Hvordan er adferd på din aussie?

[Stinebolset]

Hei alle Aussie eiere

Jeg overtok en aussi tispe i august 2007. Lissi var da ca 2år gammel. Jeg viste at jeg overtok en masete hund, men at det var så ille viste jeg ikke.

Jeg lurer derfor på om min aussie er litt utenom det vanlige eller om det er flere som har samme atferd på sin aussie.

Aussien min, Lissi, har MYE lyd og VELDIG LAV terskel på stress og lyd laging. Det har jeg forstått på andre jeg har snakket med som har aussie, at er ganske normalt.

Å GÅ UT AV HUSET:

Hun begynner å pese og pipe når hun merker at jeg tenker på å gå ut. Vist hun ikke får være med meg ut i gangen så blir pipinga verre og det går over i bjeffing. Når hun er med meg i gangen holder hun seg til piping og pesing. Det som er slitsomt er at hun stresser så veldig. Hun begynner med å henge i båndet og roer seg etter hvert ned. Da går hun helt greit i båndet.

BIL:

Hun har bilen som at "trygghets sted".. vist vi er i stallen og hun tilfeldigvis får støt av gjerde så springer hun rett til bilen... og der blir hun Når vi kjører bil over en kort distanse går det fint. kjører jeg bergen - oslo så synes hun det er pyton. Da må vi klage og pipe litt underveis. Det går fint an å leve med. Jeg forstår hun godt jeg. Når jeg slår på blinklyset så begynner hun å pipe. Når jeg stopper bilen piper hun. Når jeg opner bakluka der burene står så piper hun. Når jeg skal opne buret hennes og slippe henne ut, så piper hun. Jeg er konsekvent hver eneste gang å slipper henne ikke ut før hun er stille, men hun klarer bare ikke å slutte med pipingen.

Kommer det folk utenfor bilen så bjeffer hun så hele bilen hopper. Snakker jeg med en person utenfor bilen som hun ikke har hørt stemmen på før, så blir det hysterisk bjeffing.

TRENING:

Hun er en FANTASTISK hund å trene. Hun har en vannvittig arbeidsvilje og lærer så utrolig fort! Vi går agility og bruker litt klikker når vi trener f.eks. apport. Det er ingen ting å si på trenings viljen i hvert fall. og så gjør hun jo alt for en liten godbit da

BUR:

Hun takler ikke andre mennesker i nærheten av buret sitt en meg. Da knurrer hun og flekker tenner og kan bite. Dette har eg testet ut med hundetreneren min for å se hvor grensen hennes gikk og hva hun kom til å gjøre vist vi gikk over grensen hennes. Det endte med bitt med burdøra åpen og hånda med hanske på inne i buret.

Det samme gjelder buret inne i huset.

FREMMEDE:

Fremmede jenter/damer går fint. Hun har aldri gjort noe mot de. Fremmede menn og noen små gutter reagerer hun på. De knurrer hun til og er veldig skeptisk. Hun viser litt redsel og ser veldig tilbaketrukken ut men går alikevell inn i forsvar og aggrisivitet. Får hun litt tid og de overser henne, så går det etter noen minutter bra å hilse på de. Eg har snakka med tidligere eier, og det har ikke skjedd noe med henne som valp med menn som har misshandlet henne. Han var på kennel i 2 uker hos en mann, og der vet vi ikke hva som har skjedd, men hun merket ingen ting på henne når hun hentet henne etter de 2 ukene.

Det som kan ligge bak er kanskje alle de harde og brutale behandlingene hos mannlige veterinærer.. Kan hun ha tatt det med seg videre ut fra vet.kontoret... at hun tror alle mannfolk skal være hard og "stygg" med henne?

SAU/HEST/KATT:

Står sauen i ro så tørr hun ikke gjøre noe, da er hun bare redd. Hun går i jakt med en gang hun ser en sau og den beveger seg. Og da blokker hun helt ut og springer for å ta den. Da kan eg bare glemme å rope på hun.

