Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund, hest og sau....


kimassok

Recommended Posts

Skrevet

Hehe sånn kan det gå. Men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folket ikke bare gikk videre med hundene når de kom til hestene, istede for å gå bort til dem.

Skrevet

Antar det var fordi de var bekymra for at hestene skulle komme løpende etter, i og med at de viste interesse fra begynnelsen av. Hadde vært skeptisk selv jeg, hest og hund, usj.... :angry:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Så flinke hundene var gjennom sauene!

Antar det var fordi de var bekymra for at hestene skulle komme løpende etter, i og med at de viste interesse fra begynnelsen av. Hadde vært skeptisk selv jeg, hest og hund, usj.... :angry:

Ja, jeg hadde også vært skeptisk der. Er ikke alle hester som er like greie med hunder. Jeg fikk en illsint hest etter meg med gamlehunden. Hunden gikk bare frem og ville unna, mens hesten kom etter og slo henne med hoven over bakenden. Det gikk bra da, men det kan være ganske farlig for hunden.

  • 1 month later...
Skrevet

Dette var såkalte "bjelle"hester sluppet på løsbeite. Der var hele 8 stykker, og den som kom etter var lederen. Ene lederhunden var redd, og ville ikke gå frem. Dessuten hadde de sprunget 9 km allerede og dette var området vi pleier snu - har aldri opplevd hest i området tidligere.

Vi prøvde gå videre med spannet, men hestene kom etter. Var egentlig en ganske skremmende situasjon, som endte godt, men KUNNE endt ganske anderledes for hundene i verst tenkelig scenario;)

Men jeg var imponert over hvor godt hundene taklet situasjonen:)!

Skrevet
Dette var såkalte "bjelle"hester sluppet på løsbeite. Der var hele 8 stykker, og den som kom etter var lederen. Ene lederhunden var redd, og ville ikke gå frem. Dessuten hadde de sprunget 9 km allerede og dette var området vi pleier snu - har aldri opplevd hest i området tidligere.

Vi prøvde gå videre med spannet, men hestene kom etter. Var egentlig en ganske skremmende situasjon, som endte godt, men KUNNE endt ganske anderledes for hundene i verst tenkelig scenario;)

Men jeg var imponert over hvor godt hundene taklet situasjonen:)!

Oki, man blir bare nysgjerrig som gammel hestejente liksom. :angry:

Skrevet

Bare lurer på en ting når det gjelder trekkhunder; blir de varmet opp før trening? og hvordan er det med ned gåing etter på..

Ble skikkelig imponert over hvordan de hundene taklet sauen..

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hundene går i hundegård løse, og blir ikke varmet opp på noen spesiell måte før trening. De er ute å trener ca annenhver dag, evt 2 dag trening 2 dag hvile eller trener gjennomsnittlig 3-4 dager uka.

De blir forberedt på trening ett par timer før selve trening, med rutinene vi har. De får "suppe" og skjønner da at nå er det trening på gang.

Da girer de opp og løper rundt å herje i gården, mens de lytter når mor fylle vannkanner, gjør klar hundehenger, bære utstyr osv, følger nøye med;)

Etter tur, er de fornøyde. Da er de roligere. Disse hundene (når de er blitt godt innkjørte og modnet) benytter pauser hvile og å samle seg. Dette gjelder uansett distanse og etter trening - , de vil likevel gire i begynnelsen når man stopper, og med erfaring så lærer de fort å benytte pauser til hvile. ellers er det uhyre sjelden alle ligger og slapper av med vannskåla si lenge. Som regel er det alltid en eller 2 som står å hyler mens de de rykker og drar i linene, har ikke har tid å stå i ro:=)

Men de er ofte med på tur i marka med ungene etter trening osv. Hadde jeg selet opp igjen etter ei lita stund, så hadde de vært klare som egg igjen!

Om du med gåing også mener om de kanskje er stive støle eller sårbeinte, så er de overhodet ikke det. De har sinnsykt sterke poter som tåler utrolig mye. Bruker ikke sokker, hverken på grus, snø eller is, fordi det rett og slett ikke trenges. Men poter o.l. blir selvfølgelig nøye sjekket regelmessig.

Gamle eldre hunder kan bli litt støle, eller at en i ny og ne kan bli det. Da er det stretching, massasje og gnuing rett etter trening. De liker det, og synes det er godt. Som regel blir de helt fine da. Mange ganger tar vi stretching bare for kosens skyld også.

Men da er man også inne på bevegelse og bygning i forhold til jobben de skal gjøre. Ett viktig alfaomega for at hundene ikke skal bli stive, er at de har gode bevegelser, god høyde/lengde, og gode vinklinger. At de heller ikke er for tunge i forhold til jobben de skal utføre. Det er også tilsvarende viktig at hundene er i "løpsform", det vil si at de ikke er i samme hold som f eks i utstillings-sammenheng. De skal ikke vare tynne, men en plass midt mellom, om du skjønner. Får de for mye å bære på blir de lettere støle og stive også.

Men her kunne jeg skrevet side opp og side ned, hehehe

Hadde en lignende episode forrige uke, der adrenalinet pumpa godt da ja =)

Kom overraskende over løse sauer og unge kalver midt i løypa. Ett lam sto faktisk i grøfta på høyre side (på "vår" side). Lammet begynte skremt å løpe langs grøfta parallelt med hundene, med ca en knapp halvmeters avstand. Lederhundene dro spannet med seg forbi lammet - selv om fristelsen tydelig var stor;=) . Og lammet tok til vett etterpå, og svingte opp til hjordet til de andre.

Matmor bi like stolt og glad hver gang - og rosen hagle:=)))))

post-3189-1222594136_thumb.jpg

post-3189-1222594350_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...