Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubber og bilgale flat-tomsinger


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Ikke bare bare å ha en flat-tomsing.. gubben var ute og luftet tomsingen da den hunderedde naboen vår (de andre naboene våre er ikke redd hunder) kommer kjørende forbi, og stopper for å slå av en prat med gubben (det er så hyggelig å bo her i skogen.. blir mye prat i løpet av dagen - og da vi var og handlet mat på Skarnes før i dag møtte vi masse kjente der også.. ulempen er jo at alt tar så lang tid da.. men det er vel halve poenget ved å flytte til skogs - vekk fra all urban kjas og mas!).

Nåja, tilbake til gubben og naboen. Naboen veiver ned bilvinduet og får knapt sagt hei, før flat-tomsingen kaster seg inn av det åpne vinduet, henger der med halve kroppen utafor og bakbein som klorer mot bildør - den andre halvdelen tråkker rundt og maltrakterer naboens fang - og stakkars nabo er helt stum av skrekk. Så greier hele bikkja å komme seg inn og gubben må gå rundt og taue tomsingen ut fra passasjer-siden.. :huh:

Makan altså.. gubben er sinna på tomsingen nå - det der var et stunt som tok han på senga ja! Bikkja er snart 5 år og har aldri gjort noe slikt før.. men jeg må le litt også - så typisk flat-tomsingen da og hans entusiastiske kjærlighet til hele menneskeheten!

Edit: rettet tittelen fra falt-tomsing til flat-tomsing!

Guest lijenta
Skrevet

Hehe kan ikke annet enn å le. Selv om jeg syntes synd på nabon som er redd hund. Men har sett det før så det er ikke vanskelig å se det for seg.

Skrevet

Huff jeg hadde daua...Både på grunn av bilen,hundens ekstreme stunt,og den redde naboen!Hvordan gikk det med bilen da?Fra den lyse siden er hunden din utrolig kjapp,og tydeligvis har han god kroppsbeherskelse!moahahaha

Skrevet

Det gikk gudskjelov bra med bilen (fordel med korte klør og at jeg er sløv til å klippe pelsen på potene om sommeren..), naboen er jeg litt usikker på.. har ikke sett han i det siste. Men tenker nok at gubben må unnlate sosialt samvær med naboen når han har Kakkelakk med seg!

Skrevet

Denne episoden du forteller om her minner meg om da vi hadde ei Strihåret Vorstehertispe for flere år siden! Hun var også tomstete til hun var 3 år, og kunne finne på noe slikt som deres gjorde med naboen! :P

Hun var bare såå lykkelig hver gang hun så folk, om de satt i bil heller ei spilte ingen rolle! Hilse skulle hun! Og venninder som kom på besøk, forholdsvis lyst og pent kledd, jublet ikke akkurat over å få plassert 2 leirete labber på seg! Og selvsagt gjorde hun dette i et ubevoktet øyeblikk! :P Hun snek seg innpå dem mens vi var opptatt m. å hilse. :D

Vi bodde litt langt unna folk den gangen, så hun så på alle som kom ned på gården som gode venner! Ikke mye vaktinstinkt der nei! :P

Skrevet

:D

Godt å høre at det ikke bare er vesle Amy som skaper hodebry for gubben :rolleyes:

Helt OT, men har dere flyttet til Skarnes?

Skrevet

Er det meg du mener? :D

Vi bor på Ringerike, ett godt stykke fra Skarnes! :P Vi leide et lite småbruk i 12 år, og der hadde vi mesteparten av de hundene vi har hatt. Schæfertispene fikk vi som voksne, men Vorsteheren fikk vi som valp! Bortsett fra hun var så lykkelig over besøk var hun en veldig grei tispe som sluttet å ødelegge ting da hun var bare 6 mnd. Flott det i forhold til den Riesentispa vi fikk som valp senere! Hun holt på å herpe innventaret til hun var 4 år! :P Men hun var langt fra så ellevill når det kom gjester som Shana var, hun hadde mye sterkere vaktinnstinkt, mye sterkere enn de 3 Schæfertispene våre hadde også. Det var meg særlig som skulle passes på..

Vi bor landelig nå også, bodd her i 12 år, men ikke som oppe i Haug! :P

Guest Per Olav
Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Ok! :P >Trodde det var meg du mente siden innlegget ditt kom like etter mitt! :P

Skrevet
Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Fortsatt OT - niks - sommerresidensen er blitt/blir til helårsresidens nå.. vi venter bare på at kommunen skal si OK til bruksendring av fritidsbolig til fast bolig slik at vi kan gi formell flyttemelding (det er OK men han karen i kommunen er beryktet for sin treghet vedr å sende brev tilbake!) .. Vi skal leie ut leiligheten i Lommedalen og så bo her midt i indianerland mellom Skarnes og Årnes - langt inne i de dype skoger! Hedmark here we come!

Litt hassle er det jo, måtte kjøpe en bil til (nå har vi BILPARK - har aldri hatt 2 biler før..) .. har tømt leiligheten i Lommedalen og det var jo litt slitsomt - vi har nå 2 av alt omtrent - hva skal man med 2 rivejern feks? Nå må elendigheten bare vaskes ned så er det klart til utleie. Det er jo så enormt for biskene å bo her i skogen - og for oss også - men jeg er spent på vinteren - jeg er ikke verdens beste sjåfør for å si det slik, men jeg håper det går bra for det blir vanvittig mye kjøring på meg (vi har 3 mil til Årnes og togstasjonen, snart skal jeg begynne å jobbe på Grorud - da må jeg kjøre 7 mil hver vei til jobb, men jeg har en grei arbeidsgiver som lar meg ha hjemmekontor 2 dager i uken og det er jo kjempemessig).

Og her går jo strømmen av og til og en grend med noen få hus langt inne i skogen har liksom ikke pri 1 hos strømselskapet, så nå nå må vi kjøpe aggregat til vinteren. Da det var som varmest røk pumpa til brønnen og da fikk vi vann fra et lokalt vann, det var bare det at inntaksrøret havnet i slammet på bunnen med det resultatet at det kom myrgørr ut av vannkrana og sisternen på do gikk tett.. og dusjing var heller ikke noe særlig, måtte børste myrbøss ut av håret og man luktet myr.. men men - jeg tror det er verdt det - å bo sånn i skogen, har et utrolig turområde rett utenfor døren, et deilig hus, stor tomt og fantastiske naboer, og fred og ro.. er deilig det!

Guest Per Olav
Skrevet

Helt OT: Så bra da :D Det du beskriver vet jeg det meste om. Telefonbrudd og strømbrudd med tilhørende pumpestopp, ikke vann og ikke dusj for ikke å snakke om at kjøkkenet slutter og fungere. Kalde vintre og snø i bøtter og spann, isete og som oftest knapt brøytete veier men vårherre bevars så godt det er likevel :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...