Hest trenger hun bare høre hovslagene mot bakken for at hun skal begynne å bjeffe noe hysterisk. Er hun med meg ute å henter hest så springer hun mot de å bjeffer så de begynner å springe, men hun krysser ikke gjerde. det tørr hun ikke. Når eg leier hesten inn i stallen så går hun bak og bjeffer og kan være på kanten til å nappe de i bakbeina. Hun hopper rundt bak mens hun bjeffer. Vist hun er fast i bånd når jeg henter hest så bjeffer hun også.

Katt er det samme som sau, men der tror jeg faktisk hun hadde ristet til den var død hadde hun fått tak i den.

SPRÅK: Hun har et veldig godt kroppsspråk. Hun har hele lista til både stress og dempende signaler...

Hun er veldig flink med litt skeptiske hunder og jobber knall hardt for å få de trygg. Hun viser gode signaler, men hun har en tendens til å vise veldig mange signaler velig fort når hun er oppgiret. Det er ikke alle hunder som liker henne og det forstår jeg. For hun er så xtremt høyt oppe og har så mye lyd og signaler at noen hunder blir sint. Hun har havnet i noen slagsmål pga det. Og tøff i trynet som hun er så gir hun seg ikke heller, så vi må bryte kampen når vi ser det går for langt!

PERSONER I HUSET: Når vi får besøk synes lissi det er helt ok. Men de bør for all del holde seg vekke i fra buret hennes og de får ikke komme inn på soverommet. Da kan de risikere å få et napp i foten sin. Når jeg fikk henne kunne ikke min lillebror som var på besøk gå i nærheten av henne. Da knurret hun og viste nesten tenner til han. Han måtte for all del ikke gå over henne. Min mor var der samme dag. Hun kunne få både klappe og gå over Lissi, men ikke min bror. Det var han som gikk inn på soverrommet mitt og fikk seg et napp i foten. Alle fremmede er hun skeptisk til. og hun bør vere den som oppsøker de når hun føler det er rett tid. Vist de nærmer seg henne for fort så knurrer hun.

Ellers er hun kjempe glad for besøk og hun er ikke linger skeptisk til min bror nå når hun har sett han en del.

Hun har en trang for å ha kontroll på alt som skjer i huset og ligger helst der hun har fult overblikk. Helst ved utgangen til gang der det kommer folk ut og inn.

Når Eg sitter meg ned inne roer hun seg og går å legger seg. Reiser eg meg er hun med med en gang. Står eg lenge så begynner hun å stresse.

Håper på svar av dere aussie eiere der ute.

Eg ønsker å høre om deres hunder og om dere har tips til evt trening eller andre ting ang min aussie.

Hun er en skikkelig håndfull med hund og jeg er glad for at jeg har fått henne. Hun er en skikkelig utfordring som eg har tenkt å gjøre alt for. :happy:

[Aussieglis]

Bra du har tenkt å jobbe med hunden din!

For meg høres dette ut som en ganske normal aussie som ikke har fått alt det en aussie trenger tidligere kanskje?

Hun vokter buret sitt, og voktingen har fått lov til å balle på seg. Og stressinga med påfølgende piping og bjeffing er jo forventning og stress, og det har hun fått lov til å bygge opp mer og mer over en lengre periode antar jeg. Også ble hun vel omplassert til deg, -bra for henne

Med pipinga og stressinga før tur osv, ville jeg vært steinhard. Når du ser at hun er på tur til å stresse seg opp, så går du ut av gangen og vekk fra inngangsdøra. Hun skal ikke få bli belønnet med å få komme ut når hun stresser seg opp i det uendelige. Det ville jeg gjort iallefall. Min aussie kan pipe hvis hun er veldig gira før en tur, men da venter jeg henne alltid ut.

