Gå til innhold
Hundesonen.no

Eiere av døv hund?


Caligula

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen på dyresonen kunne fortelle meg litt om hvordan det er å ha en døv hund. Er det ufattelig krevende, lekende lett, eller sånn passe? Hva har dere måttet legge om forhold til et vanlig hundehold? Veldig takknemlig for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Boston Terrier ble døv pga alderdom,

i starten var det fryktelig leit og trist, men vi lærte fort å komunisere med hverandre med uttrykk og tegn.

Jeg lærte henne "tegnspråk" istede, heldigvis skjedde ikke dette før hun var 13 år så levde bare 2 år med en døv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ett program på animal planet en dag og en døv shäfher, og den var født døv!

Treneren av hunden fortalte av den ikke var noe vanskeligere og trene en døv hund som en annen hund, nesten lettere!

Hunden må følge nøye med deg hele tiden, for å se tegnene du gir han. Pluss han blir ikke forstyrret av andre lyder.

Når han var flink tok treneren tommelen opp, akkurat som vi skulle ha sagt 'flink bisk'

Han lærte seg at en flatt hånd betydde 'sitt' akkurat som vi lærer en vanlig hund ordet 'sitt' . også andre tegn som vi lærer dem ord :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn umiddelbart føler man seg sikkert veldig rosa innvendig, som tar til seg en døv hund som er akkurat så go` og snill og flink som alle andre hunder og som bør få en sjanse og bla bla bla...

Sånn realistisk tror jeg en døv hund fort blir et irritasjonsmoment, nettopp fordi den ikke hører. Den hører ikke når du kommer gående, så den står ofte i veien, den hører ikke biler, syklister, gående, barn. Aller mest vil du nok merke det i hjemmet i det daglige at den ikke får med seg hva som skjer i huset, og at du må bort å ta på hunden for og få oppmerksomhet for å kunne gi en håndtegnbeskjed. Det er utrolig slitsomt i lengden. Den vil nok neppe gå rundt å kikke på deg hele tiden for og kunne få med seg alle tegn fra deg. Angående trening, læring og oppmerksomhet, så kommer det nok mye an på rase og hvilket fokus den har på eier.

Men aller mest handler det om man i det hele tatt gidder å være så tålmodig som man må være med en døv hund i kanskje 10-12 år.

Er det en hund man allerede har som blir døv med alderen event. sykdom, så får man jo bare gjøre det beste ut av det og lære både seg selv og hunden å leve med det og tilegne seg kule håndtegn. Men å starte et døveprosjekt med en valp har jeg verken tid eller tålmodighet til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en døv springer, han følte jeg ikke det var noe problem med. Han var ikke i veien osv som hun over her beskriver. Han fulgte ofte med rundt seg med blikket. Dette var også noe jeg trente han opp til å gjøre ute når vi gikk tur, at han stadig løftet ett blikk opp på meg for å følge med. På den måten kunne jeg gi han nye tegn. Føler ikke det var noe vanskligere med han enn med en som hører.

Eneste store minuset jeg så er at jeg aldri, under noen omstednighet, kunne slippe han løs. Om han skulle sett noe interresant f.eks så kunne jeg ikke ropt han inn igjen. Så han var alltid i bånd når vi var ute. Han oppfattet heller ikke om andre hunder peip, bjeffet, knurret osv... men han kunne jo lese resten av kroppspråket.

Hadde jeg hatt ett valg så ville jeg ikke valgt en døv valp f.eks. Det er jo alltid noen vanskeligheter det fører med seg. Hunden min ble døv i en alder av 5-6 ca, så valget var på en måte ikke der. Men absolutt enklere med en man kan ha løs på tur, løs til å fra bilen osv. Det kan man ikke med en som er døv, ikke som jeg erfarte hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobbet hos noen med en nesten helt døv cavalier. Og jeg passa han mye, helt ærlig, aldri igjen. Det var utrolig frustrerende. Han utviklet kjapt angstaggresjon mot så og si alt av andre hunder, og et stressnivå som ikke ligna noen ting. Håpløst å avlede, siden han blokka på det han skulle "ta". Ikke kunne han gå løs siden han var så redd og ikke hørte noe. Der han bor nå så regner jeg med at han fungerer greit nok, men jeg ville ikke hatt jobben videre.

