Jump to content
Hundesonen.no

Boxer?


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg starter en egen tråd om boxeren også, for å få vite mer om den. Jeg vil gjerne høre om ditt liv med boxer, ditt møte med en boxer, dine erfaringer og oppfatninger av rasen! Alt, rett og slett. Hvordan ser dagen din ut, hva gjør boxeren din av faenskap, hva gjør den når den koser seg, når den leker, hvordan liker den å aktiviseres, bli klødd på det rette stedet, bade, herje, sove, spise... Alt! Ja og legg gjerne inn bilder også :ahappy:

edit: Og ikke minst; hvordan føler du at boxeren var å oppdra som valp, hvordan er den som voksen hund. Jeg leste noen skrev at boxeren aldri blir voksen...? I tillegg ser jeg også mange skrive at man må være konsekvent og sette grenser tidlig, samtidig som jeg leste i en bok at man som eier av en boxer må tørre å sette grenser og stå ved dem. Jeg skulle nå egentlig tro at det gladt alle hunder, så greit med en utdyping av dette. Hva mener dere/de når dere/de sier det?

Og hva med røyting og pelsstell?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke så mye å bidra med , men min tante og onkel hadde en brun og hvit bokser da jeg vokste opp. De hadde også en golden blanding. Og bokseren var en engel mht barna. Hunden lot dem gjøre alt de ville, fant seg i alt, var kjærlig og snill og meget sta.

Golden blandingen var derimot ustabil (dette kan ha vært noe min tante og onkel gjorde feil, jeg var for ung til å huske) og de avlilvet han, men bokseren (som het Ali , he he. muhammed ali , liksom? Bokseren!) døde av alderdom.

Link to comment
Share on other sites

Jeg starter en egen tråd om boxeren også, for å få vite mer om den. Jeg vil gjerne høre om ditt liv med boxer, ditt møte med en boxer, dine erfaringer og oppfatninger av rasen! Alt, rett og slett. Hvordan ser dagen din ut, hva gjør boxeren din av faenskap, hva gjør den når den koser seg, når den leker, hvordan liker den å aktiviseres, bli klødd på det rette stedet, bade, herje, sove, spise... Alt! Ja og legg gjerne inn bilder også :wub:

edit: Og ikke minst; hvordan føler du at boxeren var å oppdra som valp, hvordan er den som voksen hund. Jeg leste noen skrev at boxeren aldri blir voksen...? I tillegg ser jeg også mange skrive at man må være konsekvent og sette grenser tidlig, samtidig som jeg leste i en bok at man som eier av en boxer må tørre å sette grenser og stå ved dem. Jeg skulle nå egentlig tro at det gladt alle hunder, så greit med en utdyping av dette. Hva mener dere/de når dere/de sier det?

Og hva med røyting og pelsstell?

Hei igjen!

Jeg ble kjent med Stine (zorbas) og Kåre (MrManu) gjennom nettopp sonen. Vi bodde i samme by, og møtte hverandre på treff for første gang. Stine hadde da med den ene boxeren deres, Buffy. Jeg ble helt forelska i Buffy, med sitt uendelig søte uttrykk, og måten ho ikke engang registrerte at en liten blandingshund jokka som en galning på henne. Etter dette ble det mange besøk hos Stine og Kåre, og deres daværende boxere Embla, Ben, Buffy og Zendy, som er en gjeng med morsomme hunder! Hver gang jeg kom inn døra ble jeg overfalt, alle ville sitte på fanget samtidig, og jeg følte aldri at jeg IKKE var velkommen der, kan man si! :wub:

Det kom den tiden da jeg skulle skaffe meg hund selv, og boxer kom opp som et tema, og det har det gjort flere ganger i ettertid, men jeg skaffet meg bullmastiff, og syns det holdt med det. Så ringte Stine en dag, og vi pratet løst og fast som vi pleier, også spurte ho plutselig "har jeg forresten fortalt deg at jeg har søsteren til Buffy her?" "nei, det har du ikke!" "Ånei! Nei, for vi kjøpte henne av oppdretteren, ho er fire år gammel! Så vi skal sette henne ut på fôr." I samme øyeblikk visste jeg at dette er en hund jeg skal ha, jeg hadde aldri sett henne, ante ikke hvilken farge ho var, eller hva ho het engang! Men jeg utbrøt: "Jeg tar henne!" og dermed var det bestemt. Jeg skulle få en boxer.

