Gå til innhold
Hundesonen.no

St. Bernhard


PsychoLynx

Recommended Posts

en oppdretter har nylig sagt til sine valpekjøpere at det ikke er så farlig for en St.Bernhard å ha svak hd... Valpen de kjøpte er forhåndsrøntget (mellom 4 og 6 mnd gammel) og fått påvist svak hd. I følge valpekjøperne har også oppdretter sagt at moren har svak hd. Men at dette da ikke hadde noe å si på en rase som St. Bernhard.

Det var kun et problem på hunder som schæfern, som er så skrå i bakparten...

Altså.... Nå kan jeg VELDIG lite om raser som er større enn schæfern egentlig, men???? Finnes det noe som helst sannhet i dette? Eller er den oppdrettern en lurendreier, og valpekjøperne desverre lurt opp i stry?

Jeg spør, fordi jeg seriøst lurer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en oppdretter har nylig sagt til sine valpekjøpere at det ikke er så farlig for en St.Bernhard å ha svak hd... Valpen de kjøpte er forhåndsrøntget (mellom 4 og 6 mnd gammel) og fått påvist svak hd. I følge valpekjøperne har også oppdretter sagt at moren har svak hd. Men at dette da ikke hadde noe å si på en rase som St. Bernhard.

Det var kun et problem på hunder som schæfern, som er så skrå i bakparten...

Altså.... Nå kan jeg VELDIG lite om raser som er større enn schæfern egentlig, men???? Finnes det noe som helst sannhet i dette? Eller er den oppdrettern en lurendreier, og valpekjøperne desverre lurt opp i stry?

Jeg spør, fordi jeg seriøst lurer :ahappy:

Høres ut som reinspikka svada, fra en tulling som ALDRI burde hatt noen status som oppdretter i det hele tatt. Utsagn som dette er kun basert på personlig synsing, og sier meg mer om denne oppdretteren og hans/hennes holdninger til dyrevelferd og penger enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå må det ikke tas slik at jeg stiller meg bak det denne "oppdretteren" sier, MEN jeg vil heller ha en hund med Hd enn aa, spesielt på store raser. Dette fordi hunder (akkurat som hester) bærer 75% av vekten og belastningene med framparten. Men at det kun er schäfere som har problemer med hd er ett søkt argument.

Når det gjelder rasespesifikke problemer er vel aa og ocd ett langt større problem på den rasen enn hd-problematikk svjv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var omtrent dette her jeg tenkte også, men jeg ville ikke knuse gleden til de nye valpeeierne HELT med engang... KOmmer vel til å få det frem etterhvert som vi blir bedre kjent med dem.. Håper de kommer ned her så Bridie og lille store valpen kan leke etterhvert :ahappy:

De hadde også fått tydelig beskjed at hunden ikke måtte hoppe og sprette så mye før den var utvokst... Men, hoppe og sprette? Nei, selvfølgelig starter man ikke med agility med en 6 mnd gammel St. Bernhard valp, men den bør da tåle å få være VALP? Og hoppe og sprette som valper gjør?

Ser jo nå at det er avlet på HD D også i samme linjer så..

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må det ikke tas slik at jeg stiller meg bak det denne "oppdretteren" sier, MEN jeg vil heller ha en hund med Hd enn aa, spesielt på store raser. Dette fordi hunder (akkurat som hester) bærer 75% av vekten og belastningene med framparten. Men at det kun er schäfere som har problemer med hd er ett søkt argument.

Ja, AA og OCD er et stort problem hos rasen, og ofte fører til større smerter enn HD. Men det er jo allikevel ingen grunn til å dysse ned dette med HD'en, som også kan forvolde store smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må det ikke tas slik at jeg stiller meg bak det denne "oppdretteren" sier, MEN jeg vil heller ha en hund med Hd enn aa, spesielt på store raser. Dette fordi hunder (akkurat som hester) bærer 75% av vekten og belastningene med framparten. Men at det kun er schäfere som har problemer med hd er ett søkt argument.

Når det gjelder rasespesifikke problemer er vel aa og ocd ett langt større problem på den rasen enn hd-problematikk svjv.

Okei... Dette er litt av grunnen til at jeg spør også, for jeg aner nada om de større rasene når det kommer til sykdom osv. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ja, AA og OCD er et stort problem hos rasen, og ofte fører til større smerter enn HD. Men det er jo allikevel ingen grunn til å dysse ned dette med HD'en, som også kan forvolde store smerter.