Men så leser man jo til tider om døve hunder som fungerer helt utmerket, og hadde min egen hund blitt døv, cavalieren min var på vei til å bli det da jeg mistet henne, så ville jeg ikke gitt opp, og hadde gått hardt inn for å trene slik at ting fungerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Boston Terrier ble døv pga alderdom,

i starten var det fryktelig leit og trist, men vi lærte fort å komunisere med hverandre med uttrykk og tegn.

Jeg lærte henne "tegnspråk" istede, heldigvis skjedde ikke dette før hun var 13 år så levde bare 2 år med en døv hund.

Var hun mye vanskeligere å forholde seg til i det daglige? Var hun mye mer redd og skvetten av seg?

Sånn umiddelbart føler man seg sikkert veldig rosa innvendig, som tar til seg en døv hund som er akkurat så go` og snill og flink som alle andre hunder og som bør få en sjanse og bla bla bla... (......) Den vil nok neppe gå rundt å kikke på deg hele tiden for og kunne få med seg alle tegn fra deg.

Jeg er nok ikke helt der angående veldedighet. Valpen jeg har bestilt har vist seg å være sterkt hørselhemmet. Jeg skulle hentet den neste uke, og nå må jeg bestemme meg om jeg skal si nei eller ja. Jeg er vel blitt en smule emosjonelt knyttet til akkurat den valpen, jeg kjøper ikke en valp fordi den er døv, men eventuelt på tross av. Innvendingene dine angående det daglige er vel noe av det som skremmer meg. Men jeg tror jeg er mer redd for en skvetten og nervøs hund enn en hund som ikke sitter på kjøkkengulvet når jeg sier det. Jeg gir egentlig ikke så ofte rene kommandoer inne. Medmindre vi trener for gøy.

Eneste store minuset jeg så er at jeg aldri, under noen omstednighet, kunne slippe han løs. Om han skulle sett noe interresant f.eks så kunne jeg ikke ropt han inn igjen.

Men bortsett fra innkalling, var det altså ikke et stort problem i hverdagen?

Jeg tenkte jeg skulle ringe en hundeskole imorgen og høre om noen hadde erfaringer. Av dere som har svart virker responsen at det fint kan gå, men at det ikke er anbefalt å velge det fordi det er såpass mye styr? Det er kanskje irrasjonelt, men det er nesten så jeg skulle ønske vi ikke hadde merket det før en stund etter levering. Da ville jeg sluppet dettee valget i det minste.

Det var en meget nyttig link som svarte godt på mine største nevroser angående emnet. Takk skal du ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er født døv vil vel ikke bli noe særlig mer nervøs eller skvetten. Den vet jo ikke hva den går glipp av. En hund som blir døv i voksen alder vil sikkert kunne få mer plager.

Treningsmessig så blir det vel hva du gjør det til. Du må jo tenke helt annerldes, og det kan jo være vanskelig å snu hjernen om. Du vil nok oppdage hvor mye lyd vi mennesker faktisk bruker og er avhengige av. Undersøk om du finner vibrerende halsbånd, det virker som det er er hjelpemiddel som ofte er brukt på døve hunder.

Jeg tror du vil få mange utfordringer, men det behøver jo ikke være negativt. Det spørs jo litt på din egen lærevillighet og kompetansenivå.

Siden du bor i Oslo så ville jeg kontaktet Espen Gudim ved Din Beste Venn Hundeskole. Han har trent opp døve hunder før, og kan sikkert hjelpe deg med kursing og opplæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste store minuset jeg så er at jeg aldri, under noen omstednighet, kunne slippe han løs. Om han skulle sett noe interresant f.eks så kunne jeg ikke ropt han inn igjen.

Dette er en av tingene jeg har tenkt på i forbindelse med at vi skal skaffe oss valp. Har allerede tenkt ut løsninger og varsling med vibrasjon i halsbånd var løsningen jeg fant ut kanskje var mest praktisk i situasjoner der jeg må ha hundens oppmerksomhet.

