Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden v.s veterinærbesøk


Aya

Recommended Posts

-den siste turen.

Det går en diskusjon på canis nå, hvor en mann ville avlive hunden sin, da med hagle/rifle og lurte på hvorvidt det var lov til å grave ned hunden etter den var død.. Store reaksjoner såklart, og han fikk meldinger som "makaber" o.l. Det var myyye bedre å dra hunden med til veterinær, og gi den sprøyter der.

Jeg må si jeg ble litt sjokkert- over canis folket. Å avlive en hund med f.eks avlivningspistol, eventuelt annet skytevåpen kan være minst like humant som å dra hunden med til veterinær. Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Såklart dette ikke passer for alle.. Noen har hunder som synes dte ergøy å dra til dyrlegen, noen kunne aldri tenke seg å SKYTE hunden (selv om man fikk en annen til å gjøre det).. Men for MIN hund hadde det vært så mye bedre..

Et annet eksempel er en jeg leste om på canis.. Hun hadde en hund som HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han brukte lang tid på å sovne, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa at hadde hun vært en god skytter med stødige nerver, hadde hun sannsynligvis heller skutt han selv..

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fått veterinæren til å komme hjem til meg.

Også avlive den på den måten.

Ikke ett skudd i hodet, eller dra den med meg til veterinæren.

Heller veterinæren komme hjem til meg, også sovner hunden inn i vandte omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at hvis hunden absolutt ikke har det godt når den må til vetrinæren, så er det mye bedre å skyte den en plass der den har det topp, storkoser seg.

Jeg synes dine eksempler var kjempebra:

Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Hun ville jeg gjort det beste for, å fått noe til å skyte henne i skogen, der hun virkelig føler seg hjemme, storkoser seg, og dør lykkelig!

Et annet eksempel er en på Canis som hadde en toller som het Pan. Han HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han fikk tre/fire sprøyter før han sovnet, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa selv at hun mye heller ville leid inn en profesjonell jeger til å gjøre denne jobben..

Jeg får helt vondt inni meg når jeg leste dette. Jeg hadde ikke greid å fungere etterpå hadde det vært sånn for min hund :cry:

________________________________________________________

Så lenge det er en person som har erfaring med avliving av dyr, har slaktepistol eller annet våpen, så er i enkelte tilfeller det å skyte dyret i naturen, det beste!

Men for all del, har ikke hunden noe problemer med å gå til vetrinær, så er det jo bare et pluss, da får den sovne inn der uten stress og mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må se i forhold til hunden.

Ser for meg å dra til vetten med katten våres når den tid er der (måtte det være mange mange år til)

Han er livredd, hyler og gråter i buret og nesten tisser og bæsjer på seg.

Da måtte det vært mye bedre å være hjemme/på tur å vær elykkelig når døden intreffer?

Jeg mener det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange som har avlivet hunden selv med skytevåpen. Jeg syns det må være opp til de som gjør det. kan ikke være spesiellt lett for dem heller! Hundene er i sitt hjemmemiljø og aner fred og ingen fare. Mange hunder kan bli stresset av å dra til dyrlegen. Men jeg ville IKKE ha skutt noen av mine dyr. Verken selv eller av andre. Da ville jeg heller fått dyrlegen hjem, og gitt hunden sprøyta hjemme hvis mulighet. Eller dratt til dyrlegen. Men jeg dømmer ikke dem som velger å gjøre det selv, så lenge de gjør det på den beste måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det en grunn til at dette ikke er lov.

For det andre er dette manges beste venn og den næreste.

Det er mye bedre å ordne med dyrlege hjem, noe mange benytter seg av.

da går det kjapt å hunden dør med en gang.

Selv den beste skytter kan bomme og hva skjer da???

Syns dette er helt bak mål jeg da, det gjelder hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lov da.. er det ikke det? Det er veldig vanlig i jaktmiljøet i allefall.. Du lar jo ikke hunden løpe avgårde mens du prøver å sikte; du holder den for eksempel rolig inntil deg mens du bruker en avlivningspistol eller eventelt annet skyteredskap.. Da bommer du ikke (men du skal jo såklart kunne skyte). Og hva med alled e gangene (for det skjer OFTE) at hundene ikke sovner av sprøyten, så du må stikke tre, fire ganger før hunden sovener.. Og først DA kan du sette avlivningssprøyta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskrifter for avlivning av hund og katt..