Nemi er en skikkelig godklump, som elsker oppmerksomhet og vil kose hele tiden. Aller helst vil hun sy seg selv fast i fanget, sånn at ho alltid kan kose, hele tiden! Mot andre hunder derimot, er ho et annet kapittel. Mye tyder på manglende sosialisering, og uheldige møter med andre hunder, for Nemi er en hund som tenker at angrep er beste forsvar (skal til atferdsspesialist om ikke lenge). Noen hunder går det bra med, som Baghera, de to elsker hverandre, andre går det ikke fullt så bra med.

Uansett gode og mindre gode sider, er livet mitt forandret til det bedre etter at Nemi kom i hus!

Hun er en rolig hund inne, og kan få skikkelig morsomme raptuser ute! Hvis jeg skal la hundene løpe løse sammen, så går jeg til dit jeg skal slippe de, i bånd, så ber jeg de stå, løsner kobbelet, og sier "gåda!" mens jeg legger hånda på sida til Nemi. Det er det morsomste i hele verden, for da hopper ho i lekeposisjon, lager en skikkelig snøftelyd, og spurter avgårde i hundreogti!

Av faenskap finner ikke Nemi på så mye, ihvertfall ikke som jeg ser på som faenskap. Ho spiste istykker litt sølvpapir en gang, men det er ikke det værste ho kunne funnet på. ;)

Nemi er en enkel hund å aktivisere. Vi trekker en del dekk, for å bygge muskler, og trener lydighet, og gjør noen enkle godbitspor. Alt er morsomt, så lenge godbiten er på vei inn i munnen! Noen badenymfe er ho ikke, men vannet er litt spennende også, og hvis "noen" dytter ho uti, så er det kjempegøy å komme opp igjen, da er det nesten så ho løper rundt og ler!

Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive, men fortsett å spørre hvis det er noe!

Boxere er også VELDIG morsomme å ta bilder av!

9-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke boxer selv, men har en mamma som er boxergal(seelv om hun heller aldri har hatt boxer xD).

Grunnen til at mamma elsker boxere er nok fordi tanten hennes, hadde en boxer før. Hun het Donna, og var en underbitt utrolig snill boxertispe :wub:

Mamma har fortalt at når kusinene hennes var små så pleide Donna, og dra dem rundt spisebordet i en pappeske ^^

Sterk var hun, og hun elsket barn ! Så nå er jeg også boxergal, fordi hvem kan vel motstå det nyydelige ansiktet dems ?;D<3

Så boxere er vel barnevennlige, men selvfølgelig, alle er nok ikke det. Men av alle jeg har snakket med, så har de boxere som elsker barn :wub:

Link to comment
Share on other sites

Boxere er også VELDIG morsomme å ta bilder av!

9-2.jpg

Takk for at du deler :wub: Og for et FANTASTISK bilde! Jeg dauer av latter! Oser personlighet og fryd!

Hundetrener`n min påstår at alle oppdrettere putter lykkepiller i valpeföret til Boxerene, for mere glade og lykkeligere hunder fins ikke :wub:

Det er også mitt inntrykk, det er så deilig å være rundt sånne glade og lykkelige hunder. Den jeg gikk litt med før gikk alltid og logret, det var bare en fryd å være rundt ham. Møtte han faktisk senest i dag og da måtte han selvsagt hoppe og sprette og leke litt. Fantastiske hunder altså!

Jeg hører en del folk si at boxeren kan være litt hundeaggressiv og at dette også gjelder tisper. Hvordan oppfatter dere det?

*Dobbelpost, mod Emilie*

Link to comment
Share on other sites

Jeg hører en del folk si at boxeren kan være litt hundeaggressiv og at dette også gjelder tisper. Hvordan oppfatter dere det?

Det tror jeg har mye med hva du gjør ut av det, jeg hørte også det før jeg skaffet meg Boxer og jeg var livredd for at jeg skulle få en hund som ikke tålte andre hunder og som måtte holdes i bånd hele tiden for å ikke fly på andre eller havne i slosskamper.

Derfor begynte jeg tidlig på kurs, de var 12 uker og fra valpekurs så har vi hele tiden trent sosialisering med andre hunder, som f.eks å trene fast med hundeklubben og la de møte andre hunder og i dag har jeg 2 flotte hunder av hvert sitt kjønn som går bra med alt og alle.

Men jeg har møtt den andre siden av rasen også, men som sagt tror jeg det har mye med hva du legger opp til selv fra tidlig alder.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Så verdens nydeligste hvite boxer i byen i dag. Var bitteliten valp og sovna på bussen :blink: HELT hvit, tror ikke det var en flekk sort på den untatt på nesen/leppene.

