Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubber og bilgale flat-tomsinger


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Ikke bare bare å ha en flat-tomsing.. gubben var ute og luftet tomsingen da den hunderedde naboen vår (de andre naboene våre er ikke redd hunder) kommer kjørende forbi, og stopper for å slå av en prat med gubben (det er så hyggelig å bo her i skogen.. blir mye prat i løpet av dagen - og da vi var og handlet mat på Skarnes før i dag møtte vi masse kjente der også.. ulempen er jo at alt tar så lang tid da.. men det er vel halve poenget ved å flytte til skogs - vekk fra all urban kjas og mas!).

Nåja, tilbake til gubben og naboen. Naboen veiver ned bilvinduet og får knapt sagt hei, før flat-tomsingen kaster seg inn av det åpne vinduet, henger der med halve kroppen utafor og bakbein som klorer mot bildør - den andre halvdelen tråkker rundt og maltrakterer naboens fang - og stakkars nabo er helt stum av skrekk. Så greier hele bikkja å komme seg inn og gubben må gå rundt og taue tomsingen ut fra passasjer-siden.. :huh:

Makan altså.. gubben er sinna på tomsingen nå - det der var et stunt som tok han på senga ja! Bikkja er snart 5 år og har aldri gjort noe slikt før.. men jeg må le litt også - så typisk flat-tomsingen da og hans entusiastiske kjærlighet til hele menneskeheten!

Edit: rettet tittelen fra falt-tomsing til flat-tomsing!

Guest lijenta
Skrevet

Hehe kan ikke annet enn å le. Selv om jeg syntes synd på nabon som er redd hund. Men har sett det før så det er ikke vanskelig å se det for seg.

Skrevet

Huff jeg hadde daua...Både på grunn av bilen,hundens ekstreme stunt,og den redde naboen!Hvordan gikk det med bilen da?Fra den lyse siden er hunden din utrolig kjapp,og tydeligvis har han god kroppsbeherskelse!moahahaha

Skrevet

Det gikk gudskjelov bra med bilen (fordel med korte klør og at jeg er sløv til å klippe pelsen på potene om sommeren..), naboen er jeg litt usikker på.. har ikke sett han i det siste. Men tenker nok at gubben må unnlate sosialt samvær med naboen når han har Kakkelakk med seg!

Skrevet

Denne episoden du forteller om her minner meg om da vi hadde ei Strihåret Vorstehertispe for flere år siden! Hun var også tomstete til hun var 3 år, og kunne finne på noe slikt som deres gjorde med naboen! :P

Hun var bare såå lykkelig hver gang hun så folk, om de satt i bil heller ei spilte ingen rolle! Hilse skulle hun! Og venninder som kom på besøk, forholdsvis lyst og pent kledd, jublet ikke akkurat over å få plassert 2 leirete labber på seg! Og selvsagt gjorde hun dette i et ubevoktet øyeblikk! :P Hun snek seg innpå dem mens vi var opptatt m. å hilse. :D

Vi bodde litt langt unna folk den gangen, så hun så på alle som kom ned på gården som gode venner! Ikke mye vaktinstinkt der nei! :P

Skrevet

:D

Godt å høre at det ikke bare er vesle Amy som skaper hodebry for gubben :rolleyes:

Helt OT, men har dere flyttet til Skarnes?

Skrevet

Er det meg du mener? :D

Vi bor på Ringerike, ett godt stykke fra Skarnes! :P Vi leide et lite småbruk i 12 år, og der hadde vi mesteparten av de hundene vi har hatt. Schæfertispene fikk vi som voksne, men Vorsteheren fikk vi som valp! Bortsett fra hun var så lykkelig over besøk var hun en veldig grei tispe som sluttet å ødelegge ting da hun var bare 6 mnd. Flott det i forhold til den Riesentispa vi fikk som valp senere! Hun holt på å herpe innventaret til hun var 4 år! :P Men hun var langt fra så ellevill når det kom gjester som Shana var, hun hadde mye sterkere vaktinnstinkt, mye sterkere enn de 3 Schæfertispene våre hadde også. Det var meg særlig som skulle passes på..

Vi bor landelig nå også, bodd her i 12 år, men ikke som oppe i Haug! :P

Guest Per Olav
Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Ok! :P >Trodde det var meg du mente siden innlegget ditt kom like etter mitt! :P

Skrevet
Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Fortsatt OT - niks - sommerresidensen er blitt/blir til helårsresidens nå.. vi venter bare på at kommunen skal si OK til bruksendring av fritidsbolig til fast bolig slik at vi kan gi formell flyttemelding (det er OK men han karen i kommunen er beryktet for sin treghet vedr å sende brev tilbake!) .. Vi skal leie ut leiligheten i Lommedalen og så bo her midt i indianerland mellom Skarnes og Årnes - langt inne i de dype skoger! Hedmark here we come!

Litt hassle er det jo, måtte kjøpe en bil til (nå har vi BILPARK - har aldri hatt 2 biler før..) .. har tømt leiligheten i Lommedalen og det var jo litt slitsomt - vi har nå 2 av alt omtrent - hva skal man med 2 rivejern feks? Nå må elendigheten bare vaskes ned så er det klart til utleie. Det er jo så enormt for biskene å bo her i skogen - og for oss også - men jeg er spent på vinteren - jeg er ikke verdens beste sjåfør for å si det slik, men jeg håper det går bra for det blir vanvittig mye kjøring på meg (vi har 3 mil til Årnes og togstasjonen, snart skal jeg begynne å jobbe på Grorud - da må jeg kjøre 7 mil hver vei til jobb, men jeg har en grei arbeidsgiver som lar meg ha hjemmekontor 2 dager i uken og det er jo kjempemessig).

Og her går jo strømmen av og til og en grend med noen få hus langt inne i skogen har liksom ikke pri 1 hos strømselskapet, så nå nå må vi kjøpe aggregat til vinteren. Da det var som varmest røk pumpa til brønnen og da fikk vi vann fra et lokalt vann, det var bare det at inntaksrøret havnet i slammet på bunnen med det resultatet at det kom myrgørr ut av vannkrana og sisternen på do gikk tett.. og dusjing var heller ikke noe særlig, måtte børste myrbøss ut av håret og man luktet myr.. men men - jeg tror det er verdt det - å bo sånn i skogen, har et utrolig turområde rett utenfor døren, et deilig hus, stor tomt og fantastiske naboer, og fred og ro.. er deilig det!

Guest Per Olav
Skrevet

Helt OT: Så bra da :D Det du beskriver vet jeg det meste om. Telefonbrudd og strømbrudd med tilhørende pumpestopp, ikke vann og ikke dusj for ikke å snakke om at kjøkkenet slutter og fungere. Kalde vintre og snø i bøtter og spann, isete og som oftest knapt brøytete veier men vårherre bevars så godt det er likevel :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...