Arbeids/jakt linjer - "in" i tiden?

[Gjest]

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

[Aussieglis]

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

Ellers kan jeg bare svare for min egen del; utstillingslinjer vs. brukslinjer... Når man VIL noe med hunden sin, så vil man gjerne ha valp fra et kull hvor foreldredyrene har prestert godt i det man selv vil bruke hunden til. Iallefall vil man at foreldredyrene skal ha resultater å vise til, også sjekker man opp resten av slekta også lengre bak. Vil man ha en brukshund, så gjør man faktisk ikke lurt i å velge en valp som ikke har annet enn utstillingschampions i stamtavla... Da velger man en valp fra linjer som har bevist at de kan prestere... Og det gjør jo sjeldent linjene til en utstillingsoppdretter.

Ikke minst så er ofte gemytt og helse viktigere for en bruksoppdretter (selv om det heldigvis finnes mange gode oppdrettere innen utstilling også takk og lov!) - som selvfølgelig er kjempe viktig for de aller fleste som ikke bare vil ha en søt hund i en fei..

[Huldra]

Det er vel kanskje en trend i tiden å ha noe mer spesielt, individuelt, originalt og "opprinnelig"..? I tillegg HAR virkelig mange raser lidd av såkalt "utstillingsavl", og gemyttet begynner å skrante på flere. Men så blir jo jakt/bruksversjonen satt i motsetning til utstillingsvarianten, og vips har man jo nesten to forskjellige raser, og ikke bare en variant. Dette har vel blitt diskutert før også her i kjelleren, har du sett de trådene?

Men for å svare på spørsmålet ditt; mange her inne er veldig aktive med hundene sine, og krever litt mer enn "folk flest" som skal ha en familiehund. For at hunden skal yte maksimalt og faktisk være i stand til å gjøre det eieren ønsker, blir bruksvarianten av en rase anbefalt. For folk flest som kun ønsker en vanlig familiehund, og som ellers trener litt diverse på hobbybasis, vil en "vanlig" utstillingsvariant holde i lange baner. Den negative omtalen av utstillingsvarianter kommer vel at at det er veldig fokus på utseendet til en rase, og mindre på bruksområdet. Der er vel folk uenige om hva som er viktig, alt etter som hva de har tenkt å bruke en hund til, og hva de mener definerer en rase.

[kakao]

Utstillingsavel har foregått helt siden de første utstillingene ble arrangert! For eksempel begynnte man å skille mellom Show Border, og Working Border så tidlig som på 1800-tallet.. Men i dag er kanskje ikke disse utrykkene de vanligste, og man ser heller ikke denne rasen mest i utstillingsringen!

For meg gjelder det å få en hund som er så likt det oppringelige som mulig. Slik har det vært i alle år for meg. Kanskje er det noe som begynner å bli mer 'populært' nå, men det var ikke mitt grunnlag.. Jeg har kanskje ikke de 'vanligste' rasene, og dermed er jeg opptatt av avelen skal bevare rasen. Jeg vil ha den hunden som jeg falt for, og ikke en som verken en enklere eller .. hund... Men smaken er som....

'Utstillings', 'jaktlinjer' og 'brukslinjer'. "Gjeterlinjer???" Jeg vil ikke ha; en hund som ikke kan brukes til det 'oppringelige', fordi avelen har ført... For meg spiller det ingen rolle hva de forkjellige linjene blir kalt.... sålenge avelsmålene for oppdrettet er gjenspeiler mitt syn på rasen...

[Peers]

Nå er det jo heller ikke automatisk sånn at man får en god brukshund selv om man velger brukslinjer da... Klart er sjansen noe større, men jeg har sett mange eksempler på bruksavlede hunder som ikke egner seg til aktiv bruk for fem øre. I motsatt tilfelle har jeg også sett mange "utstillingsavlede" hunder som er racere i ulike brukssporter.

Konklusjonen er; man er ikke garantert å få en god brukshund selv om man velger brukslinjer.

[Gjest]

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

Det er rasen som "har ført" til Labradoren. En av stamfedrene.

God og tjokkis denne og, også en av forfedrene til labradoren (samme rase som over, st johns)

Synes du den ser mest ut som en jaktlabbe eller en "utstillingslabbe"?

