Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs den farligste rasen


mowgli

Recommended Posts

Hmm, hva kan jeg si? Har møtt/"kjenner" 4 dachser, og 2 av dem har vært angstbitetere og er avlivet pga det. Så kom ikke akkurat som ett sjokk. Var en dachs som angreip Aron på kurs.

Om du kun har møtt 4 stk, så syns jeg kanskje det er litt tidlig å dra alle under en kam egentlig.

Hang meg vel mest oppi det fordi det er litt sånn med min egen rase også, man sier man har belger også ser folk sjokkerte til tusen ut og det er ikke måte på hva de veit, fordi de har møtt en håndfull av de liksom.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrgh! De slutte å hentyde at hunder er farlige! Iallefall trekke ut spesifikke raser!

En hund som har bitt er ikke nødvendigvis farlig.

Jeg har veldig lyst til å se denne undersøkelsen. Det irriterer meg at den kun er gitt ut i et tidsskrift veldig få har tilgang til, da jeg er sikker på at konklusjonene kommer til å bli brukt ved enhver mulighet.

Å interjvue 600 hundeeiere er et vanvittig lite grunnlag for å si noe som helst, USA er et stort land med estimert 73 millioner hunder (American Veterinary Medical Association).

Hvilke kriterier er brukt for å selektere intervjuobjektene? Hvilke spørsmål er blitt stilt? Hva defineres som bitt? Hvilken skade er blitt gjort på "offeret"? I could go on and on. Slike ting er uendelig viktige!

Elendig utført forskning på det samme området er gjort tidligere, og konklusjonene blir brukt i hytt og gevær. Men problemet er at statistikkene ikke kan brukes til noe som helst fordi de har så enormt store mangler, direkte feilinformasjon og de innrømmer selv veldig store feilmarginer. Alikevel er de liksom O' Store Sannhet og blir brukt omatt og omatt for å bevise rasers "farlighet"... Spesielt over there, men også her hjemme. Konsekvensene av det har vært enorme!

Dette frustrerer meg noe voldsomt!

edit: Hvor mange av disse 6000 intervjuobjektene er Dachs eiere mon tro?

edit 2: Hva er det med å påstå at småhundene kompenserer for sin lille størrelse, og samtidig indikere at de er genetisk belastet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tiltro må man vel ha til akademia.

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :o

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :D

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :o Hvor mye kostet denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig fascinerende at de sier at mindre raser er genetisk belastet til å bli mindre aggresive.

Lurer på om de faktisk har forsket på dette og har vitenskapelige beviser, eller om de bare antar det fordi de har bitt mest.

Jeg vil jo tro at en god del mindre hunder biter som følge av en altfor stor økning i popularitet, useriøs avl og eiere som skaffer seg kjæledyr fordi "De er så søte!".

De biter fordi det har blitt avlet på dårlige foreldre fordi det viktigste er jo å få så mange kull som mulig for å tjene penger.

Om mor og far begge er ustabile betyr nok mindre.

Og de biter fordi de havner i veskene til bimboer fra de er 5 uker gamle (og har sikkert vært uten mor siden de var 3..) og blir aldri sosialisert riktig. Oppdragelse? Lydighet? Hva er det? De er jo så søte..

"Å næmmen.. Prøver du å bite meg? Så søt du er da, som prøver å virke skummel!" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i mange små raser ganske mye mer temperament enn i store, fordi de rett og slett er avlet til forskjellige ting. Ta terriere; de er små mange av de, og nokså "hissige". Det måtte de være for å hamle opp med rotter og rev og det som verre er. Og når de stod i hundegårdene og ventet på å bli brukt, var det ganske enkelt den sterkeste som levde opp. Og de stod sammen med større hunder; ergo har de tøffeste, hissigste terrierne levd opp og blitt avlet videre på fra gammelt av (i alle fall endel av terrier-rasene). Dachs er også en hi-hund, og det er noe vesensforskjellig fra fx en springer eller labrador, som gjerne skulle jobbe flere sammen og søke etter skutt vilt. Hvis to hunder fant samme vilt samtidig, måtte de være såpass "myke" at den ene gav seg uten at det førte til slåssing. Hvis to hunder røk sammen under søk etter vilt, ville det ødelegge for de andre hundene som søkte, og også forstyrre jakten generelt. Derfor er disse rasene noe helt annet enn fx terriere. Det er ikke så himla lenge siden hundene faktisk ble avlet for et sånt formål, og ikke kun utstilling og å være "snill og grei". Det skulle bare mangle at disse egenskapene fremdeles ikke satt igjen hos mange, og det er klart at dette er noe som utgjør raseforskjeller!