"§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen

- som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro.

Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

http://lovdata.no/for/sf/ld/td-19981011-0991-0.html#2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller fått vetrinæren til å komme hjem til meg..

Men en ting vi snakker om på valpekurset, er at det er lurt å ta med hunden din til vetrinæren når den er valp/unghund, bare sitte der, så den blir vant til luktene, lydene osv.. Da blir ikke hunden lengre redd, usikker når den skal dit, er jo kjekt å ha en hund som er vant til å dra dit, sånn at den slipper å være nervøs hver gang den skal ha en vaksine eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J, jeg er helt enig med deg aussie! Det er klart, jeg ville jo helst dratt til veterinær, men gordon setteren vår er jo omplasseringshund, og da er det litt værre..

EDIT: fornadret på startinnlegget, da jeg så jeg hadde skrevet litt feil.. Han trengte ikke flere sprøyter for å sovne, han brukte bare lang tid..

(Adrenalinet hos en stresset hund gjør at mange av de til og med bruker en god stund på å sovne inn..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har iallefall ikke vært lov før, men uansett så syns jeg dette høres helt grusomt ut.

Jeg vet også at det er menge som gjør dette.

Det som er skummelt ved dette er jo at vanlige hundeeiere skyter hunden sin selv fordi det er lov.

Folk som ikke har peil mener jeg. [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke har peil, så har dem heller ikke lisens til å ha hagle eller andre skytevåpen. Og da har dem heller ikke lov til skyte selv.

Jeg synes det er helt greit at folk gjør dette. Mange hunder har fått dårlig erfaringer med dyrlege i ung alder og da vil man ikke påføre hunden den redselen når det er hundens siste time.

Selv ville jeg fått veterinæren hjem til meg, satt sove-sprøyte og latt henne leke rundt og apportere til hun sovnet. Så skulle hun fått siste sprøyta (overdose insulin om jeg ikke tar helt feil) og sovnet lykkelig inn med en fugl i munnen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helst fått dyrlegen hjem til meg, og satt sprøyte. Men synes også å skyte er en grei måte, hvis det gjøres riktig. Vi har selv skutt en av kattene hjemme, fordi den ble påkjørt og ikke kunne berges. Synes da det er mye bedre enn å la den ligge å pines.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jeg som hadde den tolleren og det var visst et troll som la ut tråden allikevel,men jeg synes det er en viktig diskusjon uansett..

Det går ikke alltid smertefritt hos dyrlegen,og hunder med ekstremt angst slik min hadde,bør ikke måtte være på det stedet de frykter mest når de dør.

Det er ikke alltid man kan forebygge sånt selv om man har de fra valpestadiet.Hunden min var livredd alle bortsett fra meg pga smerter og dårlige nerver :cry:

Men jeg synes det er viktig for andre og å tenke igjennom hva man vil skal være hundens siste opplevelse her i livet..

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder å jaktfolk har jo en tradisjon med at hunden tar stand på vidda som det siste den gjør... Synes det er en fin tradisjon... (fin i den rette betydning så klart.)

Men familiehunder å andre brukshunder er jo det beste å få hjem vetrenæren...

Håper dette blir leeeenge til... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :cry: Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man får jo aldri lisens på våpen av politiet så sant man ikke har skyttererfaring, dvs jegerprøve eller skytterkurs - dermed er jo de som skyter folk som KAN skyte!

Og spesielt jegere.. Fuglejegere er sinnsykt dyktige som klarer å treffe ei ringdue laaaangt vekk i fart, tror ikke de har noe problem med å treffe en hund som står stille noen meter unna i stand :cry:

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :( Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man alltids vil finne de som er dumme i huet og går ut med salongrifla de har stående på soverommet..

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo!! Salongrifle er standard 22 kaliber, så de kan du fint skyte på 20 meters hold! Det ermye bedre og sikkert enn å skyte med hagle, som er haggel.

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...