Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2009


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal...... :rolleyes: (om alt klaffer,og jeg forhåpentligvis slipper å ro)

Stiller dobermann. Hvertfall en, kanskje to.. :D

Skrevet

Lysten er helt klart til stede, med kvalifisert hund, men det er alt annet enn meldt på. Drømme litt, så får vi se utover høsten hva vi gjør.

Det blir i så fall ei berner sennenhundtispe.

Skrevet
På oppfordring fra Yodel i "Drammenstråden", så lager jeg tråd for Crufts 2009. :D

Hvem skal, og hva skal dere stille?

Takk, snille du ;)

Lysten er da alltid der. Men om det lar seg gjennomføre til neste år er vel heller diskutabelt. Vi sitter også i venteboksen. Først må vi jo uansett kvalifisere oss (har et avkom klart, men ingen egne i så fall)

Guest Jonna
Skrevet

Får ikke reist med hund <_< Dem har ikke med rasen min på Crufs. (og antagelivis har jeg valpekull da). Dette er 3 gangen Blaze er kvalifisert.

Skrevet
Får ikke reist med hund <_< Dem har ikke med rasen min på Crufs. (og antagelivis har jeg valpekull da). Dette er 3 gangen Blaze er kvalifisert.

Nå som Blaze er internasjonal champion, har hun fri entré hvilket år du vil - internasjonale championer trenger ingen øvrig kvalifisering.

Hvis de skulle ta med kelpie en gang, altså...

Om jeg skulle blitt kvalifisert, så er jeg vel sjanseløs siden jeg har hale på hunden... (?)

Mener du aussien? Fødes de ikke med ulike halelengder i andre land og? Eller kuperes alle i England?

Dommeren må jo ta hensyn til ulike lands regler, og jeg vet for eksempel at langhalede corgier har plassert seg på Crufts, og en god dommer bør kunne se forbi halelengde.

Det er jo heller ikke sikkert at dommeren er britisk.

Guest Jonna
Skrevet
Nå som Blaze er internasjonal champion, har hun fri entré hvilket år du vil - internasjonale championer trenger ingen øvrig kvalifisering.

Hvis de skulle ta med kelpie en gang, altså...

Oh, det viste jeg ikke! Så gøy :)

Skrevet
Om jeg skulle blitt kvalifisert, så er jeg vel sjanseløs siden jeg har hale på hunden... (?)

Mener du aussien? Fødes de ikke med ulike halelengder i andre land og? Eller kuperes alle i England?

Dommeren må jo ta hensyn til ulike lands regler, og jeg vet for eksempel at langhalede corgier har plassert seg på Crufts, og en god dommer bør kunne se forbi halelengde.

Det er jo heller ikke sikkert at dommeren er britisk.

Springeren kuperes jo i England, men en norskeid og norskfødt springer, med hel hale såklart, fikk res-CC (heter det det? Reserve Challenge Certificate i hvert fall) på Crufts i år. Dette var for en engelsk dommer. Så da burde da ulike halelengder være greit på aussien og?

Edit: slang inn en quote til.

  • 1 month later...
Skrevet

Tar opp denne igjen, jeg..

Har børstet hund i dag, og tenkt massevis på om man kanskje skulle reise til Crufts neste år.. MED hund, kanskje? (Når man sitter der og børster er det god tid å dagdrømme litt, ja!)

Riktignok ble ingen av mine kvalifisert på NKK Drammen, men mine to eldste er jo Int Ch, så hvis jeg får godkjenningen fra FCI i tide for den siste av dem, så kan jeg i alle fall stille de to (en hann og en tispe).

Fant igjen notatene fra tidligere års planlegginger for å kjøre til Crufts - og det ER langt, ja! 170 mil (via Frankrike, og biltoget som går under den eng. kanal).

Hmmm... Ja, ja - man behøver jo ikke å bestemme seg akkurat nå heller, da...

Susanne

Skrevet
Om jeg skulle blitt kvalifisert, så er jeg vel sjanseløs siden jeg har hale på hunden... (?)

For det første kan ikke våre norske aussies måle seg med de der nede.. :devil: Har sett flere filmer fra crufts og andre store show i England, og jeg har enda ikke sett noen aussie med hale der. Aussiehalen ødelegger ganske mye av helshetsinntrykket på hunden føler jeg. I tillegg skrives det ikke kritikk, så litt dumt å dra ned dit og bli kastet ut igjen med en gang uten å få en god eksteriørbeskrivning av hunden din.

Jeg har tenkt på å dra ned dit siden jeg var 12 år gammel, og har enda ikke vært der nede. Er en del ting som skal klaffe og passe, god økonomi osv. Memphis er kvalifisert, og han er ikke helt totalt sjanseløs heller (som Tia var når hun ble kvalifisert i fjor). Så jeg tenker på det! Enten med eller uten hund.

Hvordan kommer man seg lettest nedover? Jeg har alltid tenkt at fly er greiest, men er ikke en vorster for stor til å ha med?

