Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden v.s veterinærbesøk


Aya

Recommended Posts

-den siste turen.

Det går en diskusjon på canis nå, hvor en mann ville avlive hunden sin, da med hagle/rifle og lurte på hvorvidt det var lov til å grave ned hunden etter den var død.. Store reaksjoner såklart, og han fikk meldinger som "makaber" o.l. Det var myyye bedre å dra hunden med til veterinær, og gi den sprøyter der.

Jeg må si jeg ble litt sjokkert- over canis folket. Å avlive en hund med f.eks avlivningspistol, eventuelt annet skytevåpen kan være minst like humant som å dra hunden med til veterinær. Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Såklart dette ikke passer for alle.. Noen har hunder som synes dte ergøy å dra til dyrlegen, noen kunne aldri tenke seg å SKYTE hunden (selv om man fikk en annen til å gjøre det).. Men for MIN hund hadde det vært så mye bedre..

Et annet eksempel er en jeg leste om på canis.. Hun hadde en hund som HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han brukte lang tid på å sovne, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa at hadde hun vært en god skytter med stødige nerver, hadde hun sannsynligvis heller skutt han selv..

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fått veterinæren til å komme hjem til meg.

Også avlive den på den måten.

Ikke ett skudd i hodet, eller dra den med meg til veterinæren.

Heller veterinæren komme hjem til meg, også sovner hunden inn i vandte omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at hvis hunden absolutt ikke har det godt når den må til vetrinæren, så er det mye bedre å skyte den en plass der den har det topp, storkoser seg.

Jeg synes dine eksempler var kjempebra:

Ta Gordon setteren vår som eksempel. Hun blir stressa og redd hos veterinær, kaver seg opp og har det rett og slett ikke særlig bra. Når hun er i skogen er hun rolig og harmonisk, lykkelig og sitrende over å få være ute.. Akkurat i det hun ser en fugl, og stivner, får hun et skudd i nakken/hodet. Hun dør lykkelig, i sitt rette element.

Hun ville jeg gjort det beste for, å fått noe til å skyte henne i skogen, der hun virkelig føler seg hjemme, storkoser seg, og dør lykkelig!

Et annet eksempel er en på Canis som hadde en toller som het Pan. Han HATET å være hos veterinær, var livredd og kjempestressa. Den siste turen deres ble tung.. Han fikk tre/fire sprøyter før han sovnet, og han ulte i søvne, som han gjorde hver gang han hadde mareritt. Det var ikke et okei minne å ha om de siste øyeblikkene med hunden sin! Hun sa selv at hun mye heller ville leid inn en profesjonell jeger til å gjøre denne jobben..

Jeg får helt vondt inni meg når jeg leste dette. Jeg hadde ikke greid å fungere etterpå hadde det vært sånn for min hund :cry:

________________________________________________________

Så lenge det er en person som har erfaring med avliving av dyr, har slaktepistol eller annet våpen, så er i enkelte tilfeller det å skyte dyret i naturen, det beste!

Men for all del, har ikke hunden noe problemer med å gå til vetrinær, så er det jo bare et pluss, da får den sovne inn der uten stress og mas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må se i forhold til hunden.

Ser for meg å dra til vetten med katten våres når den tid er der (måtte det være mange mange år til)

Han er livredd, hyler og gråter i buret og nesten tisser og bæsjer på seg.

Da måtte det vært mye bedre å være hjemme/på tur å vær elykkelig når døden intreffer?

Jeg mener det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om mange som har avlivet hunden selv med skytevåpen. Jeg syns det må være opp til de som gjør det. kan ikke være spesiellt lett for dem heller! Hundene er i sitt hjemmemiljø og aner fred og ingen fare. Mange hunder kan bli stresset av å dra til dyrlegen. Men jeg ville IKKE ha skutt noen av mine dyr. Verken selv eller av andre. Da ville jeg heller fått dyrlegen hjem, og gitt hunden sprøyta hjemme hvis mulighet. Eller dratt til dyrlegen. Men jeg dømmer ikke dem som velger å gjøre det selv, så lenge de gjør det på den beste måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så er det en grunn til at dette ikke er lov.

For det andre er dette manges beste venn og den næreste.

Det er mye bedre å ordne med dyrlege hjem, noe mange benytter seg av.

da går det kjapt å hunden dør med en gang.

Selv den beste skytter kan bomme og hva skjer da???

Syns dette er helt bak mål jeg da, det gjelder hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo lov da.. er det ikke det? Det er veldig vanlig i jaktmiljøet i allefall.. Du lar jo ikke hunden løpe avgårde mens du prøver å sikte; du holder den for eksempel rolig inntil deg mens du bruker en avlivningspistol eller eventelt annet skyteredskap.. Da bommer du ikke (men du skal jo såklart kunne skyte). Og hva med alled e gangene (for det skjer OFTE) at hundene ikke sovner av sprøyten, så du må stikke tre, fire ganger før hunden sovener.. Og først DA kan du sette avlivningssprøyta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskrifter for avlivning av hund og katt..