1899 - den første registrerte gule labradoren. Kraftig type.

1915, jaktchampion anno england.

Ikke noe snipesnute eller myndeform på den.

Jeg vet ikke jeg, men du kan jo gjerne ha den oppfatninga av labradoren da.

Og forøvrig er jeg mye enig med det folk skriver her. Jeg kan godt være med på at f.eks Schäferen har blitt avlet litt i hist og pist. Og ikke minst er jeg enig i den "strømningen" som finnes nå.

[Mirai]

Var det ikke noen som ble "enige" i en Labradordiskusjon tidligere - at hverken utstillings- eller jaktvarianten idag er best/mest representativ for den opprinnelige hunden, men at den var en slags mellomting?

[Huldra]

Var det ikke noen som ble "enige" i en Labradordiskusjon tidligere - at hverken utstillings- eller jaktvarianten idag er best/mest representativ for den opprinnelige hunden, men at den var en slags mellomting?

Jo, det mener jeg også å huske.. At både utstillingsvarianten og jaktvarianten avles mer og mer ekstremt, og at den "egentlige, opprinnelige" labradoren finnes et sted imellom der.

[ToNo]

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Selv har jeg også det som i utgangspunktet var en jakthund, og bare det. Nå er foxterrieren også en "familiehund". Det er jo jeg glad for, ellers ville ikke jeg kunne hatt denne fantastiske hunderasen ettersom jeg ikke driver med jakt. Og etter min mening skal jakthunder få lov til å jakte. Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

[Emilie]

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Mulig det er blitt mer in, men hvem er det som anbefaler bruks-/jaktavlede hunder egentlig? Det er vel helst ikke dem som har reell erfaring med linjene av rasene det gjelder. Mulig det ligger en sannhet i at gemytt og helse er prioritert høyere hos oppdrettere av arbeidshunder generelt, men man må ikke glemme at en bruksdugelig hund ikke er synonymt med en trivelig og ikke minst frisk familiehund.

[charlotte]

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? I Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

Synes du disse labradorene fra 1915-1950 ligner på nåtidens labrador? Jeg synes de er merkverdig lik jaktlabradoren jeg.

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

Ja, jeg tror de fleste med jaktretriever har jakt som den store interessen. Utviklingen har snudd veldig på jaktprøver, fler og fler importerer jaktlabrador/golden/engelske flatter og kvaliteten øker. Prøveformen holder på å endre seg til noe nærmere field trial som er prøveformen i hjemlandet og for å henge med må man ha en hund som har topp markeringsevne, er effektiv, tøff og som er 100% lydig. Noe kan man trene inn, noe ligger i genene. Miljøet vokser og etterspørselen på jaktlinjene er stor. På NM i jakt for retrievere i år har vi 74 hunder påmeldte kontra rekorden på 39 i fjor - det sier litt om hvor mange som har fått denne interessen og som ønsker å bruke retrieveren sin til jakt.

Ja, labrador av utstillingslinjer fungerer utmerket til tjenestehund arbeid, toll osv. Men det er ikke DET de ble avlet til. Det de ble avlet til i utgangspunktet var å jobbe etter skudd, hente vilt i vann og på land, de skulle tørre å ta seg over hindringer som gjerder, diker, elv, over vann osv og returnere med uskadd vilt til fører. Og det er der det skorter litt for dagens labrador.. ikke så rart heller, det er ikke det som er meningen eller målet heller for de fleste utstillingsoppdretterne.

Helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor vi diskuterer dette, ingen av rasevariantene er "best". Noen foretrekker A, andre foretrekker B, det viktigste er at vi selv trives med hva vi velger og at vi er bevisst på å skaffe en hund som passer til eget behov

[Margrete]

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

*klippe*

Har bare lyst til å slenge meg på litt her nå. Dette gjelder jo ikke bare labradoren, gjelder vel alle de "nye" arb.hundene. Schæferen var jo riktig så flott og kvadratisk uten overdrevne vinkler, bc varierte fra hvor i landet (GB) du kom og var ikke standardisert, mf.

Så det er ikke noe nytt og fancy man har funnet på nå