Eh.. nei. Har jeg sagt det? Jeg bare poengterte at det er ofte et større problem for store hunder med "framparts-feil" enn "bakparts-feil". Har ikke prøvd å dysse noe som helst ned jeg, bare vet at OCD er ett omfattende problem på st.bernhard og at dette kanskje burde vektlegges mer hos oppdrettere av rasen. Sier ikke at det ikke er ett problem med hd, men at det er som regel mindre belastende for hunden enn ocd eller aa eller andre morsomme ledd/endostose problematikk, og da spesielt på hunder i den vektklassen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var omtrent dette her jeg tenkte også, men jeg ville ikke knuse gleden til de nye valpeeierne HELT med engang... KOmmer vel til å få det frem etterhvert som vi blir bedre kjent med dem.. Håper de kommer ned her så Bridie og lille store valpen kan leke etterhvert :ahappy:

De hadde også fått tydelig beskjed at hunden ikke måtte hoppe og sprette så mye før den var utvokst... Men, hoppe og sprette? Nei, selvfølgelig starter man ikke med agility med en 6 mnd gammel St. Bernhard valp, men den bør da tåle å få være VALP? Og hoppe og sprette som valper gjør?

Ser jo nå at det er avlet på HD D også i samme linjer så..

*Dobbelpost, mod Emilie*

St. bernhardshund har ikke en veldig pen HD- og AA-statistikk.

Det siste året er 17 korthår røntget bak, og 5 er fri. Ni har C, tre har D.

19 er røntget foran, 15 er fri, tre har C og en har E.

29 langhår er røntget bak, og 11 er fri. 11 har C, seks har D og en har E.

Framme er 26 røntget, 20 er fri, to har C, to har D og to har E.

Ser vi kun på tallene, ser det ut til at AA er et mindre problem på rasen enn HD - til tross for at jeg er helt enig med Gråtass i at på store raser bør en ta også hensyn til AA, pga vektbalansen og belastningspunktet.

Jeg kommer fra et rasemiljø hvor vi ikke avler på HD, hvis vi følger klubbens avlsregler. Og vi har krav til at avlsdyret pluss halvparten av dyrets søsken skal være fri. I et kull på fem skal altså tre være fri for HD. Er en kombinasjon gjort flere ganger, regnes alle disse dyrene som avlsdyrets søsken (en nylig endring i reglene, som jeg hilser velkommen).

På AA har vi lov til å parre svak mot fritt, og 35 prosent av avlsdyrets søsken skal være fritt. I praksis er det så og si ingen som avler på C.

Jeg sier dette, for å vise bakteppet for mine uttalelser.

Jeg synes det er uforståelig at en avler på HD i st. bernhardshund. Jeg har hørt begrunnelser om at det er umulig å finne avlsdyr som er fri, men det er "tross alt" cirka 1/3 som er fri. Likevel er det NORMALT å avle på HD, og ikke bare svake grader.

Utifra slik jeg kjenner rasen og miljøet, har det det siste tiåret blitt et større fokus på skjelettlidelser - st. bernhardshundklubben er for eksempel den ENESTE raseklubben i Norge som har bedt om at det skal være kjent AA-status på avlsdyrene før kull kan registreres, på lik linje med HD.

Men de har en lang vei å gå. De har ikke sjans til å følge så strenge regler som for eksempel min raseklubb (og etter mitt syn kunne vår klubb hatt enda strengere regler, da rasesnittet er bedre enn hva reglene krever), men det er forskjell på det og å mene at det ikke er mulig å avle på frie dyr. Reglene bør settes noe strengere enn rasegjennomsnittet, så en har noe å strekke seg mot, og etter et par generasjoner revurderes reglene og snittet, for å se om reglene kan strammes inn ytterligere.

Men, når enkelte oppdrettere sier rett ut at de prioriterer et vakkert eksteriør over HD, så er det en prioritering de får stå for. Og for all del, hunder kan leve fint med HD, men ikke nødvendigvis. Jeg ville ikke tatt sjansen med en st. bernhardshund.

Det hadde vært interessant å se en levealdersundersøkelse på rasen, og dødsårsaker. For de som stiller, er ikke fælt gamle.

Når det gjelder hopping og spretting, så har det også i bernermiljøet vært et råd om å styre valpens aktivitet, for eksempel bære i trapper lengst mulig. Ikke fordi trappen i seg selv er en trussel, men fordi ville valper ikke nødvendigvis går så pent, og det å jumpe ned en trapp kan være en unødvendig belastning på albuer. Men ja, bernervalper får leke, hoppe, sprette og være i aktivitet - på sine premisser. Det høres rart ut at en st. bernhardsvalp skal holdes i ro så lenge - hva med muskelbygging, rotorikk (?), sosialisering?

Hvis en hund får HD og/eller AA, vil jeg mene at god muskulator og jevn bevegelse er bedre enn fullstendig stillstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...