Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Iago

Recommended Posts

pass på at det ikke blir negativt for valpen, skryt mye, og ta gjerne kun et fåtall klør av gangen.

ikke tving hunden, men klipp til den trekker seg unna. Tilslutt kan du vanligvis klippe alle uten problemer og helt frivillig fra hunden sin side :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mener jeg er feil. Du skal ikke la hunden bestemme, når du klipper

klør er det DU som bestemmer !

Ser ikke poenget i det jeg men, synes hunden skal være glad i å klippe klør og ikke tvinges.

Men dette har fugert på alle jeg vet at har blitt gjort det med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Med en gang jeg tar i poten hennes spreller hun seg ut og løper. HVORDAN pleierer dere å klippe klør?

Jeg har enten tatt dem mellom beina og holdt dem forsiktig, men bestemt, fast med knærne (med hundens hode bakover) eller stått på siden og løfta opp hvert bein som på en hest. Med gamle bernern min varierte det hvordan jeg gjorde det, men oftest sto jeg på siden av henne og løfta ett beina av gangen. Henne kunne jeg også klippe mens hun lå på gulvet (i en hvilken som helst stilling). Jeg vet også at en del (ihvertfall med mindre hunder) legger hunden på ryggen på fanget. Da må du nok først lære henne at det er ok å ligge på rygg på fanget hvis hun ikke liker det i utgangspunktet. Ta det som en kosestund og pass på at valpen er litt sliten når du skal klippe klør i starten. Ikke dill med henne, ikke vær usikker selv. Bare klipp uten noe mer om og men. Du trenger ikke ta alle labbene på en gang, men jeg syns oftest det er like greit å bare gjøre det og bli ferdig med det. Lær henne at det ikke nytter å sprelle for å komme vekk. Ta på henne, hold henne, undersøk henne. Slipp henne når hun er rolig. Spreller hun seg løs hver gang du holder henne lan det være greit å lære valpen å ligge/stå nogenlunde i ro før du begynner å klippe. Det nytter ikke å sprelle for å komme løs. Vær rolig, men bestemt. Ta gjerne det hele som en kosestund når hun er strøtt.

Og du, det er ingen krise hvis du klipper for langt. De kvekker til med en gang også blør det ganske mye, men de går ikke rund og har vondt. Hvis du klarer å forholde deg rolig og bare klippe ferdig den labben uten noe mer om og men så virker det ikke som bikkjene bryr seg heller. Men hvis du klipper for langt og begynner å styre med det eller blir usikker merker hunden at dette er skumle saker og kloklippinga kan bli vanskelig.

Når bernerfrøkna var valp klipte moren min klørne hennes på soverommet en gang. Og hun klipte for langt inn på en klo. Hunden ville ikke gå inn på soverommet på flere uker (hun forbandt det tydeligvis med stedet siden vi normalt klipte i stua), men jeg har klipt feil flere (ihvertfall et par-tre) ganger selv uten at hun har brydd seg i det hele tatt. Forskjellen var at moren min slutta å klippe og trøsta valpen, mens jeg ikke gjorde noen ting, bare fortsatte å klippe. Det ser værre ut enn det er. Ikke vær redd for å klippe feil, men klipp heller ofte og lite for å unngå at du tar for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er særlig glad i å klippe klør nei! :icon_confused: Men ettersom de er ganske små tar jeg dem på fanget (ja, en av gangen da!). Så prater jeg beroligende til dem mens jeg klipper. Blir de urolig tar jeg en knøttliten pause i klippinga, men har dem fremdeles på fanget. Så roer de seg vanligvis fort, og da er det bare å klippe i vei til jeg er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mine ligge på siden i soffan(Mine kan ikke ligge på rygg, da begynner de å nyse å styre), også klipper jeg bare ivei, og jeg lar ikke hunden, under noen omstendigheter slippe unna om den spreller, trekker til seg føttene etc.

De lærer nemmlig ekstremt raskt at om de bare stritter nok imot så slipper de unna.

