Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeids/jakt linjer - "in" i tiden?


Gjest

Recommended Posts

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

Ellers kan jeg bare svare for min egen del; utstillingslinjer vs. brukslinjer... Når man VIL noe med hunden sin, så vil man gjerne ha valp fra et kull hvor foreldredyrene har prestert godt i det man selv vil bruke hunden til. Iallefall vil man at foreldredyrene skal ha resultater å vise til, også sjekker man opp resten av slekta også lengre bak. Vil man ha en brukshund, så gjør man faktisk ikke lurt i å velge en valp som ikke har annet enn utstillingschampions i stamtavla... Da velger man en valp fra linjer som har bevist at de kan prestere... Og det gjør jo sjeldent linjene til en utstillingsoppdretter.

Ikke minst så er ofte gemytt og helse viktigere for en bruksoppdretter (selv om det heldigvis finnes mange gode oppdrettere innen utstilling også takk og lov!) - som selvfølgelig er kjempe viktig for de aller fleste som ikke bare vil ha en søt hund i en fei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en trend i tiden å ha noe mer spesielt, individuelt, originalt og "opprinnelig"..? I tillegg HAR virkelig mange raser lidd av såkalt "utstillingsavl", og gemyttet begynner å skrante på flere. Men så blir jo jakt/bruksversjonen satt i motsetning til utstillingsvarianten, og vips har man jo nesten to forskjellige raser, og ikke bare en variant. Dette har vel blitt diskutert før også her i kjelleren, har du sett de trådene? :huh:

Men for å svare på spørsmålet ditt; mange her inne er veldig aktive med hundene sine, og krever litt mer enn "folk flest" som skal ha en familiehund. For at hunden skal yte maksimalt og faktisk være i stand til å gjøre det eieren ønsker, blir bruksvarianten av en rase anbefalt. For folk flest som kun ønsker en vanlig familiehund, og som ellers trener litt diverse på hobbybasis, vil en "vanlig" utstillingsvariant holde i lange baner. Den negative omtalen av utstillingsvarianter kommer vel at at det er veldig fokus på utseendet til en rase, og mindre på bruksområdet. Der er vel folk uenige om hva som er viktig, alt etter som hva de har tenkt å bruke en hund til, og hva de mener definerer en rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingsavel har foregått helt siden de første utstillingene ble arrangert! For eksempel begynnte man å skille mellom Show Border, og Working Border så tidlig som på 1800-tallet.. Men i dag er kanskje ikke disse utrykkene de vanligste, og man ser heller ikke denne rasen mest i utstillingsringen!

For meg gjelder det å få en hund som er så likt det oppringelige som mulig. Slik har det vært i alle år for meg. Kanskje er det noe som begynner å bli mer 'populært' nå, men det var ikke mitt grunnlag.. Jeg har kanskje ikke de 'vanligste' rasene, og dermed er jeg opptatt av avelen skal bevare rasen. Jeg vil ha den hunden som jeg falt for, og ikke en som verken en enklere eller .. hund... Men smaken er som....

'Utstillings', 'jaktlinjer' og 'brukslinjer'. "Gjeterlinjer???" Jeg vil ikke ha; en hund som ikke kan brukes til det 'oppringelige', fordi avelen har ført... For meg spiller det ingen rolle hva de forkjellige linjene blir kalt.... sålenge avelsmålene for oppdrettet er gjenspeiler mitt syn på rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo heller ikke automatisk sånn at man får en god brukshund selv om man velger brukslinjer da... Klart er sjansen noe større, men jeg har sett mange eksempler på bruksavlede hunder som ikke egner seg til aktiv bruk for fem øre. I motsatt tilfelle har jeg også sett mange "utstillingsavlede" hunder som er racere i ulike brukssporter.

Konklusjonen er; man er ikke garantert å få en god brukshund selv om man velger brukslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett bilder av gamle labradorer jeg, og nei, de var IKKE kraftige slik som labradoren er idag! I mine øyne er jaktlabbiser mye mer "the original labrador" i mine øyne.

St_Johns_dog.jpg

Det er rasen som "har ført" til Labradoren. En av stamfedrene.

Buccleuch_Avon_(1885).png

God og tjokkis denne og, også en av forfedrene til labradoren (samme rase som over, st johns)

Synes du den ser mest ut som en jaktlabbe eller en "utstillingslabbe"?

Ben_of_Hyde.png

1899 - den første registrerte gule labradoren. Kraftig type.

Banchory%20Bolo1.jpg

1915, jaktchampion anno england.

Ikke noe snipesnute eller myndeform på den.

Jeg vet ikke jeg, men du kan jo gjerne ha den oppfatninga av labradoren da. :huh:

Og forøvrig er jeg mye enig med det folk skriver her. Jeg kan godt være med på at f.eks Schäferen har blitt avlet litt i hist og pist. Og ikke minst er jeg enig i den "strømningen" som finnes nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke noen som ble "enige" i en Labradordiskusjon tidligere - at hverken utstillings- eller jaktvarianten idag er best/mest representativ for den opprinnelige hunden, men at den var en slags mellomting?

