Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunter sele.


SCRM

Recommended Posts

Jeg har en Hunter sele til Mira, vi bruker den hele tiden når vi går tur, men når jeg legger den over ryggen på henne blir hun helt stiv å senker ryggen ned mot bakken ved den minste berørelse.. :)

Hun senker ryggen bare jeg legger en finger over der vi fester båndet.. Hvorfor? Bør jeg bytte sele?

Hun elsker å gå tur, men når jeg kommer med selen vill hun ikke ha den på, hun unngår meg..

Skjønner ikke va det kommer av, det er bare når selen kommer på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jeg si at jeg også lurer på, for sånn er Tulla også. Hun er sånn på nesten alle seler (men ikke fullt så ille på den vi bruker mest). Har lurt på om hun har vondt i ryggen, men det virker ikke sånn til vanlig; da kan jeg klemme og dytte og pirke hvor jeg vil, og hvor hardt jeg vil uten at hun bryr seg. Teorien min er at hun rett og slett ikke liker å få noe over ryggen; hun blir sånn med dekken og dress også. Når vi har kommet oss ut døra, rister hun seg og vips er alt bra. Det som er litt rart er at jeg har brukt sele på henne siden hun var ca 5 mnd, så det er jo ikke akkurat sånn at hun ikke er vant til den heller..? Har også lurt på om jeg en gang ved et uhell har klart å klype henne med spenna, eller lugge henne i pelsen med den, men det får da være måte på dårlig "avreagering"..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er akkurat likedan... Ellers kan jeg massere, klemme, ja alt.. Men straks selen kommer på, er alt bare ekkelt.. Men med en gang døren er oppe, riste å alt er bare bra.. :) Merkelige dyr..

Jeg har også brukt sele på Mira siden hun var valp, så den er ikke akkurat ukjent for henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Samme her.. halsbåndet er en fryd å få på seg! Har endel forskjellige, og ett er en tanke vanskelig å få både på og av (men sitter som støpt når det først er på), og det er heller ikke noe problem å ta på/av. Det er kun snakk om seler. Ellers bryr hun seg lite om hva jeg gjør med hodet hennes, men hun er nok litt skeptisk til at vilt fremmede skal komme og bøye seg over henne og ta på hodet hennes. Gjorde også noen tabber med pelsstellet da hun var mindre, men det har ikke satt seg hos henne, og kan i alle fall ikke forklare hvorfor hun ikke vil ha på sele. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...