Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden v.s veterinærbesøk


Aya

Recommended Posts

-den siste turen.

Det går en diskusjon på canis nå, hvor en mann ville avlive hunden sin, da med hagle/rifle og lurte på hvorvidt det var lov til å grave ned hunden etter den var død.. Store reaksjoner såklart, og han fikk meldinger som "makaber" o.l. Det var myyye bedre å dra hunden med til veterinær, og gi den sprøyter der.

Jeg må si jeg ble litt sjokkert- over canis folket. Å avlive en hund med f.eks avlivningspistol, eventuelt annet skytevåpen kan være minst like humant som å dra hunden med til veterinær. Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Såklart dette ikke passer for alle.. Noen har hunder som synes dte ergøy å dra til dyrlegen, noen kunne aldri tenke seg å SKYTE hunden (selv om man fikk en annen til å gjøre det).. Men for MIN hund hadde det vært så mye bedre..

Et annet eksempel er en jeg leste om på canis.. Hun hadde en hund som HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han brukte lang tid på å sovne, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa at hadde hun vært en god skytter med stødige nerver, hadde hun sannsynligvis heller skutt han selv..

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fått veterinæren til å komme hjem til meg.

Også avlive den på den måten.

Ikke ett skudd i hodet, eller dra den med meg til veterinæren.

Heller veterinæren komme hjem til meg, også sovner hunden inn i vandte omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at hvis hunden absolutt ikke har det godt når den må til vetrinæren, så er det mye bedre å skyte den en plass der den har det topp, storkoser seg.

Jeg synes dine eksempler var kjempebra:

Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Hun ville jeg gjort det beste for, å fått noe til å skyte henne i skogen, der hun virkelig føler seg hjemme, storkoser seg, og dør lykkelig!

Et annet eksempel er en på Canis som hadde en toller som het Pan. Han HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han fikk tre/fire sprøyter før han sovnet, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa selv at hun mye heller ville leid inn en profesjonell jeger til å gjøre denne jobben..

Jeg får helt vondt inni meg når jeg leste dette. Jeg hadde ikke greid å fungere etterpå hadde det vært sånn for min hund :cry:

________________________________________________________

Så lenge det er en person som har erfaring med avliving av dyr, har slaktepistol eller annet våpen, så er i enkelte tilfeller det å skyte dyret i naturen, det beste!

Men for all del, har ikke hunden noe problemer med å gå til vetrinær, så er det jo bare et pluss, da får den sovne inn der uten stress og mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må se i forhold til hunden.

Ser for meg å dra til vetten med katten våres når den tid er der (måtte det være mange mange år til)

Han er livredd, hyler og gråter i buret og nesten tisser og bæsjer på seg.

Da måtte det vært mye bedre å være hjemme/på tur å vær elykkelig når døden intreffer?

Jeg mener det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange som har avlivet hunden selv med skytevåpen. Jeg syns det må være opp til de som gjør det. kan ikke være spesiellt lett for dem heller! Hundene er i sitt hjemmemiljø og aner fred og ingen fare. Mange hunder kan bli stresset av å dra til dyrlegen. Men jeg ville IKKE ha skutt noen av mine dyr. Verken selv eller av andre. Da ville jeg heller fått dyrlegen hjem, og gitt hunden sprøyta hjemme hvis mulighet. Eller dratt til dyrlegen. Men jeg dømmer ikke dem som velger å gjøre det selv, så lenge de gjør det på den beste måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det en grunn til at dette ikke er lov.

For det andre er dette manges beste venn og den næreste.

Det er mye bedre å ordne med dyrlege hjem, noe mange benytter seg av.

da går det kjapt å hunden dør med en gang.

Selv den beste skytter kan bomme og hva skjer da???

Syns dette er helt bak mål jeg da, det gjelder hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lov da.. er det ikke det? Det er veldig vanlig i jaktmiljøet i allefall.. Du lar jo ikke hunden løpe avgårde mens du prøver å sikte; du holder den for eksempel rolig inntil deg mens du bruker en avlivningspistol eller eventelt annet skyteredskap.. Da bommer du ikke (men du skal jo såklart kunne skyte). Og hva med alled e gangene (for det skjer OFTE) at hundene ikke sovner av sprøyten, så du må stikke tre, fire ganger før hunden sovener.. Og først DA kan du sette avlivningssprøyta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskrifter for avlivning av hund og katt..