Ang det med å ha kontroll over alt i huset, så er det også en typisk aussiegreie - HVIS de får lov å holde på sånn vel og merke. De vil fort ta på seg jobben som vokter av hus og familiemedlemmer, spesielt hvis de kjeder seg. Ikke la henne ligge på plasser hvor du ser at hun bare ligger og "passer på" - stopp henne når hun skal til å begynne og gi henne en annen kommando eller noe annet hun kan gjøre. Prøv å utstrål: "her er det JEG som passer på"

-også kan du kanskje belønne henne når hun "sier ifra" og stoppe henne når hun "tar over selv" .. Du vil ikke ha en hund som ordner opp i alt på egenhånd om du skjønner, spesielt ikke hvis hun kan nappe og bite for å få "viljen" sin. Når hun bare sier ifra har hun en annen tone tipper jeg, og da kan du belønne henne raskt (f.eks etter et bjeff eller et knurr) og si rolig og hyggelig "mor tar over nå, takk skal du ha, nå kan du gå på plassen din så får du en kjeks" o.l

[Stinebolset]

Det er nettopp dette jeg har lurt på.. Hva er det jeg gjør i de situvasjonene jeg havner opp i med henne.

Jeg har begynt å stoppe henne hver gang det ringer på. Da spurter hun til døra og bjeffer. Da går jeg forran henne og ber henne gå vekk og legge seg bare med kroppsspråket mitt. og jeg lar henne ikke hilse før hun er rolig. Vist jeg lar henne styre på som hun vil så blir det MYE "hyling" og hopping. Vist jeg ber henne vente til hun er rolig er det mye mer behagelig hilsing. Så tror det er den rette måten eg har funnet på dette, men så er det resten da...

Eg tenker bare OYOYOY, eg kommer til å bruke LANG til på å komme ut på tur med henne vist eg skal vente til hun er stille. Da er det ikke sikkert vi kommer oss ut, tenker eg. men eg skal absoludt prøve det å ikke gå ut med henne før hun "holder munn". Hun er veldig lett lært, men når stesset styrer henne så tar det veldig lang tid, men jeg er ikke den som gir meg så lett

Hun var vist veldig behagelig som valp, men så bare utviklet det seg videre å videre. Til slutt så voktet hun hjemmet og tingene til forje eier. Hun ble så lei av å ha henne og kunne ikke la henne være aleine noe plass for hun var redd hun skulle blite noen. Hun prøvde i 2år med å finne ut av henne, men ga opp. Og heldige meg fikk overta henne. Det er jeg glad for. For en annen hund kunne aldri lært meg så mye som det Lissi gjør!

Tusen takk for svar og eg skal prøve alt eg kan for å få henne til. Eg kommer til å skrive dagbok på henne for å finne ut av hva som stresser henne, hva som gjør henne rolig, hva gjør jeg når hun er rolig, hva gjør jeg når hun stresser osv. hva gjør jeg når hun blir aggressiv mot en fremmed mann.. blander eg meg eller blader eg meg ikke når hun er aggressiv... hvordan hun reagerer på min innvirkning.... osv. Dette kan bli en utrolig lærerik tid frammover.

Blir sikkert den boka til slutt :book:

Boka om Lissi og Stine, hvordan vi kom oss ut av en stressende og bråkete hverdag til en rolig og behagelig hverdag hehe

[Mailin]

Vel det du beskriver er nok ikke helt normalt for en aussie. Hun høres stresset og aller mest redd ut. Jeg ville jobbet mye med å få henne rolig og trygg i de fleste situasjoner slik at hun greier å takle hverdagne med litt andre hjelpemidler enn det hun har nå. Det viktigste er å aldri sette henne i situasjoner hvor hun tror hun må bite for å komme seg unna/få fred. At hun gjør dette rundt buret sitt tyder for meg mest på at det er den plassen hun føler er sin plass og der er det heller ingen retrettmuligheter. Mye av dette kan hun nok ha fått av dårlig oppdragelse/lite konsekventhet og lite regler (er forøvrig mye av dette jeg prøver å advare mot når noen vil ha aussie! *ler*).

Det er utrolig bra at du vil jobbe med henne, men ikke "test" grensene noe mer er du snill, det er ikke rettferdig ovenfor hunden.. Det er greit å være steinhard, men det kan også skape mer stress hos en hund som faktisk ikke kan/vet noe bedre. Jeg vil anbefale deg å kjøre Kare Pryors "Protocol for Relaxation" (kan fåes av meg på PM om du, eller andre, ønsker). Den lærer hunden å slappe av inne selv om du beveger deg rundt og hunden lærer å stresse ned.