Mye rart man tenker på gitt, men vil være best mulig forberedt og da er 'problemet' døv en av tingene man bør ha tenkt på. Den kan jo bli døv selv om det ikke er tegn på det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg spør, men hva slags oppdretter selger en valp med et så alvorlig handicap?? Hørselen er en så viktig sans for hunden, at denne valpen vil aldri få et fullverdig liv. Den vil ha det bedre i hundehimmelen, og du selv vil få et mye bedre hundehold ved å skalffe deg en frisk valp. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje irrasjonelt, men det er nesten så jeg skulle ønske vi ikke hadde merket det før en stund etter levering. Da ville jeg sluppet dettee valget i det minste.

Jeg skjønner deg godt. Du har knyttet deg til valpen og har sett frem til å få valp lenge. Du har sikkert telt ned dager og så får du servert denne nyheten helt på tampen. Man kan fort tenke "skitt au" i sånne sammenhenger, men bare tenk deg nøye gjennom. Dette er en hund som kan leve et langt hundeliv. Dersom du tar den inn i ditt hjem og ikke blir fornøyd havner du i en vanskeligere situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hun mye vanskeligere å forholde seg til i det daglige? Var hun mye mer redd og skvetten av seg?

Hun ble mere avhengig av oss, hun var en meget selvstendig liten frøken i hele de 13 årene hun hørte, men etter at hun mistet hørselen ble hun en liten dilte hund, noe som ikke gjorde oss noe, så lenge hunden ellers var frisk og rask så ville jeg ikke avlive henne.Husker det var mange som mente at det var best for henne, men etter lange samtaler med vetrinær og jeg kjente jo hunden min godt og så at hun selv ikke hadde noe problem med det bestemte jeg meg for å la henne leve.

Hun kjente selv sine begrensninger og gikk aldri langt unna oss, selv om hun var uten bånd.

Men er dette et minus med de franske små skjønnhetene ?

Tanta mi hadde en Fransk Bulldog som var født døv i 10 år, snakket med en oppdretter i forrige uke som hadde fått en døv valp og nå du ?

Ser at noen mener det beste for hunden er å få en sprøyte å sovne stille inn, er veldig uenig i det, en hund som er født døv vet jo ikke bedre og jeg tror nok det er lettere å trene en døv valp til å fungere bra i hverdagen enn en hund som plutselig blir døv i voksen alder. Ønsker deg lykke til.. frøkna vår ble ikke mere skvetten eller redd, men bare mere avhengig av oss og ville være mere i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørselen er en så viktig sans for hunden, at denne valpen vil aldri få et fullverdig liv.

En hund som er født døv vet da vel ikke at den går glipp av en "viktig sans". Hvordan er det da så viktig for den? Det er jo ikke noe vits i å lage problemer som ikke nødvendigvis dukker opp.

Når det er sagt så bør Caligula være klar over at h*n kanskje må veie livskvalitet nøyere, og være forberedt på at hunden bør avlives om den ikke fungerer godt i hverdagen. Det er kanskje høyere krav når det kommer til det.

Personlig ville jeg avlivet en hund som viste personlighetsforandringer etter at den ble døv, slik Jane forteller om. Slike ting er kanskje greit å ha bestemt seg om på forhånd. Hva som skal til før man tar den siste turen.

(No offense, Jane! Det er et høyst personlig valg, og jeg dømmer ikke!)

Jeg nevnte Din Beste Venn litt lengre opp, og jeg har selv møtt det døve søskenparet som ble kurset av hundeskolen. Sosiale, livsglade, lydige, herlige og velfungerende Tibetanske Spaniels. Eieren var den som satt med utfordringene, ikke hundene. En eier som forøvrig stortrives i sitt hundehold.

og du selv vil få et mye bedre hundehold ved å skalffe deg en frisk valp. :wub:

Det er ikke opp til deg å bestemme vel? Mulig du ville hatt et utilstrekkelig hundehold med en døv hund, men det betyr ikke at det gjelder for alle.

Jeg velger å gi Caligula en sjanse til å ta et veloverveid valg jeg. Da det ikke akkurat virker som h*n hopper inn i dette med en lyserosa aura.

Ellers er jeg helt enig i at en oppdretter ikke bør selge en døv valp. Den gir man evt bort til noen man er sikker på klarer utfordringen, man beholder den selv, eller man avliver den. I min mening er det uetisk å ta penger for en vare med så store "mangler".

