Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/besøkshund


Knøttene

Recommended Posts

Jeg har flere ganger tenkt at jeg har en hund som ville egnet som ypperlig som terapihund/besøkshund.

Han er liten, han røyter ikke, han er verden snilleste og mest tålmodige, og er generelt veldig glad i mennesker.

Nå har jeg fått enda en som om mulig synes folk er enda mer fantastisk!

Halen går som en trommestikke hver gang noen går forbi, og han deler ut nusser og susser i det vide og breie.

Det er vel en forskjell på terapihund og besøkshund, hvor første kategori går med på å assistere i fysioterapi osv. mens siste er mer sånn som bare kommer på besøk og folk kan hilse og kose.

Begge deler er forsåvidt interessant, men i første omgang tenkte jeg mest på å besøke barn på sykehus, gamlehjem osv.

Hvordan går man frem for sånt?

Noen her som har prøvd?

I USA har de jo egne organisasjoner for terapihunder, men jeg har ikke funnet noe lignende her.

Synes det er et kjempegodt tiltak, og det er merkelig at ikke vi har kommet lenger på det området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjennom mitt arbeid i helsevesnet tatt med meg kattene på besøk til et par sykehjem. Stor suksess. Jeg tenker også mye på dette med besøks- og terapidyr, faktisk er min drøm for fremtiden å en gang kunne kombinere mine to lidenskaper; sykepleie og dyr! Det eneste jeg kjenner til av slike tiltak er porsjekt eller grupper knyttet til ett bestemt sted e.l., som f.eks. kennel og hundekjøring på Tyrili i Folldalen (rusrehabilitering), gårder som er knytta til kommunen og har et opplegg via dem, eller private avtaler gjennom f.eks. en hundeeier som jobber i sykehjem og tar den med på tirsdager. MEN! Hva med å kontakte frivillighetssentralen der du er og foreslå å stille med terapi-/besøkshunder? Går an å gå turer med folk, komme på besøk med hunden osv. Helt supert at du vil bidra til andres glede gjennom dine egne hunder altså! Lykke til, håper du deler med oss hva det blir til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blitt noe stort i Norge enda. Men det er på vei. Jeg har planer om å få "godkjent" meg selv og bikkja gjennom antrozoologisk senter. Evt hvis vi venter et par år så jobber de med å få til en enda mere fylldig utdanning som er godkjent gjennom høyskolen i Ås.

http://www.antrozoologisenteret.no/

Ellers blir det jo å kontakte steder å høre om de kunne tenkte seg å få besøk av en pels i ny og ne bare for å få opp humøret og livskvaliteten til de som er der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som jobber på et sykehjem. De prøver å finne ulike måter å aktivisere beboerne på, og min venninne spurte meg om Isak ville komme på besøk. Hun har selv en labrador, men den blir litt stor og voldsom for beboerne. Har så langt hatt med Isak dit én gang. Kommer nok til å ta med Pablo etterhvert.

Du kan jo ta kontakt med et sykehjem eller en annen institusjon og høre om de har lyst på besøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...