Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunter sele.


SCRM

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Hunter sele til Mira, vi bruker den hele tiden når vi går tur, men når jeg legger den over ryggen på henne blir hun helt stiv å senker ryggen ned mot bakken ved den minste berørelse.. :)

Hun senker ryggen bare jeg legger en finger over der vi fester båndet.. Hvorfor? Bør jeg bytte sele?

Hun elsker å gå tur, men når jeg kommer med selen vill hun ikke ha den på, hun unngår meg..

Skjønner ikke va det kommer av, det er bare når selen kommer på.. :)

Skrevet

Det må jeg si at jeg også lurer på, for sånn er Tulla også. Hun er sånn på nesten alle seler (men ikke fullt så ille på den vi bruker mest). Har lurt på om hun har vondt i ryggen, men det virker ikke sånn til vanlig; da kan jeg klemme og dytte og pirke hvor jeg vil, og hvor hardt jeg vil uten at hun bryr seg. Teorien min er at hun rett og slett ikke liker å få noe over ryggen; hun blir sånn med dekken og dress også. Når vi har kommet oss ut døra, rister hun seg og vips er alt bra. Det som er litt rart er at jeg har brukt sele på henne siden hun var ca 5 mnd, så det er jo ikke akkurat sånn at hun ikke er vant til den heller..? Har også lurt på om jeg en gang ved et uhell har klart å klype henne med spenna, eller lugge henne i pelsen med den, men det får da være måte på dårlig "avreagering"..! :)

Skrevet

Min er akkurat likedan... Ellers kan jeg massere, klemme, ja alt.. Men straks selen kommer på, er alt bare ekkelt.. Men med en gang døren er oppe, riste å alt er bare bra.. :) Merkelige dyr..

Jeg har også brukt sele på Mira siden hun var valp, så den er ikke akkurat ukjent for henne..

Skrevet

Kjenner til problemet ja! Ene min er også sånn! Hun blir esel med en gang hun får på seg sele, men når vi kommer oss ut på tur, er det som regel fort glemt!

Skrevet

Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Skrevet
Chessea gjør på akkurat samme måte, mens hun lyser opp dersom hun ser halsbåndet sitt. Jeg har liksom ikke gjort noe særlig med det. Hun krummer seg i det jeg tar selen på, men blir helt normal igjen når den først er på. Rart altså.

Da hun var liten var det ekstremt en periode, noe som gikk over. Hun la seg under stuebordet om vi kom med selen. Den har aldri blitt brukt på noen negativ måte, ei klemmer den/er den vond for hunden å ha på.

Som Huldra sier, jeg tror ikke pelsen liker å få ting over hodet/ha det liggende på ryggen, og at det er årsaken til at hun gjør dette. Jeg kan gjøre hva jeg vil med henne vanligvis, men å bli plukket på hodet er hun ikke veldig begeistret for (det har noe å gjøre med all prøvingen og feilingen jeg gjorde med pelsstell da hun var liten og jeg var en dustete, uvitende pelshundeier!).

Samme her.. halsbåndet er en fryd å få på seg! Har endel forskjellige, og ett er en tanke vanskelig å få både på og av (men sitter som støpt når det først er på), og det er heller ikke noe problem å ta på/av. Det er kun snakk om seler. Ellers bryr hun seg lite om hva jeg gjør med hodet hennes, men hun er nok litt skeptisk til at vilt fremmede skal komme og bøye seg over henne og ta på hodet hennes. Gjorde også noen tabber med pelsstellet da hun var mindre, men det har ikke satt seg hos henne, og kan i alle fall ikke forklare hvorfor hun ikke vil ha på sele. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...