Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkludering og hundespråk.


MarieR

Recommended Posts

Når Pondus, Ask og Stella er fx ute og løper/leker osv, så blir aldri Pondus inkludert, han får ikke være med, og blir kjeftet på å oversett av de to andre, spesiellt Stella. Om bare Stella og Pondus er ute går det bra. I morrest for eksempel var jeg nede i fjæra med dem. Ask og Stella hadde drakamp med lina til Ask og Pondus ville være med. Men "Problemet" med Pondus er at han vil være venner, og slikker Ask konstant i munnviken. Ask er pisslei, men sier aldri skikkelig ifra, han bare blir moderat sur og ikke forbanna. Ettersom Ask blir irritert fortsetter jo bare Pondus. Om Pondus går bort til Stella for å leke på hennes side får han ikke lov til det heller, og ender opp med å løpe bort til meg for så å prøve å bli med i leken igjen, men får aldri lov av Stella og han behandler Ask på feil måte om han vil bli venner der, men det skjønner jo ikke Pondus. :lol: Bør vi slutte å ha med alle tre ut samtidig og heller sørge for at Pondus blir inkludert? Når Ask er med gidder jo ikke stella å leke med Pondus. Eller er det greit at det er sånn? :ahappy:

Når det gjelder Pondus og slikkingen i munnviken til Ask så er jo det et underkastende signal. Men jeg skjønner ikke hvordan han ikke slutter. Han har bodd her i et halvt år snart, og har holdt på sånn med Ask hele tiden. Ask svarer med å knurre og gå unna, men Pondus fortsetter jo bare. Han gir seg etter en stund, men alikevell er jo dette en prosess som gjentar seg hver dag, hver gang an av dem kommer inn i hundegården osv. Jeg er egentlig glad han er sånn, jeg vil heller ha han underkastende enn høy på pæra, for da ville det hvertfall kræsjet mellom han og Ask. De er gode venner og overser hverandre når denne prosessen er ferdig. Pondus har nok skjønt at han er nederst i rang, derav slikkingen(?). Er det "Normalt" at hunder nederst i rang utfører dette hele tiden? Og ville dette gitt seg om Ask tok seg bryet med å si fra skikkelig en gang for alle? Jeg tenker ikke slosskamp, men at han sier noe litt annet enn "knurrknurr"? Pondus gir seg jo når han blir tiltalt, men senere er han jo like underkastende og slikkende igjen.

Noen som skjønte dette? Ble veldig rotete... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gått i mellom mtp den slikkinga i munnviken.

Kjempebra at hunder gjør det altså, det er jo en klar underkastelse,

MEN det får ikke utvikle seg til å bli reneste tvangshandlingen spør du meg :ahappy:

Mine hunder HATER innpåslitne, ynge hunder som skal smiske, smiske, smiske med dem, de blir rett og slett, som du også nevner, irritert. De knurrer og går bort. Om ikke den unge jyplingen tar det hintet, så smeller det til slutt - og det er jo ikke bra egentlig fordi den unge kan bli skikkelig redd stakkar. Derfor går jeg imellom på mine hunder i allefall - det føles rett med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...