Vil også anbefale deg noen bøker som du kan lese, og da spesielt "Control Unleashed" av Leslie McDevitt (selges bla hos Canis). Hun har jobbet en del med reaktive hunder (både agressive og stressete) og der er det veldig mange gode tips og leker som kan hjelpe hunden i hverdagen. "Look-at-that" og "give me a break" er noen eksempler, men det er lettest om du leser om de enn at jeg skal forklare. Control unleashed har også en Yahoo gruppe for de som er interessert i det (send PM, jeg får ikke linke).

Emma Parsons "Click to calm", som også finnes på norsk, kan også være fin å lese igjennom, mange gode tips som går temmelig hånd i hånd med Control Unleashed.

Samtidig er det viktig at hunden får trent seg, og jeg vil mest anbefale søksøvelser som feks bruksspor/blodspor og slikt som gjør at hunden får brukt hodet og kroppen in litt. Stressende trening kan faktisk virke inn på hunden slik at den går over i overslagshandlinger og "agressiv" atferd. Det er ikke meningen at du skal "trene ro" i en halv evighet, men du må nesten lære deg og hunden teknikker som gjør at dere kommer dere ut av stesset og får en bedre hverdag. LAT er forresten genialt å gå over på når det skjer noe uforutsett og "oppstressende"!

Redigert: Ellers er jeg enig med Anniken, vær konsekvent og ha klare regler. Hunder som er stresset/redd trenger det litt ekstra enn hunder som ikke er det. Jeg mener ikke at du skal strffe hunden, men være rettferdig.

[Red Merle]

Du spør:

Hvordan er adferd på din aussie?, piping, bjeffing, stressing, aggrisivitet osv...

Jeg har nok ikke svarene på hvorfor din aussie er som den er. Men min er iallefall sånn her:

Jatzy er en glad livsnyter. Hun elsker å være der det skjer, og vil helst ikke være alene. Men jeg har ikke hatt problemer med å la henne være alene hjemme. Hun skriker litt sånn til å begynne med, men roer seg ned. Jatzy vil egentlig allerhelst være der jeg er. Hun har ikke så mye 'vokt' ennå, hun kan forsvare maten sin av og til, for andre hunder, men det har hun lært av en hund vi hadde her en periode. For hun gjorde ikke det før, men heldivis er det bare mot andre hunder og ikke mennesker. Jatzy er veldig leken, og sier ikke nei takk til en drakamp eller litt 'apport'. Hun liker godt å leke med andre hunder, og er litt smiskete. Full fart hele dagen, er nok hennes motto!

Å GÅ UT AV HUSET:

Min aussie tar det egentlig med ro. Når jeg sier 'tur' eller 'skal vi ut på tur' til henne blir hun litt ivrig om vil ut så fort som mulig. Det første hun gjør er å tisse, så vl hun leke med bånde sitt en stund.. Så går hun og snuser og skal leke alle de rare tingene som er ute. Men det må jo også nevnes at hun enda er en liten, rar og leken valp.

BIL:

Stort sett går hun frivillig inn i bilen.

Noen ganger sipper hun i bilen. Jeg tror rett og slett hun gjør det fordi hun synes det er kjedelig. Hun vil frem så fort som mulig. Etter en stund holder hun kjeft, for da skjønner hun at det ikke hjelper.

TRENING:

Jatzy liker å trene, men hun like ikke å bli lokket og lurt virker det som. Dette blir hun bare passiv av, og vanskelig og motivere. Hun henger seg lett oppi hvor jeg har armene, og om jeg holder en godbit eller ikke. Jeg har prøvd klikker trening med henne, noe som går bra, så det skal vi fortsette med.

BUR:

Bur går greit. Jatzy legger seg frivillig i buret når hu har lyst. Hun har også sovet i bur noen netter, og det har gått bra. Litt piping i begynnelsen, men hun tier stiller når hun skjønner at hun ikke oppnår noe med det.

