Gå til innhold
Hundesonen.no

Disse rasene interesserer meg, men:


Isabel

Recommended Posts

Ja, jeg flytter om et är (til pappa i Tyskland) og der kommer det nok til ä komme flere hunder etterhvert.. (Flere her som er glad i hunder, hehe..) Er et par raser jeg interesserer meg mye for, og hadde blitt utrolig takknemlig, om alle som har meninger om rasen, som kjenner rasen, eller som har rasen, kan si noe om rasen/e?

Rasene det gjelder er:

Dobermann

Boxer

Schäfer

Australian Shepherd

American Staffordshire Terrier

Ja, som dere ser, mye forskjellig her, men det er altsä disse rasene som interesserer meg mest!

(Alle disse rasene har jeg svärt lenge likt, men klarer liksom ikke.. "velge" hva som passer best osv..)

Si positive og negative ting om rasen..

Vet Boxeren kan ha pusteproblemer pga. nesen, men er dette "ille" hos de hundene dere kjenner til?

Schäferen har ofte mye sykdommer, men liker dem virkelig godt, men finnes det oppdrettere hvor linjene omtrent er sykdommsfrie?

Aussien, er det mye pelsstell? Drar de med seg mye mökk inn?

Amstaffen hörer man jo ofte negativt om, men jeg vil ikke dömme, siden mange sier at dette er en fantastisk rase!

Der jeg skal bo er det masser av plass, mye mennesker, men omtrent ingen andre hunder, ei heller barn (en jente pä 8 är, som er utrolig hundevandt) Jeg skal studere, men det er alltid mennesker hjemme, altsä blir det omtrent ikke noen tid hvor hunden/e trenger ä väre alene. Jeg vil ikke ha mye pelsstell, eller mökk innendörs..

Ikke en bjeffete hund (klart, det kommer mye ann pä oppdragelsen!) Bare ikke en som stär og bjeffer pä alt hele tiden..

Häper dere kan komme med alle deres synspunkter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie:

link

link

link

link

link

link

Sånn kort, aussien er en aktiv gjeterhund som trenger å ha noe å gjøre. Bruks er f.eks perfekt for en aussie, da får de brukt kroppen og alle sansene og de får utviklet seg hele tiden. Og aussien bjeffer, og røyter en hel del :) Bjeffingen kan dempes, men de fleste aussier er langt fra stumme uansett. De har et stoooort spekter av lyder fra skingrende uling til ynkelige pip.

Min er bare 7mnd, men hun krever en hel del av meg allerede. Det nytter ikke særlig å slite henne ut fysisk heller, hun er på nett etter to timers søvn og spør om vi kan finne på noe nytt. :rolleyes: Nå om dagen er hun litt koko i hodet sitt også og ser spøkelser på høylys dag som hun må boffe på og blåse seg såå stor for! Også får hun kveldsraptuser hvor hun løper forbi meg og napper meg i leggen i forbifarta :P

Men hun er perfekt i mine øyne da :lol: Akkurat det jeg ønsket meg, full av galskap og glede er hun.. Hun elsker lek og har aldri takket nei til å leke uansett miljø.. Og hun syns det er kjempe stas å trene så lenge jeg legger det opp riktig slik at hun får en riktig "læringskurve" om man kan si det slik.

Vi har gått spor siden snøen forsvant, og det ligger virkelig naturlig for henne.. Hun jobber på og gir aldri opp! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kan jeg si noe om Dobermann. Du sier at du skal bo en plass der det er ingen andre hunder og unger, en dobermann MÅ treffe andre hunder og unger for at det skal bli en trivelig hund. Spesielt den første tiden. Dobermann kan bli agressive mot det samme kjønn, og treffer man aldri hunder, kan man nesten regne med at det blir slik hvis man først skulle treffe en. Uansett rase må få kunne lov å være med andre hunder iblandt for å lære seg å fungere sammen med dem. det er ihvertfall min mening.

Ellers, for å være kort: mye hund, krevende rase som du må renge med å bruke mye tid på. Mye hund for å si det sånn, krever mye stimulig og oppmerksomhet. Man bør være kosekvent og ha regler med hundeholdet, det er en typisk sta hund. Men mye liv i dem og fart og mye moro og glede.

bare spør om det er noe mer konkret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien, er det mye pelsstell? Drar de med seg mye mökk inn?

Tror ikke de drar med seg mere møkk inn en schæferen for eksempel. Aussien trenger regelmessig gjenomgreing for å ikke få så mye floker i pelsen. Så klart fester det seg masse rart fra skog og mark i pelsen til hunden når man har vært der :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djervekvinnen:

Takk for info!:huh:

Altsä.. det er absolutt mulighet for ä fä til flere treff med andre hunder! Men man stöter ikke pä sä veldig mange, om man ikke bevisst velger.. usj, jeg klarer ikke forklare.. altsä, om man vil treffe pä andre hunder, null problem, men man kan lett unngä det og, hehe.. vanskelig ä forklare, haha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferen har ofte mye sykdommer, men liker dem virkelig godt, men finnes det oppdrettere hvor linjene omtrent er sykdommsfrie?

