Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Iago

Recommended Posts

pass på at det ikke blir negativt for valpen, skryt mye, og ta gjerne kun et fåtall klør av gangen.

ikke tving hunden, men klipp til den trekker seg unna. Tilslutt kan du vanligvis klippe alle uten problemer og helt frivillig fra hunden sin side :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mener jeg er feil. Du skal ikke la hunden bestemme, når du klipper

klør er det DU som bestemmer !

Ser ikke poenget i det jeg men, synes hunden skal være glad i å klippe klør og ikke tvinges.

Men dette har fugert på alle jeg vet at har blitt gjort det med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Med en gang jeg tar i poten hennes spreller hun seg ut og løper. HVORDAN pleierer dere å klippe klør?

Jeg har enten tatt dem mellom beina og holdt dem forsiktig, men bestemt, fast med knærne (med hundens hode bakover) eller stått på siden og løfta opp hvert bein som på en hest. Med gamle bernern min varierte det hvordan jeg gjorde det, men oftest sto jeg på siden av henne og løfta ett beina av gangen. Henne kunne jeg også klippe mens hun lå på gulvet (i en hvilken som helst stilling). Jeg vet også at en del (ihvertfall med mindre hunder) legger hunden på ryggen på fanget. Da må du nok først lære henne at det er ok å ligge på rygg på fanget hvis hun ikke liker det i utgangspunktet. Ta det som en kosestund og pass på at valpen er litt sliten når du skal klippe klør i starten. Ikke dill med henne, ikke vær usikker selv. Bare klipp uten noe mer om og men. Du trenger ikke ta alle labbene på en gang, men jeg syns oftest det er like greit å bare gjøre det og bli ferdig med det. Lær henne at det ikke nytter å sprelle for å komme vekk. Ta på henne, hold henne, undersøk henne. Slipp henne når hun er rolig. Spreller hun seg løs hver gang du holder henne lan det være greit å lære valpen å ligge/stå nogenlunde i ro før du begynner å klippe. Det nytter ikke å sprelle for å komme løs. Vær rolig, men bestemt. Ta gjerne det hele som en kosestund når hun er strøtt.

Og du, det er ingen krise hvis du klipper for langt. De kvekker til med en gang også blør det ganske mye, men de går ikke rund og har vondt. Hvis du klarer å forholde deg rolig og bare klippe ferdig den labben uten noe mer om og men så virker det ikke som bikkjene bryr seg heller. Men hvis du klipper for langt og begynner å styre med det eller blir usikker merker hunden at dette er skumle saker og kloklippinga kan bli vanskelig.

Når bernerfrøkna var valp klipte moren min klørne hennes på soverommet en gang. Og hun klipte for langt inn på en klo. Hunden ville ikke gå inn på soverommet på flere uker (hun forbandt det tydeligvis med stedet siden vi normalt klipte i stua), men jeg har klipt feil flere (ihvertfall et par-tre) ganger selv uten at hun har brydd seg i det hele tatt. Forskjellen var at moren min slutta å klippe og trøsta valpen, mens jeg ikke gjorde noen ting, bare fortsatte å klippe. Det ser værre ut enn det er. Ikke vær redd for å klippe feil, men klipp heller ofte og lite for å unngå at du tar for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er særlig glad i å klippe klør nei! :icon_confused: Men ettersom de er ganske små tar jeg dem på fanget (ja, en av gangen da!). Så prater jeg beroligende til dem mens jeg klipper. Blir de urolig tar jeg en knøttliten pause i klippinga, men har dem fremdeles på fanget. Så roer de seg vanligvis fort, og da er det bare å klippe i vei til jeg er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mine ligge på siden i soffan(Mine kan ikke ligge på rygg, da begynner de å nyse å styre), også klipper jeg bare ivei, og jeg lar ikke hunden, under noen omstendigheter slippe unna om den spreller, trekker til seg føttene etc.

De lærer nemmlig ekstremt raskt at om de bare stritter nok imot så slipper de unna.

