Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubber og bilgale flat-tomsinger


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Ikke bare bare å ha en flat-tomsing.. gubben var ute og luftet tomsingen da den hunderedde naboen vår (de andre naboene våre er ikke redd hunder) kommer kjørende forbi, og stopper for å slå av en prat med gubben (det er så hyggelig å bo her i skogen.. blir mye prat i løpet av dagen - og da vi var og handlet mat på Skarnes før i dag møtte vi masse kjente der også.. ulempen er jo at alt tar så lang tid da.. men det er vel halve poenget ved å flytte til skogs - vekk fra all urban kjas og mas!).

Nåja, tilbake til gubben og naboen. Naboen veiver ned bilvinduet og får knapt sagt hei, før flat-tomsingen kaster seg inn av det åpne vinduet, henger der med halve kroppen utafor og bakbein som klorer mot bildør - den andre halvdelen tråkker rundt og maltrakterer naboens fang - og stakkars nabo er helt stum av skrekk. Så greier hele bikkja å komme seg inn og gubben må gå rundt og taue tomsingen ut fra passasjer-siden.. :huh:

Makan altså.. gubben er sinna på tomsingen nå - det der var et stunt som tok han på senga ja! Bikkja er snart 5 år og har aldri gjort noe slikt før.. men jeg må le litt også - så typisk flat-tomsingen da og hans entusiastiske kjærlighet til hele menneskeheten!

Edit: rettet tittelen fra falt-tomsing til flat-tomsing!

Guest lijenta
Skrevet

Hehe kan ikke annet enn å le. Selv om jeg syntes synd på nabon som er redd hund. Men har sett det før så det er ikke vanskelig å se det for seg.

Skrevet

Huff jeg hadde daua...Både på grunn av bilen,hundens ekstreme stunt,og den redde naboen!Hvordan gikk det med bilen da?Fra den lyse siden er hunden din utrolig kjapp,og tydeligvis har han god kroppsbeherskelse!moahahaha

Skrevet

Det gikk gudskjelov bra med bilen (fordel med korte klør og at jeg er sløv til å klippe pelsen på potene om sommeren..), naboen er jeg litt usikker på.. har ikke sett han i det siste. Men tenker nok at gubben må unnlate sosialt samvær med naboen når han har Kakkelakk med seg!

Skrevet

Denne episoden du forteller om her minner meg om da vi hadde ei Strihåret Vorstehertispe for flere år siden! Hun var også tomstete til hun var 3 år, og kunne finne på noe slikt som deres gjorde med naboen! :P

Hun var bare såå lykkelig hver gang hun så folk, om de satt i bil heller ei spilte ingen rolle! Hilse skulle hun! Og venninder som kom på besøk, forholdsvis lyst og pent kledd, jublet ikke akkurat over å få plassert 2 leirete labber på seg! Og selvsagt gjorde hun dette i et ubevoktet øyeblikk! :P Hun snek seg innpå dem mens vi var opptatt m. å hilse. :D

Vi bodde litt langt unna folk den gangen, så hun så på alle som kom ned på gården som gode venner! Ikke mye vaktinstinkt der nei! :P

Skrevet

:D

Godt å høre at det ikke bare er vesle Amy som skaper hodebry for gubben :rolleyes:

Helt OT, men har dere flyttet til Skarnes?

Skrevet

Er det meg du mener? :D

Vi bor på Ringerike, ett godt stykke fra Skarnes! :P Vi leide et lite småbruk i 12 år, og der hadde vi mesteparten av de hundene vi har hatt. Schæfertispene fikk vi som voksne, men Vorsteheren fikk vi som valp! Bortsett fra hun var så lykkelig over besøk var hun en veldig grei tispe som sluttet å ødelegge ting da hun var bare 6 mnd. Flott det i forhold til den Riesentispa vi fikk som valp senere! Hun holt på å herpe innventaret til hun var 4 år! :P Men hun var langt fra så ellevill når det kom gjester som Shana var, hun hadde mye sterkere vaktinnstinkt, mye sterkere enn de 3 Schæfertispene våre hadde også. Det var meg særlig som skulle passes på..

Vi bor landelig nå også, bodd her i 12 år, men ikke som oppe i Haug! :P

Guest Per Olav
Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Skrevet
Nei, siktet til Tonje, da hun sa hun skulle handle mat på Skarnes :D

Ok! :P >Trodde det var meg du mente siden innlegget ditt kom like etter mitt! :P

Skrevet
Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Fortsatt OT - niks - sommerresidensen er blitt/blir til helårsresidens nå.. vi venter bare på at kommunen skal si OK til bruksendring av fritidsbolig til fast bolig slik at vi kan gi formell flyttemelding (det er OK men han karen i kommunen er beryktet for sin treghet vedr å sende brev tilbake!) .. Vi skal leie ut leiligheten i Lommedalen og så bo her midt i indianerland mellom Skarnes og Årnes - langt inne i de dype skoger! Hedmark here we come!

Litt hassle er det jo, måtte kjøpe en bil til (nå har vi BILPARK - har aldri hatt 2 biler før..) .. har tømt leiligheten i Lommedalen og det var jo litt slitsomt - vi har nå 2 av alt omtrent - hva skal man med 2 rivejern feks? Nå må elendigheten bare vaskes ned så er det klart til utleie. Det er jo så enormt for biskene å bo her i skogen - og for oss også - men jeg er spent på vinteren - jeg er ikke verdens beste sjåfør for å si det slik, men jeg håper det går bra for det blir vanvittig mye kjøring på meg (vi har 3 mil til Årnes og togstasjonen, snart skal jeg begynne å jobbe på Grorud - da må jeg kjøre 7 mil hver vei til jobb, men jeg har en grei arbeidsgiver som lar meg ha hjemmekontor 2 dager i uken og det er jo kjempemessig).

Og her går jo strømmen av og til og en grend med noen få hus langt inne i skogen har liksom ikke pri 1 hos strømselskapet, så nå nå må vi kjøpe aggregat til vinteren. Da det var som varmest røk pumpa til brønnen og da fikk vi vann fra et lokalt vann, det var bare det at inntaksrøret havnet i slammet på bunnen med det resultatet at det kom myrgørr ut av vannkrana og sisternen på do gikk tett.. og dusjing var heller ikke noe særlig, måtte børste myrbøss ut av håret og man luktet myr.. men men - jeg tror det er verdt det - å bo sånn i skogen, har et utrolig turområde rett utenfor døren, et deilig hus, stor tomt og fantastiske naboer, og fred og ro.. er deilig det!

Guest Per Olav
Skrevet

Helt OT: Så bra da :D Det du beskriver vet jeg det meste om. Telefonbrudd og strømbrudd med tilhørende pumpestopp, ikke vann og ikke dusj for ikke å snakke om at kjøkkenet slutter og fungere. Kalde vintre og snø i bøtter og spann, isete og som oftest knapt brøytete veier men vårherre bevars så godt det er likevel :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...