Den har faktisk ikke mer sykdommer enn en god del andre hunderaser, schäferen topper ikke listen alene liksom. Og det er fortsatt mange oppdrettere som setter helse svært høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke noen Boxere som har pusteproblemer, den var ny for meg :lol:

Har selv hatt FRansk Bulldog og Boston Terrier, der kan man snakke om hunder som puster tungt pga trang gane og alt for flatklemt snute, men på Boxer kjenner ikke jeg til det problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke noen Boxere som har pusteproblemer, den var ny for meg :lol:

Har selv hatt FRansk Bulldog og Boston Terrier, der kan man snakke om hunder som puster tungt pga trang gane og alt for flatklemt snute, men på Boxer kjenner ikke jeg til det problemet.

De brakycefale hunderasene har vel, om ikke store problemer, vanskeligere for å opprettholde god respirasjon i forhold til andre raser. Det er ikke noen stor hemmelighet det, siden disse rasene dette omfatter har svært korte neser, og inne i snutepartiet finner man likevel akkurat det samme som hos en annen hund, da med et "normalt" snuteparti. At komplikasjoner kan oppstå når det samme utstyret som ellers var beregnet på en "lang" snute, skal passe inn under noen få centimeter, er vel neppe særlig overveldende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg flytter om et är (til pappa i Tyskland) og der kommer det nok til ä komme flere hunder etterhvert.. (Flere her som er glad i hunder, hehe..) Er et par raser jeg interesserer meg mye for, og hadde blitt utrolig takknemlig, om alle som har meninger om rasen, som kjenner rasen, eller som har rasen, kan si noe om rasen/e?

Rasene det gjelder er:

American Staffordshire Terrier

Amstaff er vel forbudt i tyskland nå? eller blir ganske snart..

Jeg vet ikke om det gjelder hele landet eller bare enkelte delstater, men det har ihvertfall vært en del snakk om det..

Du kan heller ikke ta den med på besøk til Norge, (amstaffen altså) men om jeg noen gang skulle flytte til ett land hvor den var lovlig og var helt sikker på at jeg ikke skulle tilbake, så er det ingen tvil om hvilken hund jeg skulle hatt! Igjen...

Det er lov å ta med en amstaff på besøk til Norge, men det må søkes om dette, og er kun for relativt kort tid man får lov..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, tusen takk for masse fin info! :lol:

Hmm.. det er forskjellig innen delstatene:) (Her hvor jeg skal bo, mener jeg at den er lovelig;) Et av de eneste stedene i landet, haha..

Hunden skal brukes til utstilling, noe LP, og noe spor/bruks/sök! Pröve meg pä litt forskjellig, men hunden trenger absolutt ikke bli noen megastjerne innen LP eller spor/bruks, hehe..

Vil ha en hund som kan väre med pä lange turer, god helse, godt gemytt (gjerne en som har et veldig "glad" vesen!) og ellers en som rett og slett har en veldig egen personlighet, men de finner man jo i alle raser, hehe..

I Tyskland er det heller varmt enn kaldt (varme sommere, milde vintere)

Og nei, skal ikke flytte tilbake til Norge, hehe..

Ingen som har noe mere ä tilföye? :rolleyes:

*Trippelpost, husk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes med "noe" LP, bruks og "søk" ?

Sånn ellers tenker jeg at av de rasene du har nevnt i det første innlegget, så hadde kanskje boxer, schäfer fra ikke alt for heftige linjer eller kanskje en amstaff av utstillingslinjer passet deg. Det er det som faller MEG inn iallefall. Grunnen til at jeg kanskje ikke syns det virker som aussien er et så godt valg eller scäfer fra brukslinjer er at dette ofte blir veldig heftige hunder som helst trenger en god del mosjon og trening hver dag. Såklart klarer disse også rolige dager, men man merker det nok kanskje litt bedre hvis man har en understimulert aussie eller schäfer i hus. Boxeren og amstaffen er krevende hunder de og, men jeg har inntrykk av at det er på en annen måte om du forstår. Det er jo ganske logisk, i og med at det er veldig forskjellige raser..

Ikke bare trenger aussien f.eks mye mosjon og trening, men de krever generellt mye av eieren sin til de blir 4-5år. De har ofte en god del vokt i seg også, og det kan være vanskelig å få bukt med om man ikke har en god plan. Ikke minst så tenker de raskt i hverdagen også, og kommer frem til sine egne ideer og løsninger fortere enn man klarer å henge med som menneske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...