Når det er sagt, så er det vel et problem at mindre hunder biter mennesker. Det er ikke så bra at store hunder gjør det heller altså, men når så mange av de mindre selskapshundene, som faktisk kun er avlet for å sitte på fanget og se pen ut og være greit selskap, begynner å bite mennesker, så er det nokså ille. Leste et sted at utstillingsfokusert avl førte til generelt veikere, usikre hunder. Noen raser (rottweiler, doberman, am. cock, noen terriere osv), avles mer og mer ekstremt på høy haleføring. Dette fører ikke bare til at halen fysisk sett blir høyere, men det viser seg at også gemyttet forandrer seg i takt med dette. (Utstillingsdommer som foreleste om dette.) Disse hundene blir mer maskuline i atferden, tøffere med andre hunder, osv. Når dette skal kombineres med en hund som er "snill og grei" med mennesker, så er det ikke nødvendigvis en bra kombinasjon. De får da for lite nerver (kall det hva du vil) til å hanskes med gemyttet sitt, for å si det på en flåsete måte. Isj, jeg er ikke like flink å forklare som Frank, men håper noen skjønner hva jeg mener.

Poenget er i alle fall at avl, både nå (utstilling) og da (mer bruks) (sånn for å sette avl i veldig svart-hvitt-lys), påvirker hvordan raser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er avlen det er noe galt med (det og seff, etter denne miniatyrbølgen kom), men eierene.

Jeg har møtt såååå mange sure hunder igjennom mitt lange hundeliv at jeg har ikke tall på det. Aller aller flest SMÅ, svært få store.

Grunnen er at de blir ikke behandlet som en hund, men barn/kosebamser. Bortskjemte drithunder som ikke har grenser. De vil ikke kjefte på hunden sin fordi den er så liten! En hund vil og skal ha grenser, en hund vil ha en sjef.

Derfor blir hundene noen dritbikkjer -og biter! Noen raser er vel hissigere enn andre, men det tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Husk at dette er en amerikansk undersøkelse med bare 6000 stk. Hvor mange bor det ikke i usa liksom??

Mange har et tåpelig hundehold. Og noen går ikke en gang tur med hundene sine... Så dette syns jeg ikke vi skal forholde oss til egentlig. Klart, det er jo en grei informasjon, men hadde aldri sagt Nei til en Dachs kun pga denne undersøkelsen, og det håper jeg heller ikke folk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første vet vi veldig lite om hvordan denne undersøkelsen er gjennomført. Statistikk kan brukes på så mange måter. Når vi ser på lista ser vi også at 7 av de 10 rasene er store og mellomstore hunder! Altså er ikke de fleste hundene på denne lista små hunder:

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/art...ged-fiends.html

Ellers er det store forskjeller på gemyttet hos små raser. Det at dachs, chihuahua og jrt står på toppen av denne lista, sier ingenting om hvordan andre små hunderaser ligger an. Man kan kanskje diskutere litt generelt om hvordan folk forholder seg til små hunder, men man kan ikke trekke slutninger om en rases egenskaper basert på mankehøyden. Å trekke konklusjonen om at små hunder biter mer enn større på grunnlag av de artiklene som det er linket til her, vil være det samme som å si at mellomstore hunder biter mye fordi både beagle, engelsk springer spaniel og pit bull ligger på lista over de 10 hundrasene som biter mest :ahappy:

Undersøkelsen kommer forøvrig fra USA hvor mange hunder - og særlig små hunder - kommer fra såkalte puppy mills ("valpefabrikker"), hvor avlshundene og valpene lever i bur, med lite eller ingen sosialisering før de blir solgt videre til dyrebutikkene. Og de som kjøper disse valpene har som regel heller ikke spesielt god peiling på hund. (De som har litt peiling på hund, kjøper ikke hunder fra dyrebutikker/puppy mills.) Dachs, chihuaua og JRT er også veldig populære raser, noe også bidrar til at flere av dem vil havne i mindre kompetente hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Har du funnet artikkelen? Jeg leter og leter men finner den ikke jeg, kan du hjelpe med fullstendig referanse eller link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :)

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :)

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :) Hvor mye kostet denne?

Hei, beklager sent svar. Hvilke forskningsrapporter er det du mener? Det er jo i tilfelle skandaløst. Spesielt om feilen er oppdaget, mens lobbyister og media fortsatt bruker feilinformasjonen?! Så forresten du hadde funnet linken. Si ifra hvis du laster den ned, om rapporten virker seriøs eller ikke. Skal min naive tiltro til alt som kaller seg vitenskap bestå, er jeg redd jeg må grave meg ned i en hule i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...