Men er dette et minus med de franske små skjønnhetene ?

Jeg tipper at dette dukker opp på de hvite. Problemet er det samme som det vi nettopp diskuterte i en annen tråd, nemlig manglende pigment i det indre øre.

Hvite Fraller er også extreme white piebald. (99% sikker) Sånn som hvite Boxere og hvite Amerikanske Bulldogger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min ungdom hadde vi en døv hund som var født slik. Han ble født pga en tyvparring og vi valgte å beholde ham, siden han var handicapet. Han var en trygg og fin krabat, og vi utviklet et slags døvespråk med ham. Han merket godt vibrasjoner i bakken/gulvet og jeg kan ikke si det var noe problem i hverdagen med hans ikke-eksisterende hørsel. Han merket godt at vi kom gående mot han, eller at biler kom i oppkjørselen når han lå ute.

Det eneste måtte være dette med innkalling, selvsagt,- nå var dette for sånn ca 100 år siden :rolleyes: , og hundeholdet på landsbygda var litt annerledes enn nå, så han gikk en del løs, kremt, da var det å vente på øyekontakt for å få han til oss igjen.

Jeg tror det vil være verre med en hund som blir døv i voksen alder, enn en som er født slik. Jeg har hatt begge deler, og jeg opplevde at den som var sånn fra fødselen, kompenserte bedre med andre sanser, og klarte seg helt fint. Den som mistet hørselen etterhvert, ble nok mer avhengig av meg, fikk separasjonsangst og ble generelt mer usikker pga hørselstapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg spør, men hva slags oppdretter selger en valp med et så alvorlig handicap?? Hørselen er en så viktig sans for hunden, at denne valpen vil aldri få et fullverdig liv. Den vil ha det bedre i hundehimmelen, og du selv vil få et mye bedre hundehold ved å skalffe deg en frisk valp. :wub:

Jeg er ikke helt enig med deg der. Hunden er født svært hørselhemmet, men kommer den til riktig hjem er jeg rimelig sikker på at den kan leve et fullverdig liv. Et riktig hjem regner jeg også vil følge med på livskvaliteten av hunden, behandle den så godt som mulig og ta den tunge avgjørelsen hvis hunden lider oppriktig. Det ser ikke ut som den har det vondt nå, godt gemytt og leker bra. Det er selvfølgelig en fordel at den har noe hørsel.

Jeg skjønner deg godt. Du har knyttet deg til valpen og har sett frem til å få valp lenge. Du har sikkert telt ned dager og så får du servert denne nyheten helt på tampen. Man kan fort tenke "skitt au" i sånne sammenhenger, men bare tenk deg nøye gjennom. Dette er en hund som kan leve et langt hundeliv. Dersom du tar den inn i ditt hjem og ikke blir fornøyd havner du i en vanskeligere situasjon.

Jepp. Jeg har planlagt i sikkert et år. Sett etter oppdrettere og valper i flere måneder. For to måneder siden ble valpene født og jeg visste ganske raskt hvem jeg ville ha. Den siste linjen din er nettopp det jeg er aller mest redd for.

Men er dette et minus med de franske små skjønnhetene ?

Tanta mi hadde en Fransk Bulldog som var født døv i 10 år, snakket med en oppdretter i forrige uke som hadde fått en døv valp og nå du ?

Jeg tror ikke dette er en spesielt rasetypisk sykdom for franske bulldoger, nei. Men som Mari sa har det kanskje noe med fargen å gjøre? Så mange franske bulldog-kull er det vel ikke i dette landet, så for alt jeg vet er det min oppdretter du har snakket med?

Jeg velger å gi Caligula en sjanse til å ta et veloverveid valg jeg. Da det ikke akkurat virker som h*n hopper inn i dette med en lyserosa aura.

Heller mer nattsvart aura, er jeg redd. Og jeg har ikke bestemt meg hverken i den ene eller andre retningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper at dette dukker opp på de hvite. Problemet er det samme som det vi nettopp diskuterte i en annen tråd, nemlig manglende pigment i det indre øre.

Hvite Fraller er også extreme white piebald. (99% sikker) Sånn som hvite Boxere og hvite Amerikanske Bulldogger.

