Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden v.s veterinærbesøk


Aya

Recommended Posts

Skrevet

-den siste turen.

Det går en diskusjon på canis nå, hvor en mann ville avlive hunden sin, da med hagle/rifle og lurte på hvorvidt det var lov til å grave ned hunden etter den var død.. Store reaksjoner såklart, og han fikk meldinger som "makaber" o.l. Det var myyye bedre å dra hunden med til veterinær, og gi den sprøyter der.

Jeg må si jeg ble litt sjokkert- over canis folket. Å avlive en hund med f.eks avlivningspistol, eventuelt annet skytevåpen kan være minst like humant som å dra hunden med til veterinær. Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Såklart dette ikke passer for alle.. Noen har hunder som synes dte ergøy å dra til dyrlegen, noen kunne aldri tenke seg å SKYTE hunden (selv om man fikk en annen til å gjøre det).. Men for MIN hund hadde det vært så mye bedre..

Et annet eksempel er en jeg leste om på canis.. Hun hadde en hund som HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han brukte lang tid på å sovne, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa at hadde hun vært en god skytter med stødige nerver, hadde hun sannsynligvis heller skutt han selv..

Hva mener dere?

Skrevet

Jeg hadde fått veterinæren til å komme hjem til meg.

Også avlive den på den måten.

Ikke ett skudd i hodet, eller dra den med meg til veterinæren.

Heller veterinæren komme hjem til meg, også sovner hunden inn i vandte omgivelser.

Skrevet

Jeg mener at hvis hunden absolutt ikke har det godt når den må til vetrinæren, så er det mye bedre å skyte den en plass der den har det topp, storkoser seg.

Jeg synes dine eksempler var kjempebra:

Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Hun ville jeg gjort det beste for, å fått noe til å skyte henne i skogen, der hun virkelig føler seg hjemme, storkoser seg, og dør lykkelig!

Et annet eksempel er en på Canis som hadde en toller som het Pan. Han HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han fikk tre/fire sprøyter før han sovnet, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa selv at hun mye heller ville leid inn en profesjonell jeger til å gjøre denne jobben..

Jeg får helt vondt inni meg når jeg leste dette. Jeg hadde ikke greid å fungere etterpå hadde det vært sånn for min hund :cry:

________________________________________________________

Så lenge det er en person som har erfaring med avliving av dyr, har slaktepistol eller annet våpen, så er i enkelte tilfeller det å skyte dyret i naturen, det beste!

Men for all del, har ikke hunden noe problemer med å gå til vetrinær, så er det jo bare et pluss, da får den sovne inn der uten stress og mas.

Skrevet

En må se i forhold til hunden.

Ser for meg å dra til vetten med katten våres når den tid er der (måtte det være mange mange år til)

Han er livredd, hyler og gråter i buret og nesten tisser og bæsjer på seg.

Da måtte det vært mye bedre å være hjemme/på tur å vær elykkelig når døden intreffer?

Jeg mener det...

Skrevet

Jeg vet om mange som har avlivet hunden selv med skytevåpen. Jeg syns det må være opp til de som gjør det. kan ikke være spesiellt lett for dem heller! Hundene er i sitt hjemmemiljø og aner fred og ingen fare. Mange hunder kan bli stresset av å dra til dyrlegen. Men jeg ville IKKE ha skutt noen av mine dyr. Verken selv eller av andre. Da ville jeg heller fått dyrlegen hjem, og gitt hunden sprøyta hjemme hvis mulighet. Eller dratt til dyrlegen. Men jeg dømmer ikke dem som velger å gjøre det selv, så lenge de gjør det på den beste måten.

Skrevet

Dersom jeg hadde hund som ikke likte klinikken, hadde jeg fått en PROFESJONELL til å komme hjem til meg og avlive enten med sprøyte eller annet..

Skrevet

For det første så er det en grunn til at dette ikke er lov.

For det andre er dette manges beste venn og den næreste.

Det er mye bedre å ordne med dyrlege hjem, noe mange benytter seg av.

da går det kjapt å hunden dør med en gang.

Selv den beste skytter kan bomme og hva skjer da???

Syns dette er helt bak mål jeg da, det gjelder hester.

Skrevet

Det er jo lov da.. er det ikke det? Det er veldig vanlig i jaktmiljøet i allefall.. Du lar jo ikke hunden løpe avgårde mens du prøver å sikte; du holder den for eksempel rolig inntil deg mens du bruker en avlivningspistol eller eventelt annet skyteredskap.. Da bommer du ikke (men du skal jo såklart kunne skyte). Og hva med alled e gangene (for det skjer OFTE) at hundene ikke sovner av sprøyten, så du må stikke tre, fire ganger før hunden sovener.. Og først DA kan du sette avlivningssprøyta.

Skrevet

Forskrifter for avlivning av hund og katt..

"§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen

- som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro.

Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

http://lovdata.no/for/sf/ld/td-19981011-0991-0.html#2

Skrevet

Jeg hadde heller fått vetrinæren til å komme hjem til meg..

Men en ting vi snakker om på valpekurset, er at det er lurt å ta med hunden din til vetrinæren når den er valp/unghund, bare sitte der, så den blir vant til luktene, lydene osv.. Da blir ikke hunden lengre redd, usikker når den skal dit, er jo kjekt å ha en hund som er vant til å dra dit, sånn at den slipper å være nervøs hver gang den skal ha en vaksine eller noe annet.

Skrevet

J, jeg er helt enig med deg aussie! Det er klart, jeg ville jo helst dratt til veterinær, men gordon setteren vår er jo omplasseringshund, og da er det litt værre..

EDIT: fornadret på startinnlegget, da jeg så jeg hadde skrevet litt feil.. Han trengte ikke flere sprøyter for å sovne, han brukte bare lang tid..

(Adrenalinet hos en stresset hund gjør at mange av de til og med bruker en god stund på å sovne inn..)

Skrevet

Det har iallefall ikke vært lov før, men uansett så syns jeg dette høres helt grusomt ut.

Jeg vet også at det er menge som gjør dette.

Det som er skummelt ved dette er jo at vanlige hundeeiere skyter hunden sin selv fordi det er lov.

Folk som ikke har peil mener jeg. [-X

Skrevet

Så lenge ikke hunden lider, så kan folk avlive de hvordan de vil for min del. Jeg ville heller fått vetrinæren hjem til meg om ikke bikkja likte dyrlegen, enn å skyte den.

Skrevet

Hvis de ikke har peil, så har dem heller ikke lisens til å ha hagle eller andre skytevåpen. Og da har dem heller ikke lov til skyte selv.

Jeg synes det er helt greit at folk gjør dette. Mange hunder har fått dårlig erfaringer med dyrlege i ung alder og da vil man ikke påføre hunden den redselen når det er hundens siste time.

Selv ville jeg fått veterinæren hjem til meg, satt sove-sprøyte og latt henne leke rundt og apportere til hun sovnet. Så skulle hun fått siste sprøyta (overdose insulin om jeg ikke tar helt feil) og sovnet lykkelig inn med en fugl i munnen!

Skrevet

Jeg ville helst fått dyrlegen hjem til meg, og satt sprøyte. Men synes også å skyte er en grei måte, hvis det gjøres riktig. Vi har selv skutt en av kattene hjemme, fordi den ble påkjørt og ikke kunne berges. Synes da det er mye bedre enn å la den ligge å pines.

Skrevet

Så længe det bliver gjort ordentligt ser jeg heller ikke noe problem i selv å aflive et dyr... men selv havde jeg nok foretrukket å få vetten hjem til meg å gi en sprøyte, om min hund var bange for dyrlægen og skulle aflives.

Skrevet

Nå var det jeg som hadde den tolleren og det var visst et troll som la ut tråden allikevel,men jeg synes det er en viktig diskusjon uansett..

Det går ikke alltid smertefritt hos dyrlegen,og hunder med ekstremt angst slik min hadde,bør ikke måtte være på det stedet de frykter mest når de dør.

Det er ikke alltid man kan forebygge sånt selv om man har de fra valpestadiet.Hunden min var livredd alle bortsett fra meg pga smerter og dårlige nerver :cry:

Men jeg synes det er viktig for andre og å tenke igjennom hva man vil skal være hundens siste opplevelse her i livet..

Mvh Annette

Skrevet

Jakthunder å jaktfolk har jo en tradisjon med at hunden tar stand på vidda som det siste den gjør... Synes det er en fin tradisjon... (fin i den rette betydning så klart.)

Men familiehunder å andre brukshunder er jo det beste å få hjem vetrenæren...

Håper dette blir leeeenge til... :cry:

Skrevet

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :cry: Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Skrevet

Men man får jo aldri lisens på våpen av politiet så sant man ikke har skyttererfaring, dvs jegerprøve eller skytterkurs - dermed er jo de som skyter folk som KAN skyte!

Og spesielt jegere.. Fuglejegere er sinnsykt dyktige som klarer å treffe ei ringdue laaaangt vekk i fart, tror ikke de har noe problem med å treffe en hund som står stille noen meter unna i stand :cry:

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :( Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Skrevet

Jepp, det var det jeg prøvde å få frem :( At de som bestemmer seg for å gjøre det (som oftest) har peiling :cry:

Selv om man alltids vil finne de som er dumme i huet og går ut med salongrifla de har stående på soverommet..

Skrevet

Selv om man alltids vil finne de som er dumme i huet og går ut med salongrifla de har stående på soverommet..

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Skrevet

Hallo!! Salongrifle er standard 22 kaliber, så de kan du fint skyte på 20 meters hold! Det ermye bedre og sikkert enn å skyte med hagle, som er haggel.

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...