Så når mine sprellet så stoppet jeg selvfølgelig klippinga(For å klippe klør på en pote som beveger seg er jo ikke særlig trygt), men jeg holdt fortsatt foten fast, rolig men bestemt, til den roer seg ned, også fortsatte jeg klippinga.

Også fikk de belønning når de lå stille, og etterhvert økte jeg tiden de måtte ligge stille før belønning.

Idag sovner min eldste under kloklippen, min yngste kan fortsatt finne på å prøve å trekke til seg føttene litt i starten, men gir seg veldig raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar Tijon! =) Jeg prøvde den metoden med å ha henne mellom "knærne" fikk tatt en helt pote. Også av og til tar jeg litt når hun sover, for da bryr hun seg ikke :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stjeler til meg et spørsmål jeg.

Har en schæfer som er helt umulig å klippe på, dvs, han vil bare leke og biter i hånda som holder poten og tanga. klarer ikke å holde foten hans no særlig rolig heller.

Tips`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få noen til å gi han godbiter mens du tar en og en fot? Slik vi gjør det hos veterinæren.

Hjemme legger jeg a bare på rygg og tar det sånn. Hun føler seg tryggere og klager ikke noe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den bikkja var jo ganske rolig, her ender det opp med at han gjør alt for å komme seg bort hvis han blir holdt fast, og tisser på seg.

Skal sies at vi har fått tatt et par negler da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte klo klipperen som en leke. Lot henne tygge på den og jage den runt(sikret så ikke hun kunne skade seg, vel og merke). Slik at den ble posetiv. Tok den så og 'dunket' den frosiktig intil klørne hennes, så hun skulle kjenne et visst tyrkk på kloa. Så holt jeg labben hennes og dunket den inntil. Etterhver gikk jeg over til å klippe en kjempeliten , nesten usynelig, bit av kloa. Og etterhvert har jeg økt med hvor mange klør og hvor langt inn som blir tatt. Men selvsgat ikke helt inn til nærven.

Det har funkt fint for meg :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg innførte "ikke **** om jeg gir meg" prinsippet. Jeg har 22kg muskler, fett og bein - men jeg holdte henne fast i stålgrepet til hun skjønte at dette hverken var farlig eller noe å tulle over. Gav godbiter når hun roet seg ned, og begynte en sakte introduksjon av følelsen av klosaksa på kloa, osv osv. Med en gang hun begynte å tulle holdt jeg henne bare fast og ventet på ro. Nå ligger hun og vifter med halen mens jeg klipper klørne :P

Men dette er jo INDIVIDBETINGET, jeg vet at hunden min ikke tar "skade" av å få hetta og bli holdt fast. Jeg vet at hun "må skjønne", og at hun gjerne vil bestemme alt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron vridde seg unna som en ål når jeg skulle klippe klør i begynnelsen. Knurra og beit i løse luften (:P).

Jeg holdt han bare fast, for han SKULLE klippe klør. Da han var rolig fikk han godbit, da han vridde seg unna holdt jeg han rolig. En gang var han så vanskelig at vi måtte være 3 mann for å holde han fast. Nå synes han det er helt greit å klippe klør, for det er noe han MÅ igjennom. Virker som han har forstått det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron vridde seg unna som en ål når jeg skulle klippe klør i begynnelsen. Knurra og beit i løse luften (:P).

Jeg holdt han bare fast, for han SKULLE klippe klør. Da han var rolig fikk han godbit, da han vridde seg unna holdt jeg han rolig. En gang var han så vanskelig at vi måtte være 3 mann for å holde han fast. Nå synes han det er helt greit å klippe klør, for det er noe han MÅ igjennom. Virker som han har forstått det nå.

Her er det akkurat det samme, bare at hun her biter ikke i luften, men etter alt som kommer nær klørne. Men det er bare når hun har forstått at det er kloklipp at hun glefser. Ellers kan vi være nær klørne uten at hun glefser etter deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...