Gå til innhold
Hundesonen.no

Minstejenta vår


Marianne&Bianca

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere hatt kull med en liten og svak??

Lille Melodi vil ikke spise, hiver etter pusten og går ikke opp i vekt.

Ved fødsel veide hun 170 gram.

På søndag veide hun 218 gram.

Igår veide hun 215 gram og idag veier hun 213 gram.

Begynte med tilleggsfor igår kveld - hun setter så mye av melken i halsen og resultater har det enda ikke blitt, men de kommer kanskje siden?

Hun er sterk og har masse lyd og elsker å kose med mamma - hun er så varm og god.

Men Melodi er så liten. De andre 5 veier 350-400 gram.

Har noen tips eller erfaringer de vil dele med meg? Føler meg litt hjelpesløs ...

Skrevet
Dra til veterinæren?

Joda, men vi har litt dårlige erfaringer med han og er redd han vil avlive jenta uten å undersøke henne først.

Vi har fått SMS av en annen vetrinær som sa vi skulle kjøpe den melken.

Lurer bare på hva dere har gjort med deres kull..

*dobbelpost, mod Anette*

Skrevet

Så vidt jeg har lært, så fødes det ofte et svakt individ i tillegg til de andre i et kull (om det er snakk om fugler eller pattedyr osv). Rent "evolusjonsistisk"/ etologisk sett er denne svake ("runt" som det heter på engelsk) en slags forsikring for foreldrene. Hvis det er gode tider vil den leve opp, hvis det er dårlige tider vil den dø. Siden den er så liten koster det lite å produsere den, så hvis den dør er det ikke et like stort tap som med å miste noen av de andre. Lever den opp er det jo bare flott, og gir ekstra fitness til foreldrene.

Selv om jeg ikke har hatt noen kull eller er oppdretter, så virker det da logisk for meg å ta godt vare på den, og å prøve å få den til å leve opp. Men den er ikke like sterk som de andre, og blir valpene utsatt for noe, er det mest sannsynlig at det er den som evt vil dø. Hvis du mener den er så svak at den trenger dyrlegehjelp, ville jeg forsøkt å finne en annen dyrlege. Det finnes mange dyrleger nå for tiden, så selv om du bor i et grisgrendt strøk er det kanskje verdt å reise litt for å komme til en som dere stoler på. Ellers er jo en telefon stort sett gratis da..

Skrevet

Nå kan ikke jeg mye om hunde avl.

Men med rotter, vet jeg at man må ta seg enormt god tid når man håndmater dem, for at ikke dem skal sette melken i halsen. Mulig dette gjelder for valper også?

Guest Belgerpia
Skrevet

Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Når det gjelder tilleggsforing - så legg valpen i ene håndflaten med magen NED - holden så i oppreist stilling dvs. sånn at bakbena peker nedover - legg flasken i andre hånden og hold den så hånden former en trakt- putt smokken i munnen på valpen og hold slik at hånden din støtter hunder haken på valpen.

Da drukner den IKKE - og den blir stimulert til å suge.

Skrevet
Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Emm, nå var det ikke akkurat det jeg mente. Jeg ville få valpen undersøkt før den måtte avlives. Jeg har vært forberedt på at hun måtte avlives, men ville ha en undersøkelse først i tilfellet noe kunne gjøres for å redde dyret. Flere jeg kjenner har dårlige erfaringer med veterinæren som vi bruker fordi han bor nærmest oss, derfor ville jeg høre om det var noe jeg kunne gjøre før vi dro til veterinær.

Heldigvis har vi funnet en dyreklinikk der alle var superkoselige og valpen ble grundig undersøkt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...