Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeids/jakt linjer - "in" i tiden?


Gjest

Recommended Posts

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

Ellers kan jeg bare svare for min egen del; utstillingslinjer vs. brukslinjer... Når man VIL noe med hunden sin, så vil man gjerne ha valp fra et kull hvor foreldredyrene har prestert godt i det man selv vil bruke hunden til. Iallefall vil man at foreldredyrene skal ha resultater å vise til, også sjekker man opp resten av slekta også lengre bak. Vil man ha en brukshund, så gjør man faktisk ikke lurt i å velge en valp som ikke har annet enn utstillingschampions i stamtavla... Da velger man en valp fra linjer som har bevist at de kan prestere... Og det gjør jo sjeldent linjene til en utstillingsoppdretter.

Ikke minst så er ofte gemytt og helse viktigere for en bruksoppdretter (selv om det heldigvis finnes mange gode oppdrettere innen utstilling også takk og lov!) - som selvfølgelig er kjempe viktig for de aller fleste som ikke bare vil ha en søt hund i en fei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en trend i tiden å ha noe mer spesielt, individuelt, originalt og "opprinnelig"..? I tillegg HAR virkelig mange raser lidd av såkalt "utstillingsavl", og gemyttet begynner å skrante på flere. Men så blir jo jakt/bruksversjonen satt i motsetning til utstillingsvarianten, og vips har man jo nesten to forskjellige raser, og ikke bare en variant. Dette har vel blitt diskutert før også her i kjelleren, har du sett de trådene? :huh:

Men for å svare på spørsmålet ditt; mange her inne er veldig aktive med hundene sine, og krever litt mer enn "folk flest" som skal ha en familiehund. For at hunden skal yte maksimalt og faktisk være i stand til å gjøre det eieren ønsker, blir bruksvarianten av en rase anbefalt. For folk flest som kun ønsker en vanlig familiehund, og som ellers trener litt diverse på hobbybasis, vil en "vanlig" utstillingsvariant holde i lange baner. Den negative omtalen av utstillingsvarianter kommer vel at at det er veldig fokus på utseendet til en rase, og mindre på bruksområdet. Der er vel folk uenige om hva som er viktig, alt etter som hva de har tenkt å bruke en hund til, og hva de mener definerer en rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingsavel har foregått helt siden de første utstillingene ble arrangert! For eksempel begynnte man å skille mellom Show Border, og Working Border så tidlig som på 1800-tallet.. Men i dag er kanskje ikke disse utrykkene de vanligste, og man ser heller ikke denne rasen mest i utstillingsringen!

For meg gjelder det å få en hund som er så likt det oppringelige som mulig. Slik har det vært i alle år for meg. Kanskje er det noe som begynner å bli mer 'populært' nå, men det var ikke mitt grunnlag.. Jeg har kanskje ikke de 'vanligste' rasene, og dermed er jeg opptatt av avelen skal bevare rasen. Jeg vil ha den hunden som jeg falt for, og ikke en som verken en enklere eller .. hund... Men smaken er som....

'Utstillings', 'jaktlinjer' og 'brukslinjer'. "Gjeterlinjer???" Jeg vil ikke ha; en hund som ikke kan brukes til det 'oppringelige', fordi avelen har ført... For meg spiller det ingen rolle hva de forkjellige linjene blir kalt.... sålenge avelsmålene for oppdrettet er gjenspeiler mitt syn på rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo heller ikke automatisk sånn at man får en god brukshund selv om man velger brukslinjer da... Klart er sjansen noe større, men jeg har sett mange eksempler på bruksavlede hunder som ikke egner seg til aktiv bruk for fem øre. I motsatt tilfelle har jeg også sett mange "utstillingsavlede" hunder som er racere i ulike brukssporter.

Konklusjonen er; man er ikke garantert å få en god brukshund selv om man velger brukslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

St_Johns_dog.jpg

Det er rasen som "har ført" til Labradoren. En av stamfedrene.

Buccleuch_Avon_(1885).png

God og tjokkis denne og, også en av forfedrene til labradoren (samme rase som over, st johns)

Synes du den ser mest ut som en jaktlabbe eller en "utstillingslabbe"?