FREMMEDE:

Jatzy elsker fremmende, menn, damer, eldre, spesielt BARN! Hun logrer så mye at jeg nesten begynner å tro at en kommer til å løsne, og at hun får stumphale. Det eneste hun ikke liker, er tilbakestående mennesker. De er skumle fordi de ikke "ser normale ut".

SAU/HEST/KATT:

Hester er farlige, synes Jatzy, men forhåpetligvis er dem ikke det når jeg begynner å jobbe igjen.

Hun reagerer ikke med noe annet enn at hun trekker seg unna, og unngår kontakt med hesten.

Sauer har hun ikke møtt enda, men hun har møtt geiter, og det gikk bra. Rare hunder med horn det...

Katter er ment for å jages, helt til Jatzy fikk seg en smekk av katta mi Baghera.

SPRÅK: Jeg synes at hun har et godt språk. Hun undelegger seg for de fleste, og unngår bråk.

PERSONER I HUSET: Stor stas, Jatzy blir egentlig bare glad om det kommer noen på besøk. Hun blir gira, piper litt og surrer litt fordi hun er glad. men hun roer seg når hun har fått hilse.

Til tross for den sprøe, happye livsnyteren, er hun også en veldig kosete hund. Hun vil gjerne ligge i sengen eller på sofaen sammen med meg og kose. Jeg er veldig fornøyd men henne, og kommer aldri til å bytte henne mot noe som helst!

[Poter]

Aussier er ikke bare enkle, de krever sin eier! Har selv hatt en aussie som var hund for tre -minst, og vi plagdes mye med stress og lyd, så jeg vet hvor slitsomt og frustrerende det kan være. Du har fått gode tips allerede, jeg vil i tillegg anbefale deg å kontakte en atferdsterapeut. Da får du en trenet og utdannet person til å se på deg og hunden din og du kan få kvalifisert hjelp. Det anbefales virkelig. Jeg vil anbefale Gry Løberg. Hun har mastergrad i atferdsproblemer hos selskapsdyr og har drevet med atferdsproblemer siden 1999.

[Guest Jonna]

Jeg synd det høres ut som en litt redd hund som itillegg har en veldig dårlig avreagering.

Anngående det med biting i buret så ville jeg fått testet hunden hos noen som kan dette. Du har faktisk en hund som biter! (ja jeg regner det som en hund som biter, selv om den sitter i bur) Og i mitt hode er dette en hund som vil angstbite om hun ikke kommer seg unna en presset situasjon (eks unge som bare vil klemme hunden litt.)

Kontak noen som kan hund, få den testet og hør på hva dem har å si. Jeg kan bla anbefale Østlie hundesenter.

Jeg må legge til at jeg syns det ser ut til å bli ett problem innen rasen, som jeg håper noen er oppmerksomme på. Jeg ser stadig flere Aussi som ikke er helt gode og har klare tendenser til å være angstbitere.... Synd...

[Poter]

Jeg synd det høres ut som en litt redd hund som itillegg har en veldig dårlig avreagering.

Anngående det med biting i buret så ville jeg fått testet hunden hos noen som kan dette. Du har faktisk en hund som biter! (ja jeg regner det som en hund som biter, selv om den sitter i bur) Og i mitt hode er dette en hund som vil angstbite om hun ikke kommer seg unna en presset situasjon (eks unge som bare vil klemme hunden litt.)

Kontak noen som kan hund, få den testet og hør på hva dem har å si. Jeg kan bla anbefale Østlie hundesenter.

Jeg må legge til at jeg syns det ser ut til å bli ett problem innen rasen, som jeg håper noen er oppmerksomme på. Jeg ser stadig flere Aussi som ikke er helt gode og har klare tendenser til å være angstbitere.... Synd...

Enig meg Jeanette!

Selv har jeg ikke møtt eller sett angstbitere innen rasen, men hører det er noen sør for Polarsirkelen som ikke er helt kompetente...