt i det første innlegget, så hadde kanskje boxer, schäfer fra ikke alt for heftige linjer eller kanskje en amstaff av utstillingslinjer passet deg. Det er det som faller MEG inn iallefall. Grunnen til at jeg kanskje ikke syns det virker som aussien er et så godt valg eller scäfer fra brukslinjer er at dette ofte blir veldig heftige hunder som helst trenger en god del mosjon og trening hver dag. Såklart klarer disse også rolige dager, men man merker det nok kanskje litt bedre hvis man har en understimulert aussie eller schäfer i hus. Boxeren og amstaffen er krevende hunder de og, men jeg har inntrykk av at det er på en annen måte om du forstår. Det er jo ganske logisk, i og med at det er veldig forskjellige raser..

Ikke bare trenger aussien f.eks mye mosjon og trening, men de krever generellt mye av eieren sin til de blir 4-5år. De har ofte en god del vokt i seg også, og det kan være vanskelig å få bukt med om man ikke har en god plan. Ikke minst så tenker de raskt i hverdagen også, og kommer frem til sine egne ideer og løsninger fortere enn man klarer å henge med som menneske :D

Skrevet

:)

Mener med det at jeg vil pröve litt av det, men ikke pä konkuransenivä.. mere som hobby, litt for morro!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...