Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubber og bilgale flat-tomsinger


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Ikke bare bare å ha en flat-tomsing.. gubben var ute og luftet tomsingen da den hunderedde naboen vår (de andre naboene våre er ikke redd hunder) kommer kjørende forbi, og stopper for å slå av en prat med gubben (det er så hyggelig å bo her i skogen.. blir mye prat i løpet av dagen - og da vi var og handlet mat på Skarnes før i dag møtte vi masse kjente der også.. ulempen er jo at alt tar så lang tid da.. men det er vel halve poenget ved å flytte til skogs - vekk fra all urban kjas og mas!).

Nåja, tilbake til gubben og naboen. Naboen veiver ned bilvinduet og får knapt sagt hei, før flat-tomsingen kaster seg inn av det åpne vinduet, henger der med halve kroppen utafor og bakbein som klorer mot bildør - den andre halvdelen tråkker rundt og maltrakterer naboens fang - og stakkars nabo er helt stum av skrekk. Så greier hele bikkja å komme seg inn og gubben må gå rundt og taue tomsingen ut fra passasjer-siden.. :huh:

Makan altså.. gubben er sinna på tomsingen nå - det der var et stunt som tok han på senga ja! Bikkja er snart 5 år og har aldri gjort noe slikt før.. men jeg må le litt også - så typisk flat-tomsingen da og hans entusiastiske kjærlighet til hele menneskeheten!

Edit: rettet tittelen fra falt-tomsing til flat-tomsing!

Guest lijenta
Skrevet

Hehe kan ikke annet enn å le. Selv om jeg syntes synd på nabon som er redd hund. Men har sett det før så det er ikke vanskelig å se det for seg.

Skrevet

Huff jeg hadde daua...Både på grunn av bilen,hundens ekstreme stunt,og den redde naboen!Hvordan gikk det med bilen da?Fra den lyse siden er hunden din utrolig kjapp,og tydeligvis har han god kroppsbeherskelse!moahahaha

Skrevet

Det gikk gudskjelov bra med bilen (fordel med korte klør og at jeg er sløv til å klippe pelsen på potene om sommeren..), naboen er jeg litt usikker på.. har ikke sett han i det siste. Men tenker nok at gubben må unnlate sosialt samvær med naboen når han har Kakkelakk med seg!

Skrevet

Denne episoden du forteller om her minner meg om da vi hadde ei Strihåret Vorstehertispe for flere år siden! Hun var også tomstete til hun var 3 år, og kunne finne på noe slikt som deres gjorde med naboen! :P

Hun var bare såå lykkelig hver gang hun så folk, om de satt i bil heller ei spilte ingen rolle! Hilse skulle hun! Og venninder som kom på besøk, forholdsvis lyst og pent kledd, jublet ikke akkurat over å få plassert 2 leirete labber på seg! Og selvsagt gjorde hun dette i et ubevoktet øyeblikk! :P Hun snek seg innpå dem mens vi var opptatt m. å hilse. :D

Vi bodde litt langt unna folk den gangen, så hun så på alle som kom ned på gården som gode venner! Ikke mye vaktinstinkt der nei! :P

Skrevet

:D

Godt å høre at det ikke bare er vesle Amy som skaper hodebry for gubben :rolleyes:

Helt OT, men har dere flyttet til Skarnes?

Skrevet

Er det meg du mener? :D

Vi bor på Ringerike, ett godt stykke fra Skarnes! :P Vi leide et lite småbruk i 12 år, og der hadde vi mesteparten av de hundene vi har hatt. Schæfertispene fikk vi som voksne, men Vorsteheren fikk vi som valp! Bortsett fra hun var så lykkelig over besøk var hun en veldig grei tispe som sluttet å ødelegge ting da hun var bare 6 mnd. Flott det i forhold til den Riesentispa vi fikk som valp senere! Hun holt på å herpe innventaret til hun var 4 år! :P Men hun var langt fra så ellevill når det kom gjester som Shana var, hun hadde mye sterkere vaktinnstinkt, mye sterkere enn de 3 Schæfertispene våre hadde også. Det var meg særlig som skulle passes på..

Vi bor landelig nå også, bodd her i 12 år, men ikke som oppe i Haug! :P

Guest Per Olav
Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Ok! :P >Trodde det var meg du mente siden innlegget ditt kom like etter mitt! :P

Skrevet
Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Fortsatt OT - niks - sommerresidensen er blitt/blir til helårsresidens nå.. vi venter bare på at kommunen skal si OK til bruksendring av fritidsbolig til fast bolig slik at vi kan gi formell flyttemelding (det er OK men han karen i kommunen er beryktet for sin treghet vedr å sende brev tilbake!) .. Vi skal leie ut leiligheten i Lommedalen og så bo her midt i indianerland mellom Skarnes og Årnes - langt inne i de dype skoger! Hedmark here we come!

Litt hassle er det jo, måtte kjøpe en bil til (nå har vi BILPARK - har aldri hatt 2 biler før..) .. har tømt leiligheten i Lommedalen og det var jo litt slitsomt - vi har nå 2 av alt omtrent - hva skal man med 2 rivejern feks? Nå må elendigheten bare vaskes ned så er det klart til utleie. Det er jo så enormt for biskene å bo her i skogen - og for oss også - men jeg er spent på vinteren - jeg er ikke verdens beste sjåfør for å si det slik, men jeg håper det går bra for det blir vanvittig mye kjøring på meg (vi har 3 mil til Årnes og togstasjonen, snart skal jeg begynne å jobbe på Grorud - da må jeg kjøre 7 mil hver vei til jobb, men jeg har en grei arbeidsgiver som lar meg ha hjemmekontor 2 dager i uken og det er jo kjempemessig).

Og her går jo strømmen av og til og en grend med noen få hus langt inne i skogen har liksom ikke pri 1 hos strømselskapet, så nå nå må vi kjøpe aggregat til vinteren. Da det var som varmest røk pumpa til brønnen og da fikk vi vann fra et lokalt vann, det var bare det at inntaksrøret havnet i slammet på bunnen med det resultatet at det kom myrgørr ut av vannkrana og sisternen på do gikk tett.. og dusjing var heller ikke noe særlig, måtte børste myrbøss ut av håret og man luktet myr.. men men - jeg tror det er verdt det - å bo sånn i skogen, har et utrolig turområde rett utenfor døren, et deilig hus, stor tomt og fantastiske naboer, og fred og ro.. er deilig det!

Guest Per Olav
Skrevet

Helt OT: Så bra da :D Det du beskriver vet jeg det meste om. Telefonbrudd og strømbrudd med tilhørende pumpestopp, ikke vann og ikke dusj for ikke å snakke om at kjøkkenet slutter og fungere. Kalde vintre og snø i bøtter og spann, isete og som oftest knapt brøytete veier men vårherre bevars så godt det er likevel :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...