Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en som er veldig glad i å vise fram beinet sitt


MariaN

Recommended Posts

Diesel finner ofte fram beinet sitt og legger det oppi sofaen ved siden av meg. Han tygger ofte på beinet oppå puffen, ved siden av katten.

Nå står han å hopper og spretter rundt det, mens han ser på katten :P

Hvorfor gjør han dette?

Er han bare stolt over at han har et bein, vil han vise det fram, eller vil han leke??

Noen ganger er det ekstremt irriterende at han gang på gang legger det slimete beinet oppi sofaen, mens andre ganger er han veldig søt der han hopper rundt det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? skjønner ikke hva du snakker om :P

Heldigvis tar ikke gjestene det så tungt.. kremt.. jeg har sjeldent gjester når jeg tenker meg om?? kanskje jeg bør vurdere å skifte ut min snart 30kg spretne belger med en 2kg chihuahua?? <_<

Jeg syns det er litt søtt og jeg da, når han kommer løpende med godbeinet. Samboeren derimot, syns ikke det er så kult å finne et klissete bein bak puta når han skal legge seg. haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla gjør også det innimellom. Synes det er flott, jeg! Tyder i alle fall på at hun ikke har noe behov for å forsvare det ovenfor meg eller gjester. :) Aynï er nok litt for liten, rent fysisk, til å komme med noe bein, men hun bryr seg ikke om at jeg hjelper til å holde det for henne når hun tygger på det. Jeg bruker å gjøre det rent "treningsmessig"; å holde beinet hunden tygger på, for å forebygge forsvar av det.

Edit: Ja, og så er det litt ekkelt med slimete bein.. Men hvis man hjelper til kan man jo holde beinet et sted det er okei at det blir litt slimete. Tulla har eget teppe i sofaen, så da holder jeg det der. I tillegg kjøper jeg stort sett bøffelhudbein (de hvite, ikke de vanlige), fordi de setter mindre merker på stoff (har stoffsofa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine elsker å vise fram ting, spesielt når vi har gjester og egentlig generelt bare når det kommer folk hjem. Sjarmerende og søtt ja, men innimellom kan det være litt irriterende når de bestemt dytter en leke/et bein langt oppi bakenden på meg *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bianca, Schæfer nr. 2, hos oss, ble så glad hvergang vi fikk besøk at da måtte hun simpelthen finne en sko og vise frem.

Vi prøvde å få slutt på dette da vi syntes det ble for mye stri, men det ville ikke Bianca finne seg i! :D

Først så hun seg omkring etter noe hun kunne bære på, da hun ikke fant noe annet enn bakparten på en lubben kattunge som stakk ut fra "døren" i katteesken, tok hun tak der, og slepte en forskrekket, hylende kattunge langt ut på gulvet før det gikk opp for henne hva hun hadde gjort! Da skal jeg si hun ble forskrekket og ikke så lite flau! Hun spyttet kattungen forsiktig ut på gulvet igjen, og kunne hun snakke så er jeg overbevist om at hun hadde sagt unnskyld lufteturen! :o

Og en meget fornærmet kattepus stolpret på små ben tilbake til esken sin igjen! :frantics:

Etter det fikk Bianca en gammel sko som hun kunne ha i munnen når det kom gjester på besøk! ;)

Det fungerte fint nesten helt frem til hun døde av leverkreft bare 5 år gammel...

Men jeg har fremdeles ikke glemt synet av Bianca og kattungen, nå så mange år etter hun ble borte, er jo dette et kostelig minne å ha da! :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? skjønner ikke hva du snakker om :frantics:

Heldigvis tar ikke gjestene det så tungt.. kremt.. jeg har sjeldent gjester når jeg tenker meg om?? kanskje jeg bør vurdere å skifte ut min snart 30kg spretne belger med en 2kg chihuahua?? <_<

Jeg syns det er litt søtt og jeg da, når han kommer løpende med godbeinet. Samboeren derimot, syns ikke det er så kult å finne et klissete bein bak puta når han skal legge seg. haha.

Trur ikke det hjelper så mye <_< veninna mi har en chi, og han gjør akkurat det samme, uansett hvor han er... ja, han hopper opp i sofaen...

*kniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, teddy elsker og vise frem benet sitt, og han deler gjerne med seg om vi tilfeldigvis har gjester.

Betty derimot vil helst ha benet for seg selv, så hun legger seg fint i kurven sin og tygger. Men blir hun ekstra glad, samler hun sammen en haug med kongler som hun skal vise meg.. rare dyret :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har aldri tyggeben eller andre såkalte godsaker til min Cairn dersom hun er inne, hun får pent ta det med seg ut!

Det bare ender med rabalder da det lille (u)vesenet skal passe godsakene så kattene ikke tar det fra henne! :o

Hun skjønner visst ikke at kattene er ikke det minste interessert i disse harde tingene hun spiser på! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn er Aysha også. Hun kommer med beinet sitt, og lager rare snorkelyder :D Hun er så innmari søt! Oscar derimot legger benet sitt foran meg fordi han vil at jeg skal kaste det. Egentlig legger han alt foran meg sokker, ball, bein, fjernkontroll, ja ALT. Man er da ikke retriever for ingenting :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter det fikk Bianca en gammel sko som hun kunne ha i munnen når det kom gjester på besøk! :D

Det fungerte fint nesten helt frem til hun døde av leverkreft bare 5 år gammel...

Men jeg har fremdeles ikke glemt synet av Bianca og kattungen, nå så mange år etter hun ble borte, er jo dette et kostelig minne å ha da! :o

Stakkars :o

Haha, lo litt for meg selv her. ser det for meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...