Så når mine sprellet så stoppet jeg selvfølgelig klippinga(For å klippe klør på en pote som beveger seg er jo ikke særlig trygt), men jeg holdt fortsatt foten fast, rolig men bestemt, til den roer seg ned, også fortsatte jeg klippinga.

Også fikk de belønning når de lå stille, og etterhvert økte jeg tiden de måtte ligge stille før belønning.

Idag sovner min eldste under kloklippen, min yngste kan fortsatt finne på å prøve å trekke til seg føttene litt i starten, men gir seg veldig raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar Tijon! =) Jeg prøvde den metoden med å ha henne mellom "knærne" fikk tatt en helt pote. Også av og til tar jeg litt når hun sover, for da bryr hun seg ikke :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stjeler til meg et spørsmål jeg.

Har en schæfer som er helt umulig å klippe på, dvs, han vil bare leke og biter i hånda som holder poten og tanga. klarer ikke å holde foten hans no særlig rolig heller.

Tips`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få noen til å gi han godbiter mens du tar en og en fot? Slik vi gjør det hos veterinæren.

Hjemme legger jeg a bare på rygg og tar det sånn. Hun føler seg tryggere og klager ikke noe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den bikkja var jo ganske rolig, her ender det opp med at han gjør alt for å komme seg bort hvis han blir holdt fast, og tisser på seg.

Skal sies at vi har fått tatt et par negler da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte klo klipperen som en leke. Lot henne tygge på den og jage den runt(sikret så ikke hun kunne skade seg, vel og merke). Slik at den ble posetiv. Tok den så og 'dunket' den frosiktig intil klørne hennes, så hun skulle kjenne et visst tyrkk på kloa. Så holt jeg labben hennes og dunket den inntil. Etterhver gikk jeg over til å klippe en kjempeliten , nesten usynelig, bit av kloa. Og etterhvert har jeg økt med hvor mange klør og hvor langt inn som blir tatt. Men selvsgat ikke helt inn til nærven.

Det har funkt fint for meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg innførte "ikke **** om jeg gir meg" prinsippet. Jeg har 22kg muskler, fett og bein - men jeg holdte henne fast i stålgrepet til hun skjønte at dette hverken var farlig eller noe å tulle over. Gav godbiter når hun roet seg ned, og begynte en sakte introduksjon av følelsen av klosaksa på kloa, osv osv. Med en gang hun begynte å tulle holdt jeg henne bare fast og ventet på ro. Nå ligger hun og vifter med halen mens jeg klipper klørne :P

Men dette er jo INDIVIDBETINGET, jeg vet at hunden min ikke tar "skade" av å få hetta og bli holdt fast. Jeg vet at hun "må skjønne", og at hun gjerne vil bestemme alt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron vridde seg unna som en ål når jeg skulle klippe klør i begynnelsen. Knurra og beit i løse luften (:P).

Jeg holdt han bare fast, for han SKULLE klippe klør. Da han var rolig fikk han godbit, da han vridde seg unna holdt jeg han rolig. En gang var han så vanskelig at vi måtte være 3 mann for å holde han fast. Nå synes han det er helt greit å klippe klør, for det er noe han MÅ igjennom. Virker som han har forstått det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron vridde seg unna som en ål når jeg skulle klippe klør i begynnelsen. Knurra og beit i løse luften (:P).

Jeg holdt han bare fast, for han SKULLE klippe klør. Da han var rolig fikk han godbit, da han vridde seg unna holdt jeg han rolig. En gang var han så vanskelig at vi måtte være 3 mann for å holde han fast. Nå synes han det er helt greit å klippe klør, for det er noe han MÅ igjennom. Virker som han har forstått det nå.

Her er det akkurat det samme, bare at hun her biter ikke i luften, men etter alt som kommer nær klørne. Men det er bare når hun har forstått at det er kloklipp at hun glefser. Ellers kan vi være nær klørne uten at hun glefser etter deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...