Skrevet
For det første kan ikke våre norske aussies måle seg med de der nede.. :devil: Har sett flere filmer fra crufts og andre store show i England, og jeg har enda ikke sett noen aussie med hale der. Aussiehalen ødelegger ganske mye av helshetsinntrykket på hunden føler jeg. I tillegg skrives det ikke kritikk, så litt dumt å dra ned dit og bli kastet ut igjen med en gang uten å få en god eksteriørbeskrivning av hunden din.

Jeg har tenkt på å dra ned dit siden jeg var 12 år gammel, og har enda ikke vært der nede. Er en del ting som skal klaffe og passe, god økonomi osv. Memphis er kvalifisert, og han er ikke helt totalt sjanseløs heller (som Tia var når hun ble kvalifisert i fjor). Så jeg tenker på det! Enten med eller uten hund.

Hvordan kommer man seg lettest nedover? Jeg har alltid tenkt at fly er greiest, men er ikke en vorster for stor til å ha med?

Det er jo litt teit da.. Kuperes alle aussier som små valper i england også forresten?

Hva med aussier som har stump, men ikke like korte stumper som man vanligvis ser på utstillingshundene fra USA f.eks? My har jo stump, men den er ikke SÅ kort alikevel.

Skrevet
Det er jo litt teit da.. Kuperes alle aussier som små valper i england også forresten?

Hva med aussier som har stump, men ikke like korte stumper som man vanligvis ser på utstillingshundene fra USA f.eks? My har jo stump, men den er ikke SÅ kort alikevel.

Vet ikke om de kuperes i England. Det er ikke halen i seg selv som betyr noe, tror jeg, men helhetsinntrykket. Spesielt hunder med lang eller halv hale kan få ødelagt litt for seg selv pga det. Når jeg ser på aussier i ringen er det helt klart at lang hale "forstyrrer" bevegelsene mer enn hos en stump (spesielt når du ser bevegelsene bakfra). Det ser mer ordentlig og rett ut når man bare ser store bukser og bein, syns jeg da.

Det er også noe når de stilles opp. Dommerne liker som oftest kvadratiske og kompakte aussier. Med stumphale ser hunden mye mer komptakt ut enn med en lang hale som "forlenger" ryggen litt. Ble litt vanskelig å forklare dette her, men det er helhetsinntrykket det går på, tror jeg. Det ser mye mer elegant ut med stump (hvordan det ser ut med to-leddshale, tre-leddshale osv vet jeg ikke, vet bare at My ser FLOTT ut! :devil: )

Edit: Tia har lang hale, og siden hun bærer den ganske høyt distraherer den mye og ødelegger for helhetsinntrykket. Når hun stilles opp ser det derimot ut som hun ikke har hale i det hele tatt, og ser derfor ikke lengre ut i ryggen.

Skrevet

Ja, skjønner godt hva du mener... Hundene her i landet er er ikke i nærheten av hvordan de ser ut fra virkelige show-linjer!

Jeg ser tydelig at halen forlenger ryggen... Yippie er jo litt lang (eller lav...), men hvis jeg ser på bilder og redigerer bort halen, så ser hun jo så mye kortere ut!!

Men Tia ser jo ikke sååå forskjellig ut i forhold til hunder som gjør det veldig bra i show (litt "lettere" og finere da). Ville hun virkelig blitt kastet ut med dårlig kritikk tror du?

Skrevet
Men Tia ser jo ikke sååå forskjellig ut i forhold til hunder som gjør det veldig bra i show (litt "lettere" og finere da). Ville hun virkelig blitt kastet ut med dårlig kritikk tror du?

Hun ville blitt kastet ut hvertfall! De gir ikke kritikk der nede, så er ikke noe poeng i å stille. Hadde dommeren gitt kritikk hadde det jo vært litt spennende da.

Nei, Tia er litt for spinkel i benbygningen og ikke like kompakt, hun har også litt lite pels selv når hun er fullpelset, halen hennes forstyrrer mye og hun er trang bak....... :rolleyes:

Skrevet

Men... Har dere sjekket hvaslags dommer det er på Aussie, da? Kanskje det er en som "ofte" dømmer ute i Europa (kontra i GB)? Britiske dommere dømmer ikke mer enn en gang hver annet år (min. 18 mnd) i sitt eget hjemland, så endel av dem er langt mere "bevandret" på utstillinger i utlandet..

Endel dommere på Crufts er heller ikke britiske, da.

Susanne

Skrevet
Men... Har dere sjekket hvaslags dommer det er på Aussie, da? Kanskje det er en som "ofte" dømmer ute i Europa (kontra i GB)? Britiske dommere dømmer ikke mer enn en gang hver annet år (min. 18 mnd) i sitt eget hjemland, så endel av dem er langt mere "bevandret" på utstillinger i utlandet..

Endel dommere på Crufts er heller ikke britiske, da.

Susanne

Det står bare Mrs S. Cook, et raskt googlesøk har ikke funnet frem til noe, og mer tror jeg ikke jeg gidder å lete. Men britisk eller ikke, så foretrekker selv nordiske dommere stumphaler (type kommer selvsagt alltid først). Og med så høy konkurranse som det er der nede, så er det egentlig ikke halen som er problemet (men hele hunden :devil: ), men halen gjør det liksom ikke bedre.

