Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/besøkshund


Knøttene

Recommended Posts

Jeg har flere ganger tenkt at jeg har en hund som ville egnet som ypperlig som terapihund/besøkshund.

Han er liten, han røyter ikke, han er verden snilleste og mest tålmodige, og er generelt veldig glad i mennesker.

Nå har jeg fått enda en som om mulig synes folk er enda mer fantastisk!

Halen går som en trommestikke hver gang noen går forbi, og han deler ut nusser og susser i det vide og breie.

Det er vel en forskjell på terapihund og besøkshund, hvor første kategori går med på å assistere i fysioterapi osv. mens siste er mer sånn som bare kommer på besøk og folk kan hilse og kose.

Begge deler er forsåvidt interessant, men i første omgang tenkte jeg mest på å besøke barn på sykehus, gamlehjem osv.

Hvordan går man frem for sånt?

Noen her som har prøvd?

I USA har de jo egne organisasjoner for terapihunder, men jeg har ikke funnet noe lignende her.

Synes det er et kjempegodt tiltak, og det er merkelig at ikke vi har kommet lenger på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjennom mitt arbeid i helsevesnet tatt med meg kattene på besøk til et par sykehjem. Stor suksess. Jeg tenker også mye på dette med besøks- og terapidyr, faktisk er min drøm for fremtiden å en gang kunne kombinere mine to lidenskaper; sykepleie og dyr! Det eneste jeg kjenner til av slike tiltak er porsjekt eller grupper knyttet til ett bestemt sted e.l., som f.eks. kennel og hundekjøring på Tyrili i Folldalen (rusrehabilitering), gårder som er knytta til kommunen og har et opplegg via dem, eller private avtaler gjennom f.eks. en hundeeier som jobber i sykehjem og tar den med på tirsdager. MEN! Hva med å kontakte frivillighetssentralen der du er og foreslå å stille med terapi-/besøkshunder? Går an å gå turer med folk, komme på besøk med hunden osv. Helt supert at du vil bidra til andres glede gjennom dine egne hunder altså! Lykke til, håper du deler med oss hva det blir til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blitt noe stort i Norge enda. Men det er på vei. Jeg har planer om å få "godkjent" meg selv og bikkja gjennom antrozoologisk senter. Evt hvis vi venter et par år så jobber de med å få til en enda mere fylldig utdanning som er godkjent gjennom høyskolen i Ås.

http://www.antrozoologisenteret.no/

Ellers blir det jo å kontakte steder å høre om de kunne tenkte seg å få besøk av en pels i ny og ne bare for å få opp humøret og livskvaliteten til de som er der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som jobber på et sykehjem. De prøver å finne ulike måter å aktivisere beboerne på, og min venninne spurte meg om Isak ville komme på besøk. Hun har selv en labrador, men den blir litt stor og voldsom for beboerne. Har så langt hatt med Isak dit én gang. Kommer nok til å ta med Pablo etterhvert.

Du kan jo ta kontakt med et sykehjem eller en annen institusjon og høre om de har lyst på besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...