Ben_of_Hyde.png

1899 - den første registrerte gule labradoren. Kraftig type.

Banchory%20Bolo1.jpg

1915, jaktchampion anno england.

Ikke noe snipesnute eller myndeform på den.

Jeg vet ikke jeg, men du kan jo gjerne ha den oppfatninga av labradoren da. :huh:

Og forøvrig er jeg mye enig med det folk skriver her. Jeg kan godt være med på at f.eks Schäferen har blitt avlet litt i hist og pist. Og ikke minst er jeg enig i den "strømningen" som finnes nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke noen som ble "enige" i en Labradordiskusjon tidligere - at hverken utstillings- eller jaktvarianten idag er best/mest representativ for den opprinnelige hunden, men at den var en slags mellomting?

Jo, det mener jeg også å huske.. At både utstillingsvarianten og jaktvarianten avles mer og mer ekstremt, og at den "egentlige, opprinnelige" labradoren finnes et sted imellom der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Selv har jeg også det som i utgangspunktet var en jakthund, og bare det. Nå er foxterrieren også en "familiehund". Det er jo jeg glad for, ellers ville ikke jeg kunne hatt denne fantastiske hunderasen ettersom jeg ikke driver med jakt. Og etter min mening skal jakthunder få lov til å jakte. Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Mulig det er blitt mer in, men hvem er det som anbefaler bruks-/jaktavlede hunder egentlig? Det er vel helst ikke dem som har reell erfaring med linjene av rasene det gjelder. Mulig det ligger en sannhet i at gemytt og helse er prioritert høyere hos oppdrettere av arbeidshunder generelt, men man må ikke glemme at en bruksdugelig hund ikke er synonymt med en trivelig og ikke minst frisk familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? I Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

Synes du disse labradorene fra 1915-1950 ligner på nåtidens labrador? Jeg synes de er merkverdig lik jaktlabradoren jeg.

lcard13.jpg

lcard14.jpg

lcard22.jpg

lcard5.jpg

lcard12.jpg

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

Ja, jeg tror de fleste med jaktretriever har jakt som den store interessen. Utviklingen har snudd veldig på jaktprøver, fler og fler importerer jaktlabrador/golden/engelske flatter og kvaliteten øker. Prøveformen holder på å endre seg til noe nærmere field trial som er prøveformen i hjemlandet og for å henge med må man ha en hund som har topp markeringsevne, er effektiv, tøff og som er 100% lydig. Noe kan man trene inn, noe ligger i genene. Miljøet vokser og etterspørselen på jaktlinjene er stor. På NM i jakt for retrievere i år har vi 74 hunder påmeldte kontra rekorden på 39 i fjor - det sier litt om hvor mange som har fått denne interessen og som ønsker å bruke retrieveren sin til jakt.

Ja, labrador av utstillingslinjer fungerer utmerket til tjenestehund arbeid, toll osv. Men det er ikke DET de ble avlet til. Det de ble avlet til i utgangspunktet var å jobbe etter skudd, hente vilt i vann og på land, de skulle tørre å ta seg over hindringer som gjerder, diker, elv, over vann osv og returnere med uskadd vilt til fører. Og det er der det skorter litt for dagens labrador.. ikke så rart heller, det er ikke det som er meningen eller målet heller for de fleste utstillingsoppdretterne.

Helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor vi diskuterer dette, ingen av rasevariantene er "best". Noen foretrekker A, andre foretrekker B, det viktigste er at vi selv trives med hva vi velger og at vi er bevisst på å skaffe en hund som passer til eget behov :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

*klippe*

Har bare lyst til å slenge meg på litt her nå. Dette gjelder jo ikke bare labradoren, gjelder vel alle de "nye" arb.hundene. Schæferen var jo riktig så flott og kvadratisk uten overdrevne vinkler, bc varierte fra hvor i landet (GB) du kom og var ikke standardisert, mf.

beowulf.jpg

Så det er ikke noe nytt og fancy man har funnet på nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...