Jo, det mener jeg også å huske.. At både utstillingsvarianten og jaktvarianten avles mer og mer ekstremt, og at den "egentlige, opprinnelige" labradoren finnes et sted imellom der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Selv har jeg også det som i utgangspunktet var en jakthund, og bare det. Nå er foxterrieren også en "familiehund". Det er jo jeg glad for, ellers ville ikke jeg kunne hatt denne fantastiske hunderasen ettersom jeg ikke driver med jakt. Og etter min mening skal jakthunder få lov til å jakte. Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? Stadig vekk leser jeg om folk med f.eks utstillingslabrador som "unnskylder" det at labben er kraftig og av utstillingskvalitet. Jeg synes ikke man skal unnskylde seg, i Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren. Nå sier jeg ikke at noen har påstått at jaktlabradoren er mer lik den originale Labradoren (og i så tilfelle vil jeg og flere andre si at det er en løgn). Men allikevel er det noe som plager meg litt.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Mulig det er blitt mer in, men hvem er det som anbefaler bruks-/jaktavlede hunder egentlig? Det er vel helst ikke dem som har reell erfaring med linjene av rasene det gjelder. Mulig det ligger en sannhet i at gemytt og helse er prioritert høyere hos oppdrettere av arbeidshunder generelt, men man må ikke glemme at en bruksdugelig hund ikke er synonymt med en trivelig og ikke minst frisk familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Hvorfor er det så at såkalte "utstillingslinjer" blir så negativt omtalt? Hvorfor skal man alltid anbefale jakt/arbeidslinjer som egentlig er ganske krevende hunder jeg personlig ville unt et skikkelig jaktliv? I Labradorens tilfelle har Labradoren alltid vært en kraftig hund. Se på stamfaren; St.Huberts hunden. Var ikke noe myndetype, ala. jaktlabradoren.

Føler at det har blitt mer og mer "in" å ha disse hunderase-"versjonene". Kanskje det bare er meg, kanskje det bare er en tanke. Lufter den her jeg.

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

Synes du disse labradorene fra 1915-1950 ligner på nåtidens labrador? Jeg synes de er merkverdig lik jaktlabradoren jeg.

lcard13.jpg

lcard14.jpg

lcard22.jpg

lcard5.jpg

lcard12.jpg

Jeg må spørre, ettersom dette er et litt ukjendt område. De "opprinnelige" linjene av de forskjellige rasene vil jeg tro i første rekke dreier seg om jaktlinjer, slik som golden retriever, labrador osv? Er det da jakt som er den store interessen til de mange som vil ha denne typen hund? Eller hva skal den brukes til?

Labradoren, av de såkalte utstillingslinjer, fungerer jo utmerket som tjenestehunder hos f.eks. forsvaret, tollvesenet og politi idag, så de linjene kan vel ikke være helt håpløse? Så altså: dere som foretrekker jaktgolden, labrador osv. Er det for å drive jakt, eller er det andre ting som gjør disse linjene så attraktive som jeg har inntrykk av at de har blitt i den senere tid?

Ja, jeg tror de fleste med jaktretriever har jakt som den store interessen. Utviklingen har snudd veldig på jaktprøver, fler og fler importerer jaktlabrador/golden/engelske flatter og kvaliteten øker. Prøveformen holder på å endre seg til noe nærmere field trial som er prøveformen i hjemlandet og for å henge med må man ha en hund som har topp markeringsevne, er effektiv, tøff og som er 100% lydig. Noe kan man trene inn, noe ligger i genene. Miljøet vokser og etterspørselen på jaktlinjene er stor. På NM i jakt for retrievere i år har vi 74 hunder påmeldte kontra rekorden på 39 i fjor - det sier litt om hvor mange som har fått denne interessen og som ønsker å bruke retrieveren sin til jakt.

Ja, labrador av utstillingslinjer fungerer utmerket til tjenestehund arbeid, toll osv. Men det er ikke DET de ble avlet til. Det de ble avlet til i utgangspunktet var å jobbe etter skudd, hente vilt i vann og på land, de skulle tørre å ta seg over hindringer som gjerder, diker, elv, over vann osv og returnere med uskadd vilt til fører. Og det er der det skorter litt for dagens labrador.. ikke så rart heller, det er ikke det som er meningen eller målet heller for de fleste utstillingsoppdretterne.

Helt ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor vi diskuterer dette, ingen av rasevariantene er "best". Noen foretrekker A, andre foretrekker B, det viktigste er at vi selv trives med hva vi velger og at vi er bevisst på å skaffe en hund som passer til eget behov :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, labradoren har ikke alltid vært en kraftig hund. Jaktlabradoren er ikke bare en "ny og in" variant av rasen, det er hunder av de eldste linjene med de opprinnelige egenskapene, utseendet og gemyttet til labradoren. Det vil si lange bein, snipete ansikt, stor viltfinnerevne, markeringsevne, mye vilje og mot. Og de skal være krevende, det er jakthunder - ikke en selskapshund som kan brukes til jakt. De fleste som har jaktavlet retriever krever noe mer av hunden sin enn bare gi labb og rull rundt, de trener/konkurrerer som oftest i enten jakt eller annen hundesport. Tro det eller ei - de fleste som har jaktlabrador eller jaktgolden driver aktivt med jaktprøver og hundene får et verdig jakthundeliv.

*klippe*

Har bare lyst til å slenge meg på litt her nå. Dette gjelder jo ikke bare labradoren, gjelder vel alle de "nye" arb.hundene. Schæferen var jo riktig så flott og kvadratisk uten overdrevne vinkler, bc varierte fra hvor i landet (GB) du kom og var ikke standardisert, mf.

beowulf.jpg

Så det er ikke noe nytt og fancy man har funnet på nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...