Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har en som er veldig glad i å vise fram beinet sitt


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Diesel finner ofte fram beinet sitt og legger det oppi sofaen ved siden av meg. Han tygger ofte på beinet oppå puffen, ved siden av katten.

Nå står han å hopper og spretter rundt det, mens han ser på katten :P

Hvorfor gjør han dette?

Er han bare stolt over at han har et bein, vil han vise det fram, eller vil han leke??

Noen ganger er det ekstremt irriterende at han gang på gang legger det slimete beinet oppi sofaen, mens andre ganger er han veldig søt der han hopper rundt det :P

Skrevet

Hæ? skjønner ikke hva du snakker om :P

Heldigvis tar ikke gjestene det så tungt.. kremt.. jeg har sjeldent gjester når jeg tenker meg om?? kanskje jeg bør vurdere å skifte ut min snart 30kg spretne belger med en 2kg chihuahua?? <_<

Jeg syns det er litt søtt og jeg da, når han kommer løpende med godbeinet. Samboeren derimot, syns ikke det er så kult å finne et klissete bein bak puta når han skal legge seg. haha.

Skrevet

Tulla gjør også det innimellom. Synes det er flott, jeg! Tyder i alle fall på at hun ikke har noe behov for å forsvare det ovenfor meg eller gjester. :) Aynï er nok litt for liten, rent fysisk, til å komme med noe bein, men hun bryr seg ikke om at jeg hjelper til å holde det for henne når hun tygger på det. Jeg bruker å gjøre det rent "treningsmessig"; å holde beinet hunden tygger på, for å forebygge forsvar av det.

Edit: Ja, og så er det litt ekkelt med slimete bein.. Men hvis man hjelper til kan man jo holde beinet et sted det er okei at det blir litt slimete. Tulla har eget teppe i sofaen, så da holder jeg det der. I tillegg kjøper jeg stort sett bøffelhudbein (de hvite, ikke de vanlige), fordi de setter mindre merker på stoff (har stoffsofa).

Skrevet

Begge mine elsker å vise fram ting, spesielt når vi har gjester og egentlig generelt bare når det kommer folk hjem. Sjarmerende og søtt ja, men innimellom kan det være litt irriterende når de bestemt dytter en leke/et bein langt oppi bakenden på meg *flir*

Skrevet

Bianca, Schæfer nr. 2, hos oss, ble så glad hvergang vi fikk besøk at da måtte hun simpelthen finne en sko og vise frem.

Vi prøvde å få slutt på dette da vi syntes det ble for mye stri, men det ville ikke Bianca finne seg i! :D

Først så hun seg omkring etter noe hun kunne bære på, da hun ikke fant noe annet enn bakparten på en lubben kattunge som stakk ut fra "døren" i katteesken, tok hun tak der, og slepte en forskrekket, hylende kattunge langt ut på gulvet før det gikk opp for henne hva hun hadde gjort! Da skal jeg si hun ble forskrekket og ikke så lite flau! Hun spyttet kattungen forsiktig ut på gulvet igjen, og kunne hun snakke så er jeg overbevist om at hun hadde sagt unnskyld lufteturen! :o

Og en meget fornærmet kattepus stolpret på små ben tilbake til esken sin igjen! :frantics:

Etter det fikk Bianca en gammel sko som hun kunne ha i munnen når det kom gjester på besøk! ;)

Det fungerte fint nesten helt frem til hun døde av leverkreft bare 5 år gammel...

Men jeg har fremdeles ikke glemt synet av Bianca og kattungen, nå så mange år etter hun ble borte, er jo dette et kostelig minne å ha da! :|

Skrevet
Hæ? skjønner ikke hva du snakker om :frantics:

Heldigvis tar ikke gjestene det så tungt.. kremt.. jeg har sjeldent gjester når jeg tenker meg om?? kanskje jeg bør vurdere å skifte ut min snart 30kg spretne belger med en 2kg chihuahua?? <_<

Jeg syns det er litt søtt og jeg da, når han kommer løpende med godbeinet. Samboeren derimot, syns ikke det er så kult å finne et klissete bein bak puta når han skal legge seg. haha.

Trur ikke det hjelper så mye <_< veninna mi har en chi, og han gjør akkurat det samme, uansett hvor han er... ja, han hopper opp i sofaen...

*kniser*

Skrevet

haha, teddy elsker og vise frem benet sitt, og han deler gjerne med seg om vi tilfeldigvis har gjester.

Betty derimot vil helst ha benet for seg selv, så hun legger seg fint i kurven sin og tygger. Men blir hun ekstra glad, samler hun sammen en haug med kongler som hun skal vise meg.. rare dyret :D

Skrevet

Og jeg har aldri tyggeben eller andre såkalte godsaker til min Cairn dersom hun er inne, hun får pent ta det med seg ut!

Det bare ender med rabalder da det lille (u)vesenet skal passe godsakene så kattene ikke tar det fra henne! :o

Hun skjønner visst ikke at kattene er ikke det minste interessert i disse harde tingene hun spiser på! :D

Skrevet

Akkurat sånn er Aysha også. Hun kommer med beinet sitt, og lager rare snorkelyder :D Hun er så innmari søt! Oscar derimot legger benet sitt foran meg fordi han vil at jeg skal kaste det. Egentlig legger han alt foran meg sokker, ball, bein, fjernkontroll, ja ALT. Man er da ikke retriever for ingenting :o

Skrevet
Etter det fikk Bianca en gammel sko som hun kunne ha i munnen når det kom gjester på besøk! :D

Det fungerte fint nesten helt frem til hun døde av leverkreft bare 5 år gammel...

Men jeg har fremdeles ikke glemt synet av Bianca og kattungen, nå så mange år etter hun ble borte, er jo dette et kostelig minne å ha da! :o

Stakkars :o

Haha, lo litt for meg selv her. ser det for meg ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...