Skrevet
For det første kan ikke våre norske aussies måle seg med de der nede.. :devil: Har sett flere filmer fra crufts og andre store show i England, og jeg har enda ikke sett noen aussie med hale der. Aussiehalen ødelegger ganske mye av helshetsinntrykket på hunden føler jeg. I tillegg skrives det ikke kritikk, så litt dumt å dra ned dit og bli kastet ut igjen med en gang uten å få en god eksteriørbeskrivning av hunden din.

Jeg har tenkt på å dra ned dit siden jeg var 12 år gammel, og har enda ikke vært der nede. Er en del ting som skal klaffe og passe, god økonomi osv. Memphis er kvalifisert, og han er ikke helt totalt sjanseløs heller (som Tia var når hun ble kvalifisert i fjor). Så jeg tenker på det! Enten med eller uten hund.

Hvordan kommer man seg lettest nedover? Jeg har alltid tenkt at fly er greiest, men er ikke en vorster for stor til å ha med?

Jeg vurderer også å stille på Crufts, men det er neimen ikke for en plassering eller kritikk, og lurer jeg på den dommerens oppfatning av X'en hadde jeg ventet til han kom nærmere.

Nei, jeg drar for opplevelsen, for å ha gjort det, for å ha vært med på det. Jeg har vært på Crufts en gang før, kun som turist, og jeg sa da at om jeg noen gang fikk en hund kvalifisert skulle jeg dra. Nå kom kvalifiseringen (to ganger, til og med), og det på en hund som ikke akkurat er klar for å møte Europa, men drit heller, det er opplevelsen!

Jeg har hørt at det er vanskelig å få fly med hund til England, i hvert fall kjører de fleste jeg kjenner når de skal dit. Husker ikke hva problemene gikk ut på, om det var sykt dyrt, vektbegrensninger, eller hva det var. Men om jeg drar, blir det å kjøre med venner.

Skrevet

Skjønner deg godt Labbis, at det kan nok føles ganske "håpløst" hvis man ikke har troen på dommeren i tillegg til at det er langt borte, dyrt og mye "styr".

Jeg ser også på det hele som Emma - for opplevelsen, en tur, og alt det der.

Jeg har riktignok stilt egen hund på Crufts for mange, mange år siden (kjøpte en voksen hann som var kval. så vi stilte han der før vi tok han med hjem). Men jeg er rimelig sikker på at det blir noe heeelt annet å reise med hunder man har stelt, trent og stilt siden de var "babyer", og sånne man føler at man har "full kontroll" over.

Dommermessig vet jeg virkelig ikke. EN ting er hva man tror at disse dommerne ønsker - men noe annet er hva de kommer til å gjøre på en så "prestisjefull" utstilling som Crufts..

Men, men - først må jeg få valpekullet jeg venter på, da.. Og fortrinnsvis få solgt alle valpene også (ikke for pengenes skyld - men jeg tror det er vanskelig å finne hundevakt for et helt valpekull, liksom..)..

Susanne

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvis noen vurderer Crufts, og ikke har startet rabiesprosedyren, er det for sent. Jeg sjekket innførselskravene, just in case, og den godkjente blodprøven må være minst seks måneder gammel. I andre land er den jo gyldig fra første stund, men skal du til England må blodprøven være seks måneder gammel.

Så, for å kunne stille 8. mars, måtte blodprøven være tatt 8. september. Og vaksineprosedyren måtte starte før en i det hele tatt ble kvalifisert på NKK Drammen.

Jeg er glad jeg startet tidlig, så vi er i boks med det. Så har vi muligheten, om vi vil.

Skrevet

Jeg drar nok sammen med oppdretteren min, hvis alt klaffer! ;)

Gleder meg som en unge om vi fär dratt, og hvis, sä kommer vi med en Skotsk Hjortehund hann, som kvalifiserte seg pä NKK Drammen.

Skrevet
Jeg vurderer også å stille på Crufts, men det er neimen ikke for en plassering eller kritikk, og lurer jeg på den dommerens oppfatning av X'en hadde jeg ventet til han kom nærmere.

Nei, jeg drar for opplevelsen, for å ha gjort det, for å ha vært med på det. Jeg har vært på Crufts en gang før, kun som turist, og jeg sa da at om jeg noen gang fikk en hund kvalifisert skulle jeg dra. Nå kom kvalifiseringen (to ganger, til og med), og det på en hund som ikke akkurat er klar for å møte Europa, men drit heller, det er opplevelsen!

Jeg drar også for opplevelsen, men for meg er det ikke noe poeng i å stille. Da drar jeg heller uten hund, siden jeg ikke orker å drasse med meg Memphis rundt i hallen hver eneste dag (har hørt at det nesten er umulig å slå opp noen valpegrind der, og da må jeg i tillegg ha noen som gidder å passe på han), og siden jeg ikke vil la han være på hotellet hele dagen

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...