Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunter sele.


SCRM

Recommended Posts

Jeg har en Hunter sele til Mira, vi bruker den hele tiden når vi går tur, men når jeg legger den over ryggen på henne blir hun helt stiv å senker ryggen ned mot bakken ved den minste berørelse.. :)

Hun senker ryggen bare jeg legger en finger over der vi fester båndet.. Hvorfor? Bør jeg bytte sele?

Hun elsker å gå tur, men når jeg kommer med selen vill hun ikke ha den på, hun unngår meg..

Skjønner ikke va det kommer av, det er bare når selen kommer på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jeg si at jeg også lurer på, for sånn er Tulla også. Hun er sånn på nesten alle seler (men ikke fullt så ille på den vi bruker mest). Har lurt på om hun har vondt i ryggen, men det virker ikke sånn til vanlig; da kan jeg klemme og dytte og pirke hvor jeg vil, og hvor hardt jeg vil uten at hun bryr seg. Teorien min er at hun rett og slett ikke liker å få noe over ryggen; hun blir sånn med dekken og dress også. Når vi har kommet oss ut døra, rister hun seg og vips er alt bra. Det som er litt rart er at jeg har brukt sele på henne siden hun var ca 5 mnd, så det er jo ikke akkurat sånn at hun ikke er vant til den heller..? Har også lurt på om jeg en gang ved et uhell har klart å klype henne med spenna, eller lugge henne i pelsen med den, men det får da være måte på dårlig "avreagering"..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er akkurat likedan... Ellers kan jeg massere, klemme, ja alt.. Men straks selen kommer på, er alt bare ekkelt.. Men med en gang døren er oppe, riste å alt er bare bra.. :) Merkelige dyr..

Jeg har også brukt sele på Mira siden hun var valp, så den er ikke akkurat ukjent for henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Samme her.. halsbåndet er en fryd å få på seg! Har endel forskjellige, og ett er en tanke vanskelig å få både på og av (men sitter som støpt når det først er på), og det er heller ikke noe problem å ta på/av. Det er kun snakk om seler. Ellers bryr hun seg lite om hva jeg gjør med hodet hennes, men hun er nok litt skeptisk til at vilt fremmede skal komme og bøye seg over henne og ta på hodet hennes. Gjorde også noen tabber med pelsstellet da hun var mindre, men det har ikke satt seg hos henne, og kan i alle fall ikke forklare hvorfor hun ikke vil ha på sele. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...