Nå vet jeg ikke hva slags farge denne valpen her det snakkes om er, men de jeg kjenner til er den ene sort og den andre beige, så ikke noe hvitt her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dette er en spesielt rasetypisk sykdom for franske bulldoger, nei.

De fleste fagfolk er enige om at den mest vanlige årsaken til døvhet hos hund er linket til manglende pigment i det indre øre. I andre tilfeller kan det være en feilutvikling av øret, en skade, infeksjon. Det finnes også medikamenter som kan gi tidsbegrenset eller permanent døvhet.

Altså de samme tingene som kan forårsake døvhet hos mennesker.

Er det forresten foretatt en Baer-test på denne valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten foretatt en Baer-test på denne valpen?

Nei, det er ikke det . Jeg har vurdert om jeg skal få det gjort før jeg bestemmer meg. Hadde også tenkt å kontakte Espen Gudim i dag, som du tipset meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke Baer-testing for å sjekke om avkommene til den nye valp om du evnt. skal bruke H*N i avl kan bli døve da?

HERREGUD, dårlig norsk, prøver igjen : BEar-testen er vel kun for å sjekke om avkom etter en døv hund kan bli døv, har vel ikke så mye å si om denne aktuelle valpen !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HERREGUD, dårlig norsk, prøver igjen : BEar-testen er vel kun for å sjekke om avkom etter en døv hund kan bli døv, har vel ikke så mye å si om denne aktuelle valpen !?

BAER-test kan såvidt jeg har skjønt anslå hvor døv en hund er. Det ville igrunnen vært greit å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BAER-test kan såvidt jeg har skjønt anslå hvor døv en hund er. Det ville igrunnen vært greit å vite.

Riktig. Det har ingenting med foreldredyr å gjøre. Og man bruker ikke en døv hund i avl. BAER er den eneste sikre måten å teste hvor hørselshemmet en hund er.

Hva er det som gjør at dere tror valpen er sterkt hørselshemmet og ikke helt døv?

Det er et stort steg å ta, Caligula. Flott du tenker nøye igjennom og gjør grundig research! ;)

Forresten. Det døve søskenparet jeg pratet om var tibetansk terrier, ikke spaniel som jeg tror jeg skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh, da har jeg misforstått..

Trodde man kunne teste på annen måte å få vite det, det gjorde jeg med min døve Boston frøken, første året var det 30 % hørsel på hver av ørene, så gikk det ned til 10 og 15 % andre året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man bruker ikke en døv hund i avl.

Hadde jeg ikke vært så ordentlig lei meg på grunn av dette tror jeg at jeg hadde latt tråden skli ut i: "Jeg skal lage et oppdrett med kun sterkt funksjonhemmede hunder. Alle har livets rettigheter! Kun de som få garantert døvt avkom er avlstisper hos meg!" *Noen* ville sikkert trodd meg, det er mange rare folk der ute.

BAER er den eneste sikre måten å teste hvor hørselshemmet en hund er.

Hva er det som gjør at dere tror valpen er sterkt hørselshemmet og ikke helt døv?

Det er et stort steg å ta, Caligula. Flott du tenker nøye igjennom og gjør grundig research! ;)

Jeg er ikke veldig impulsiv av meg når det gjelder å skaffe meg en hund jeg skal ta vare på i 10-15 år, nei...

Oppdretter mener valpen har noe hørsel fordi han har reagert på høye lyder, f.eks våknet opp av veldig sterk lyd. Hun har tatt endel slike "lydtester" og mener han reagerer, på veldig høye lyder. Hun mener også at hvis valpen hadde vært totalt døv fra fødsel ville hun merket det, også gjennom lydene han lager. Dette tror jeg var mer en snikende mistanke om at han ikke hørte veldig godt. Han har virket tidvis normal i respons, men våkner ikke like lett som de andre. Han har også vært den første noen ganger til å komme når hun har smattet på dem, men det kan jo være at han har sett henne. Jeg har ringt til mitt veterinærkontor. De drev ikke med baer-test, men eksperten der var på ferie, så får høre når hun er tilbake. Det greieste ville vært hvis oppdretters veterinær kunne gjort det, men det er jo slett ikke alle veterinærer som gjør det, har jeg skjønt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...