Link to comment
Share on other sites

:hund_01:

På websiden min kan dere lese om valpen min sin hverdag.

http://www.aarflot.nu/Bajas.html

Han er så skjønn!

Håper bare han blir flink til å gå litt lengre enn bare ned og opp gata...

Haha, så morsomt, dere bor jo i nabolaget mitt! Faktisk er jeg rimelig sikker på at jeg sykla forbi dere i går; dere hilsa på en anna fyr fra nabolaget som også har boxer?

Du vet hva dette betyr, sant? Jeg blir nødt til å be om å få komme på besøk! :angry:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har passet fire boxere; tre hannhunder og en tispe, i tillegg møtt en håndfull boxere, bla en oppdretters boxere. Siden du ville ha erfaringer fra "møter" med boxer, tenkte jeg jeg kunne skrive litt. :angry: Alle, bortsett fra tispen jeg passet (men hun hadde løpetid og var muligen en tanke sær), har vært glade hunder. Hoppende glade! De er feminint elegante på en maskulin klumsete måte. Spretne og lekne, snille og nysgjerrige, og de gir av hele seg i en sprudlende glede som gjør at de bare MÅ sprette litt..! En av hundene var avlshund og hadde flere kull bak seg, trivelig sak var han. De har vært nokså forskjellige sånn rent fysisk; noen har vært store og tunge, andre har vært mindre og mer muskuløse. De har vært stødige de jeg har truffet på i alle fall. Noen hunder kan reagere på de, for en boxer ser jo unektelig litt annerledes ut enn mange andre hunder. Dette kan føre til at noen hunder kanskje ikke skjønner at de er hunder, og oppfører seg aggressivt mot de (selv om de ikke er aggressive på andre hunder sånn generelt). De boxerne jeg har passet har da bare stått og sett dumt på den utagerende/bjeffende hunden, og lurt på hva som feilet den..

De virker greie å oppdra, men det er noe med de som gjør at det ikke er hunder for hvermannsen. Som en boxeroppdretter jeg kjenner sa det; man skal være spesielt interessert for å kunne ha en boxer. Det er liksom litt mer enn bare en vanlig hund. De har så mange rare fakter og finner på så mye tull og fanteri, så man må ha litt humor for å takle sånne sprell. Jeg liker boxere, jeg, men det er ikke rasen for meg, ganske enkelt. Har inntrykk av at man helst bør bruke de til noe, altså trene jevnt og trutt på ting. Ikke bare tur og litt kos, selv om man ikke trenger å konkurrere så bør de i alle fall få endel aktivisering; både fysisk og mentalt. Jeg har hatt positive møter med boxer, og det er en rase jeg forbinder med noe bra.

Link to comment
Share on other sites

Siden det er flere her som har Boxer, lar jeg de ta seg av informasjon.

Min erfaring:

Hunden min er ikke særlig glad i å leke med de hundene, fordi de er så spretne og livlige :angry:

Og de pisker med halen sin!

Utrolig glad, og aktiv rase.

Link to comment
Share on other sites

Haha, så morsomt, dere bor jo i nabolaget mitt! Faktisk er jeg rimelig sikker på at jeg sykla forbi dere i går; dere hilsa på en anna fyr fra nabolaget som også har boxer?

Du vet hva dette betyr, sant? Jeg blir nødt til å be om å få komme på besøk! :angry:

Stemmer at vi hilste på en annen boxer eier i går ettermiddag ja, som også bor i nabolaget en plass.

Så gøy at det er "naboer" her også...

regner med vi sees!

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg har vokst opp med 2 boxere og kan ikke si at jeg og søsteren min kunne hatt bedre lekekamerater og familiemedlemmer! :) Det var så UTROLIG mye lekenhet, livsglede og total lykke i de hundekroppene, som jeg aldri har opplevd i andre raser jeg har møtt (men jeg kan jo absolutt ikke påstå at dette er heeelt objektivt...hehe...det kan det jo aldri bli). De var våre aller beste venner og det var ikke noe problem for meg (som 12 år gammel spjælete jente) å gå tur med de to alene (dette er jo også veldig individuelt både i forhold til eier og hund, så mine erfaringer kan jo ikke nødvendigvis generaliseres til å gjelde alle. Men det viser ihvertfall at det er mulig :P )

