Jump to content
Hundesonen.no

Minstejenta vår


Marianne&Bianca

Recommended Posts

Har noen av dere hatt kull med en liten og svak??

Lille Melodi vil ikke spise, hiver etter pusten og går ikke opp i vekt.

Ved fødsel veide hun 170 gram.

På søndag veide hun 218 gram.

Igår veide hun 215 gram og idag veier hun 213 gram.

Begynte med tilleggsfor igår kveld - hun setter så mye av melken i halsen og resultater har det enda ikke blitt, men de kommer kanskje siden?

Hun er sterk og har masse lyd og elsker å kose med mamma - hun er så varm og god.

Men Melodi er så liten. De andre 5 veier 350-400 gram.

Har noen tips eller erfaringer de vil dele med meg? Føler meg litt hjelpesløs ...

Link to comment
Share on other sites

Dra til veterinæren?

Joda, men vi har litt dårlige erfaringer med han og er redd han vil avlive jenta uten å undersøke henne først.

Vi har fått SMS av en annen vetrinær som sa vi skulle kjøpe den melken.

Lurer bare på hva dere har gjort med deres kull..

*dobbelpost, mod Anette*

Link to comment
Share on other sites

Så vidt jeg har lært, så fødes det ofte et svakt individ i tillegg til de andre i et kull (om det er snakk om fugler eller pattedyr osv). Rent "evolusjonsistisk"/ etologisk sett er denne svake ("runt" som det heter på engelsk) en slags forsikring for foreldrene. Hvis det er gode tider vil den leve opp, hvis det er dårlige tider vil den dø. Siden den er så liten koster det lite å produsere den, så hvis den dør er det ikke et like stort tap som med å miste noen av de andre. Lever den opp er det jo bare flott, og gir ekstra fitness til foreldrene.

Selv om jeg ikke har hatt noen kull eller er oppdretter, så virker det da logisk for meg å ta godt vare på den, og å prøve å få den til å leve opp. Men den er ikke like sterk som de andre, og blir valpene utsatt for noe, er det mest sannsynlig at det er den som evt vil dø. Hvis du mener den er så svak at den trenger dyrlegehjelp, ville jeg forsøkt å finne en annen dyrlege. Det finnes mange dyrleger nå for tiden, så selv om du bor i et grisgrendt strøk er det kanskje verdt å reise litt for å komme til en som dere stoler på. Ellers er jo en telefon stort sett gratis da..

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Når det gjelder tilleggsforing - så legg valpen i ene håndflaten med magen NED - holden så i oppreist stilling dvs. sånn at bakbena peker nedover - legg flasken i andre hånden og hold den så hånden former en trakt- putt smokken i munnen på valpen og hold slik at hånden din støtter hunder haken på valpen.

Da drukner den IKKE - og den blir stimulert til å suge.

Link to comment
Share on other sites

Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Emm, nå var det ikke akkurat det jeg mente. Jeg ville få valpen undersøkt før den måtte avlives. Jeg har vært forberedt på at hun måtte avlives, men ville ha en undersøkelse først i tilfellet noe kunne gjøres for å redde dyret. Flere jeg kjenner har dårlige erfaringer med veterinæren som vi bruker fordi han bor nærmest oss, derfor ville jeg høre om det var noe jeg kunne gjøre før vi dro til veterinær.

Heldigvis har vi funnet en dyreklinikk der alle var superkoselige og valpen ble grundig undersøkt.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...