Gå til innhold
Hundesonen.no

Minstejenta vår


Marianne&Bianca

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere hatt kull med en liten og svak??

Lille Melodi vil ikke spise, hiver etter pusten og går ikke opp i vekt.

Ved fødsel veide hun 170 gram.

På søndag veide hun 218 gram.

Igår veide hun 215 gram og idag veier hun 213 gram.

Begynte med tilleggsfor igår kveld - hun setter så mye av melken i halsen og resultater har det enda ikke blitt, men de kommer kanskje siden?

Hun er sterk og har masse lyd og elsker å kose med mamma - hun er så varm og god.

Men Melodi er så liten. De andre 5 veier 350-400 gram.

Har noen tips eller erfaringer de vil dele med meg? Føler meg litt hjelpesløs ...

Skrevet
Dra til veterinæren?

Joda, men vi har litt dårlige erfaringer med han og er redd han vil avlive jenta uten å undersøke henne først.

Vi har fått SMS av en annen vetrinær som sa vi skulle kjøpe den melken.

Lurer bare på hva dere har gjort med deres kull..

*dobbelpost, mod Anette*

Skrevet

Så vidt jeg har lært, så fødes det ofte et svakt individ i tillegg til de andre i et kull (om det er snakk om fugler eller pattedyr osv). Rent "evolusjonsistisk"/ etologisk sett er denne svake ("runt" som det heter på engelsk) en slags forsikring for foreldrene. Hvis det er gode tider vil den leve opp, hvis det er dårlige tider vil den dø. Siden den er så liten koster det lite å produsere den, så hvis den dør er det ikke et like stort tap som med å miste noen av de andre. Lever den opp er det jo bare flott, og gir ekstra fitness til foreldrene.

Selv om jeg ikke har hatt noen kull eller er oppdretter, så virker det da logisk for meg å ta godt vare på den, og å prøve å få den til å leve opp. Men den er ikke like sterk som de andre, og blir valpene utsatt for noe, er det mest sannsynlig at det er den som evt vil dø. Hvis du mener den er så svak at den trenger dyrlegehjelp, ville jeg forsøkt å finne en annen dyrlege. Det finnes mange dyrleger nå for tiden, så selv om du bor i et grisgrendt strøk er det kanskje verdt å reise litt for å komme til en som dere stoler på. Ellers er jo en telefon stort sett gratis da..

Skrevet

Nå kan ikke jeg mye om hunde avl.

Men med rotter, vet jeg at man må ta seg enormt god tid når man håndmater dem, for at ikke dem skal sette melken i halsen. Mulig dette gjelder for valper også?

Guest Belgerpia
Skrevet

Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Når det gjelder tilleggsforing - så legg valpen i ene håndflaten med magen NED - holden så i oppreist stilling dvs. sånn at bakbena peker nedover - legg flasken i andre hånden og hold den så hånden former en trakt- putt smokken i munnen på valpen og hold slik at hånden din støtter hunder haken på valpen.

Da drukner den IKKE - og den blir stimulert til å suge.

Skrevet
Himmel og hav - om valpen er SYK så bør den avlives - og da blir det superteit å si du er redd de vil avlive. Kom deg til veterinær umiddelbart - det er uansvarlig å ikke få den undersøkt.

Emm, nå var det ikke akkurat det jeg mente. Jeg ville få valpen undersøkt før den måtte avlives. Jeg har vært forberedt på at hun måtte avlives, men ville ha en undersøkelse først i tilfellet noe kunne gjøres for å redde dyret. Flere jeg kjenner har dårlige erfaringer med veterinæren som vi bruker fordi han bor nærmest oss, derfor ville jeg høre om det var noe jeg kunne gjøre før vi dro til veterinær.

Heldigvis har vi funnet en dyreklinikk der alle var superkoselige og valpen ble grundig undersøkt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...