"§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen

- som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro.

Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

http://lovdata.no/for/sf/ld/td-19981011-0991-0.html#2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller fått vetrinæren til å komme hjem til meg..

Men en ting vi snakker om på valpekurset, er at det er lurt å ta med hunden din til vetrinæren når den er valp/unghund, bare sitte der, så den blir vant til luktene, lydene osv.. Da blir ikke hunden lengre redd, usikker når den skal dit, er jo kjekt å ha en hund som er vant til å dra dit, sånn at den slipper å være nervøs hver gang den skal ha en vaksine eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J, jeg er helt enig med deg aussie! Det er klart, jeg ville jo helst dratt til veterinær, men gordon setteren vår er jo omplasseringshund, og da er det litt værre..

EDIT: fornadret på startinnlegget, da jeg så jeg hadde skrevet litt feil.. Han trengte ikke flere sprøyter for å sovne, han brukte bare lang tid..

(Adrenalinet hos en stresset hund gjør at mange av de til og med bruker en god stund på å sovne inn..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har iallefall ikke vært lov før, men uansett så syns jeg dette høres helt grusomt ut.

Jeg vet også at det er menge som gjør dette.

Det som er skummelt ved dette er jo at vanlige hundeeiere skyter hunden sin selv fordi det er lov.

Folk som ikke har peil mener jeg. [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke har peil, så har dem heller ikke lisens til å ha hagle eller andre skytevåpen. Og da har dem heller ikke lov til skyte selv.

Jeg synes det er helt greit at folk gjør dette. Mange hunder har fått dårlig erfaringer med dyrlege i ung alder og da vil man ikke påføre hunden den redselen når det er hundens siste time.

Selv ville jeg fått veterinæren hjem til meg, satt sove-sprøyte og latt henne leke rundt og apportere til hun sovnet. Så skulle hun fått siste sprøyta (overdose insulin om jeg ikke tar helt feil) og sovnet lykkelig inn med en fugl i munnen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helst fått dyrlegen hjem til meg, og satt sprøyte. Men synes også å skyte er en grei måte, hvis det gjøres riktig. Vi har selv skutt en av kattene hjemme, fordi den ble påkjørt og ikke kunne berges. Synes da det er mye bedre enn å la den ligge å pines.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jeg som hadde den tolleren og det var visst et troll som la ut tråden allikevel,men jeg synes det er en viktig diskusjon uansett..

Det går ikke alltid smertefritt hos dyrlegen,og hunder med ekstremt angst slik min hadde,bør ikke måtte være på det stedet de frykter mest når de dør.

Det er ikke alltid man kan forebygge sånt selv om man har de fra valpestadiet.Hunden min var livredd alle bortsett fra meg pga smerter og dårlige nerver :cry:

Men jeg synes det er viktig for andre og å tenke igjennom hva man vil skal være hundens siste opplevelse her i livet..

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder å jaktfolk har jo en tradisjon med at hunden tar stand på vidda som det siste den gjør... Synes det er en fin tradisjon... (fin i den rette betydning så klart.)

Men familiehunder å andre brukshunder er jo det beste å få hjem vetrenæren...

Håper dette blir leeeenge til... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :cry: Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man får jo aldri lisens på våpen av politiet så sant man ikke har skyttererfaring, dvs jegerprøve eller skytterkurs - dermed er jo de som skyter folk som KAN skyte!

Og spesielt jegere.. Fuglejegere er sinnsykt dyktige som klarer å treffe ei ringdue laaaangt vekk i fart, tror ikke de har noe problem med å treffe en hund som står stille noen meter unna i stand :cry:

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :( Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man alltids vil finne de som er dumme i huet og går ut med salongrifla de har stående på soverommet..

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo!! Salongrifle er standard 22 kaliber, så de kan du fint skyte på 20 meters hold! Det ermye bedre og sikkert enn å skyte med hagle, som er haggel.

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...