"§ 2. Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen

- som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro.

Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

http://lovdata.no/for/sf/ld/td-19981011-0991-0.html#2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller fått vetrinæren til å komme hjem til meg..

Men en ting vi snakker om på valpekurset, er at det er lurt å ta med hunden din til vetrinæren når den er valp/unghund, bare sitte der, så den blir vant til luktene, lydene osv.. Da blir ikke hunden lengre redd, usikker når den skal dit, er jo kjekt å ha en hund som er vant til å dra dit, sånn at den slipper å være nervøs hver gang den skal ha en vaksine eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J, jeg er helt enig med deg aussie! Det er klart, jeg ville jo helst dratt til veterinær, men gordon setteren vår er jo omplasseringshund, og da er det litt værre..

EDIT: fornadret på startinnlegget, da jeg så jeg hadde skrevet litt feil.. Han trengte ikke flere sprøyter for å sovne, han brukte bare lang tid..

(Adrenalinet hos en stresset hund gjør at mange av de til og med bruker en god stund på å sovne inn..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har iallefall ikke vært lov før, men uansett så syns jeg dette høres helt grusomt ut.

Jeg vet også at det er menge som gjør dette.

Det som er skummelt ved dette er jo at vanlige hundeeiere skyter hunden sin selv fordi det er lov.

Folk som ikke har peil mener jeg. [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de ikke har peil, så har dem heller ikke lisens til å ha hagle eller andre skytevåpen. Og da har dem heller ikke lov til skyte selv.

Jeg synes det er helt greit at folk gjør dette. Mange hunder har fått dårlig erfaringer med dyrlege i ung alder og da vil man ikke påføre hunden den redselen når det er hundens siste time.

Selv ville jeg fått veterinæren hjem til meg, satt sove-sprøyte og latt henne leke rundt og apportere til hun sovnet. Så skulle hun fått siste sprøyta (overdose insulin om jeg ikke tar helt feil) og sovnet lykkelig inn med en fugl i munnen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helst fått dyrlegen hjem til meg, og satt sprøyte. Men synes også å skyte er en grei måte, hvis det gjøres riktig. Vi har selv skutt en av kattene hjemme, fordi den ble påkjørt og ikke kunne berges. Synes da det er mye bedre enn å la den ligge å pines.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jeg som hadde den tolleren og det var visst et troll som la ut tråden allikevel,men jeg synes det er en viktig diskusjon uansett..

Det går ikke alltid smertefritt hos dyrlegen,og hunder med ekstremt angst slik min hadde,bør ikke måtte være på det stedet de frykter mest når de dør.

Det er ikke alltid man kan forebygge sånt selv om man har de fra valpestadiet.Hunden min var livredd alle bortsett fra meg pga smerter og dårlige nerver :cry:

Men jeg synes det er viktig for andre og å tenke igjennom hva man vil skal være hundens siste opplevelse her i livet..

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder å jaktfolk har jo en tradisjon med at hunden tar stand på vidda som det siste den gjør... Synes det er en fin tradisjon... (fin i den rette betydning så klart.)

Men familiehunder å andre brukshunder er jo det beste å få hjem vetrenæren...

Håper dette blir leeeenge til... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :cry: Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man får jo aldri lisens på våpen av politiet så sant man ikke har skyttererfaring, dvs jegerprøve eller skytterkurs - dermed er jo de som skyter folk som KAN skyte!

Og spesielt jegere.. Fuglejegere er sinnsykt dyktige som klarer å treffe ei ringdue laaaangt vekk i fart, tror ikke de har noe problem med å treffe en hund som står stille noen meter unna i stand :cry:

Ja - KAN man skyte og er jeger, så er det vel greit om man gjør det sånn. Så lenge hunden som sagt ikke lider, noe jeg tviler på at erfarne jegerfolk vil la hunden sin gjøre.

Og så er jeg enig i det med at dersom hunden er livredd veterinær, er det jo ikke noe stort problem med å få dyrlegen hjem :( Så kan den dø relativt rolig, ikke i panikk og redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om man alltids vil finne de som er dumme i huet og går ut med salongrifla de har stående på soverommet..

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo!! Salongrifle er standard 22 kaliber, så de kan du fint skyte på 20 meters hold! Det ermye bedre og sikkert enn å skyte med hagle, som er haggel.

jah, DA er man Utolig DUM..!!! :cry:

Kan ikke tro at noen tar hunden med det..

Tror jeg har hørt om katter som er forsøkt med salong... Tror ikke de døde før dustene trampet på dem, men husker ikke historien lengre, er leeenge siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...