Vi hadde 2 hanner og det fungerte kjempe bra! :P Jeg har hørt om rasen at det kan være smart å ha 2 stk så de kan holde hverandre med selskap om man er en del borte om dagen, og siden vi jo hadde 2 så vet jeg at det funket for oss. Men det var ikke bevisst fra vår side, vi tok over den andre da han var 5 mnd pga at eieren ble syk. Så jeg vet ikke hvordan det er å ha bare én. Men det blir vel som det meste av ting i forhold til hunder (og alt annet her i livet); -det blir det man gjør det til :huh:

Det er nå 10 år siden sist jeg hadde hund og det er et stooort savn. Men nå som studiene endelig er over og det er litt lettere å prioritere andre ting igjen, er det nok fare for at det blir en vofs til om ikke så aaalt for lenge :P Og da er boxere absolutt en av rasene jeg vil vurdere sterkt å ha igjen. Hver eneste gang jeg ser en boxer (valp og voksen) smelter hjertet mitt helt. Så jeg vet jo at den rasen har en helt egen plass i hjertet mitt. Så håper jeg bare at vår fremtidige hund kan få en like stor plass i hjertet til samboeren min som aldri har hatt hund :P Hehe...

Ellers om boxere så bør det sies at de kan være utsatt for ulike sykdommer og allergier. Han ene vår måtte vi avlive pga kreft da smertene ble for store da han var 4-5 år. Og boxeren til onkelen min hadde kraftige allergier hele livet sitt. Men alt i alt, så er dette en rase jeg fremdeles er helt forelsket i (selv om jeg har innsett at ikke alle nødvendigvis forstår det - men da igjen, er det godt at vi ikke trenger å forstå alt til enhver tid heller :P ) og som det er MEGET stooor sannsynlighet for at jeg vil ha igjen. Hehe... Jeg spøker med samboeren min om at jeg helst vil ha 3 stk, én i hver farge! Hihi... Men vi får vel starte med én tror jeg. Hehe... :lol:

Lykke til med boxer-tankene! :P

-Iselin

Link to comment
Share on other sites

Det meste her som skrives her om Boxere stemmer! De er glade og lykkelige hunder! Men få med at de stor sett sikler så det holder da, et klart minus etter min oppfatning! ;-)

Jeg fatter ikke hvor du får det fra, Nemi sikler hvis jeg holder en deilig biff foran trynet på ho, men ellers aldri. :)

Link to comment
Share on other sites

Det meste her som skrives her om Boxere stemmer! De er glade og lykkelige hunder! Men få med at de stor sett sikler så det holder da, et klart minus etter min oppfatning! ;-)

Tullprat! Hannhunder kan sikle litt etter at de har drukket vann eller sitter å tigger over noe godt, tispene sikler mye mindre da de har mindre hode og mindre lepper. Men at de stort sett sikler ? For noe tull.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fatter ikke hvor du får det fra, Nemi sikler hvis jeg holder en deilig biff foran trynet på ho, men ellers aldri. :)

Tullprat! Hannhunder kan sikle litt etter at de har drukket vann eller sitter å tigger over noe godt, tispene sikler mye mindre da de har mindre hode og mindre lepper. Men at de stort sett sikler ? For noe tull.

Vel, jeg tror ikke boxeren er noen utpreget "sikle-rase", på samme måte som f.eks newfoundlandshunden er det, men de individene jeg har møtt (3-4 stk) har siklet en del. Når de rister seg fyker det slev overalt, og når de legger hodet i fanget ditt får du slevespor på buksen :) Men hei! - det er jo bare min erfaring med akkurat disse hundene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg opplever de heller ikke som noen utpreget siklerase, men de sikler nok litt mer enn en springer eller mynde.. :P Har inntrykk av at det kan (!) komme litt sikkel når de blir litt opphisset; skal på tur, eller det skjer noe spesielt, men det kan ikke sammenlignes med grand danois (hvor jeg har hørt eiere må gå med sikleklut i lomma!)..

Dette med at hannhunder er aggressive mot andre hanner har jeg heller ikke opplevd. De hannene jeg har møtt har i alle fall gått godt overens med andre hannhunder, de har gjerne lekt seg også. På den andre siden er det kanskje ikke alle som skjønner boxer-språket, og syns de kan bli litt voldsomme, noe som muligens kan føre til litt knuffing? Hvis de leker bryteleker, så er nok muligens det også litt voldsomt for noen raser.. Men aggressive? Nei, det syns jeg slett ikke!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...